1 Mosebok 43:21
Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken, våre penger i full vekt. Og vi har nå tatt dem med tilbake.
Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken, våre penger i full vekt. Og vi har nå tatt dem med tilbake.
Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken hans, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake.
Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, der lå hver manns penger i munningen på sekken hans, pengene våre i full vekt. Nå har vi tatt dem med tilbake.
Og det skjedde da vi kom til herberget og åpnet våre sekker, se, da lå hver manns penger i åpningen på hans sekk, våre penger i full vekt. Og vi har brakt dem tilbake med oss.
Men da vi kom til leiren og åpnet sekkene våre, fant vi pengene til hver mann i munningen av hans sekk, pengene våre i full vekt. Så vi har brakt dem tilbake med oss.
og det skjedde da vi kom til vertshuset at vi åpnet våre sekker, og se, hver manns penger var i munnen på hans sekk, våre penger med full vekt; og vi har brakt dem tilbake i vår hånd.
Og det skjedde, da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var i munnen på sekken hans; våre penger var i full vekt, og vi har brakt det med oss tilbake."
Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mer mat; vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre.
Men da vi kom til hvilestedet og åpnet sekkene våre, fant vi pengene våre – full vekt – på toppen av sekkene. Derfor tar vi dem med tilbake.
Da vi kom til herberget, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var øverst i sekken, pengene våre i full vekt; og vi har brakt dem tilbake.
Da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre og så at hver manns penger lå ved åpningen med full vekt – og vi hadde tatt dem med oss igjen i hånden.
Da vi kom til herberget, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger var øverst i sekken, pengene våre i full vekt; og vi har brakt dem tilbake.
Men da vi kom til åstedet der vi overnattet, åpnet vi sekkene våre, og der var pengene til hver mann – fullvektige i munningen av sekkene våre. Derfor har vi brakt dem tilbake.
But when we reached our lodging place and opened our sacks, there was each man's silver in the mouth of his sack, the exact weight. So we have brought it back with us.
Da vi kom til vårt herberge, åpnet vi sekkene våre, og der var hver manns sølv på toppen av sekken, i sin fulle vekt. Så vi har brakt det tilbake med oss.
Og vi have taget andre Penge ned med os, til at kjøbe Spise for; vi vide ikke, hvo der lagde vore Penge i vore Poser.
And it came to pass, when we came to the inn, that we opened our sacks, and, behold, every man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight: and we have brought it again in our hand.
men da vi kom til vertshuset, åpnet vi sekkene våre, og se, hver manns penger lå i munnen på sekken, våre penger i full vekt, og vi har tatt dem med tilbake i hånden.
And it came to pass, when we reached the inn, that we opened our sacks, and behold, every man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight: and we have brought it again with us.
And it came to pass, when we came to the inn, that we opened our sacks, and, behold, every man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight: and we have brought it again in our hand.
Da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, fant vi hver manns penger i sekkens åpning, våre penger i full vekt. Vi har tatt dem med tilbake i hånden vår.
Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, fant vi pengene i full vekt i hver sin sekk, og vi tok dem med tilbake.
Da vi kom til hvilestedet, åpnet vi sekkene, og da var alles penger i sekkens åpning, noe som vi nå har tatt med tilbake.
Vi har også med oss mer penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i våre sekker.
and as we came to an Inne and opened oure sackes: beholde euery mannes money was in his sacke with full weghte: But we haue broght it agene with us
and whan we came in the Inne, and opened oure sackes, beholde, euery mans money was in his sack mouth with full weight: therfore haue we brought it with vs agayne,
And as wee came to an ynne and opened our sackes, behold, euery mans money was in his sackes mouth, euen our money in full weight, but we haue brought it againe in our handes.
And as we came to an Inne, we opened our sackes, and behold, euery mans money was in the mouth of his sacke, euen our money in ful wayght, and we haue brought it againe in our hande.
And it came to pass, when we came to the inn, that we opened our sacks, and, behold, [every] man's money [was] in the mouth of his sack, our money in full weight: and we have brought it again in our hand.
and it happened, when we came to the lodging-place, that we opened our sacks, and, behold, every man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight. We have brought it again in our hand.
and it cometh to pass, when we have come in unto the lodging-place, and open our bags, that lo, each one's money `is' in the mouth of his bag, our money in its weight, and we bring it back in our hand;
and it came to pass, when we came to the lodging-place, that we opened our sacks, and, behold, every man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight: and we have brought it again in our hand.
and it came to pass, when we came to the lodging-place, that we opened our sacks, and, behold, every man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight: and we have brought it again in our hand.
As well as more money, with which to get food: we have no idea who put our money in our bags.
When we came to the lodging place, we opened our sacks, and behold, each man's money was in the mouth of his sack, our money in full weight. We have brought it back in our hand.
But when we came to the place where we spent the night, we opened our sacks and each of us found his money– the full amount– in the mouth of his sack. So we have returned it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
23Han sa: Fred være med dere! Vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene deres; pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.
24Mannen førte dem inn i Josefs hus, ga dem vann, og de fikk vaske føttene sine. Og han ga fôr til eslene deres.
25Josef gav ordre om å fylle sekkene deres med korn, legge sølvpengene deres, hver i sin sekk, og gi dem niste til reisen. Slik ble det gjort med dem.
26Så lastet de kornet sitt på eslene sine og dro derfra.
27Da den ene åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i åpningen av sekken.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil de finne noe å anklage oss for, kaste seg over oss og ta oss til slaver – og eslene våre.
19De gikk bort til mannen som hadde ansvaret for Josefs hus, og de talte med ham ved inngangen til huset.
20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
12Ta også dobbelt så mye penger med dere, og gi tilbake pengene som ble lagt tilbake i åpningen på sekkene deres; kanskje det var en feil.
13Ta med dere broren deres også, og bryt opp og reis tilbake til mannen.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
1Josef befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg sølvpengene til hver i åpningen på sekkene deres.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.
11Da skyndte de seg, senket hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
14Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i faraos hus.
15Da pengene tok slutt i Egypt og i Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øyne? For pengene er borte.»
2Da de hadde spist opp kornet de hadde tatt med fra Egypt, sa faren deres til dem: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
4Hvis du lar vår bror bli med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
18Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
10Hadde vi ikke drøyd, kunne vi nå ha vært tilbake for annen gang.
15Blir vi ikke regnet som fremmede for ham? For han har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.