1 Mosebok 32:13
«Men du har sagt: Sannelig, jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
«Men du har sagt: Sannelig, jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
Han ble der den samme natten, og av det som han hadde for hånden tok han en gave til broren sin Esau:
Du har jo sagt: Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.»
Og han overnattet der den natten. Og han tok av det han hadde for hånden, en gave til sin bror Esau:
'Men du sa: 'Jeg vil være trofast mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av sin mengde.'
Og han ble der den natten, og tok av det som kom til hans hånd en gave til sin bror Esau;
Og han overnattet der samme natt; og tok av det som kom til hans hånd, en gave til Esau sin bror.
Han ble der den natten og tok av det han hadde, som en gave til sin bror Esau.
Du sa jo: 'Jeg vil gjøre vel mot deg og gjøre din ætt tallrik som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.'
Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:
Den samme natten nattet han der, og han tok med seg en gave til Esau, sin bror, av alt han hadde.
Han overnattet der den natten, og tok av det han hadde og ga en gave til sin bror Esau:
Du har jo sagt at du vil gjøre godt mot meg og at mine etterkommere skal bli som havets sand, som ikke kan telles på grunn av mengden.»
But you said, 'Surely I will treat you well and make your descendants as numerous as the sand of the sea, which cannot be counted.'
Men du sa: Jeg vil visselig gjøre vel mot deg og gjøre dine etterkommere tallrike som havets sand, som ikke kan telles for sin mengde.
Saa blev han der samme Nat og tog af det, han havde ved Haanden, til en Skjenk til sin Broder Esau:
And he lodd there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
Og han ble der den natten, og tok ut av det han hadde med seg en gave til Esau, sin bror.
And he lodged there that same night; and took of what came to his hand a present for Esau his brother;
And he lodged there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
Han ble der den natten og tok av det han hadde med seg, en gave til Esau, sin bror:
Så ble han der den natten og tok fra det han hadde med seg, en gave til sin bror Esau:
Han overnattet der den natten, og tok det han hadde med seg som en gave til Esau, sin bror.
Så oppholdt han seg der den natten, og han tok ut gaver til sin bror Esau fra alt han eide,
And he taried there that same nyghte and toke of that which came to hande a preasent vnto Esau his brother:
And there he taried that night, and toke of soch as came to hande, a present vnto his brother Esau,
And he taryed there the same night, and tooke of that which came to had, a present for Esau his brother:
And he taryed there that same nyght, and toke of that whiche came to hande, a present for Esau his brother:
¶ And he lodged there that same night; and took of that which came to his hand a present for Esau his brother;
He lodged there that night, and took from that which he had with him, a present for Esau, his brother:
And he lodgeth there during that night, and taketh from that which is coming into his hand, a present for Esau his brother:
And he lodged there that night, and took of that which he had with him a present for Esau his brother:
And he lodged there that night, and took of that which he had with him a present for Esau his brother:
Then he put up his tent there for the night; and from among his goods he took, as an offering for his brother Esau,
He lodged there that night, and took from that which he had with him, a present for Esau, his brother:
Jacob stayed there that night. Then he sent as a gift to his brother Esau
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16tretti diegivende kameler med ungene deres, førti kyr og ti okser, tjue eselhopper og ti eselfoler.
17Han overlot dem flokk for flokk til tjenerne sine og sa til dem: «Gå i forveien, og la det være mellomrom mellom flokk og flokk.»
18Han bød den første og sa: «Når Esau, broren min, møter deg og spør: Hvem hører du til? Hvor skal du? Og hvem eier disse som går foran deg?»
19«da skal du svare: Det er en gave fra din tjener Jakob, sendt til min herre Esau. Og se, han kommer selv etter oss.»
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
21«Dere skal også si: Se, din tjener Jakob er selv etter oss.» For han sa: «Jeg vil blidgjøre ham med gaven som går foran meg; siden skal jeg møte ham ansikt til ansikt, kanskje vil han ta imot meg.»
22Gaven gikk da i forveien for ham, men selv ble han i leiren den natten.
23Samme natt sto han opp, tok sine to koner, sine to trellkvinner og sine elleve barn og gikk over vadestedet ved Jabbok.
14Han ble der den natten. Av det han hadde for hånden, tok han ut en gave til Esau, broren sin.
8Han sa: Hva vil du med alle disse flokkene jeg møtte? Han svarte: For at jeg skal finne velvilje i min herres øyne.
9Esau sa: Jeg har nok, min bror. La det du har, være ditt.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som en ser Guds ansikt, og du har tatt vennlig imot meg.
11Ta nå imot gaven min som er brakt til deg, for Gud har vært nådig mot meg, og jeg har alt. Han ba så inntrengende at han tok imot den.
3Da Jakob så dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanaim.
4Jakob sendte budbærere foran seg til Esau, broren sin, til Se’ir i Edoms land.
11Han kom til et sted og overnattet der, for solen var gått ned. Han tok noen av steinene på stedet, la dem under hodet og la seg til å sove der.
7Sendebudene kom tilbake til Jakob og sa: «Vi kom til din bror Esau, og han er også på vei for å møte deg, med fire hundre mann.»
8Da ble Jakob svært redd og engstelig. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to leirer.
11«Jeg er for liten til all den godhet og trofasthet du har vist din tjener. For med staven min gikk jeg over denne Jordan, og nå er jeg blitt til to leirer.»
12«Redd meg, vær så snill, fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd ham, at han skal komme og slå i hjel både mor og barn.»
17Så gav hun den velsmakende maten og brødet hun hadde laget, i hendene på Jakob, sin sønn.
18Han drev av sted all buskapen sin og alt godset han hadde skaffet seg, buskapen han hadde vunnet i Paddan-Aram, for å dra til Isak, sin far, til landet Kanaan.
3Selv gikk han foran dem og bøyde seg til jorden sju ganger, til han kom nær broren sin.
30Det lille du hadde før jeg kom, har vokst sterkt, og Herren har velsignet deg for min skyld. Men nå – når skal jeg også sørge for mitt eget hus?
31Han sa: Hva skal jeg gi deg? Jakob svarte: Du skal ikke gi meg noe. Hvis du gjør dette for meg, vil jeg igjen gjete og vokte flokken din:
15Rebekka tok Esaus, sin eldste sønns, høytidsklær som hun hadde hjemme, og hun kledde Jakob, sin yngste sønn, i dem.
54Så bar Jakob fram et slaktoffer på fjellet og innbød sine slektninger til å spise. De spiste og ble natten over på fjellet.
5Han løftet blikket og så kvinnene og barna og sa: Hvem er det du har her? Han svarte: Barna som Gud i sin nåde har gitt din tjener.
53Tjeneren tok fram sølv- og gullgjenstander og klær og ga dem til Rebekka; også kostelige gaver ga han til broren og moren hennes.
54Så spiste og drakk han og mennene som var med ham, og de overnattet. Da de sto opp om morgenen, sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
15Esau sa: Da skal jeg i det minste la noen av folkene som er med meg, bli hos deg. Han svarte: Hvorfor det? La meg bare finne velvilje i min herres øyne.
16Så vendte Esau samme dag tilbake på veien til Se’ir.
15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
1Jakob løftet blikket og så – se, Esau kom, og med ham fire hundre menn. Da delte han barna mellom Lea og Rakel og de to trellkvinnene.
35Men han sa: Din bror kom med svik og tok din velsignelse.
30Så snart Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isak, kom Esau, broren hans, hjem fra jakten.
6Esau tok sine koner og sønner og døtre og alle i huset sitt, buskapen sin og alle dyrene og hele sin eiendom som han hadde samlet i landet Kanaan, og dro til et land borte fra Jakob, sin bror.