1 Mosebok 44:8
Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Pengene vi fant i munningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene som vi fant øverst i sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, returnerte vi til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din Herres hus?
Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene vi fant i sekken, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da ta sølv eller gull fra ditt hus?
Se, de pengene vi fant øverst i sekkene våre, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, de pengene som vi fant øverst i sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
De pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, har vi selv brakt tilbake til deg fra Kana'ans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
"Look, we even brought back to you from the land of Canaan the silver we found in the mouths of our sacks. Why would we steal silver or gold from your master's house?
Se, vi brakte tilbake til deg fra Kanaans land de pengene vi fant øverst i sekkene våre; hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
See, de Penge, som vi fandt oven i vore Poser, have vi ført til dig igjen af Canaans Land; hvorledes skulde vi da stjæle af din Herres Huus, Sølv eller Guld?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again unto thee out of the land of Canaan: how then should we steal out of thy lord's house silver or gold?
Se, pengene som vi fant i sekkenes munning, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvorfor skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought back to you from the land of Canaan: how then should we steal silver or gold from your lord's house?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again unto thee out of the land of Canaan: how then should we steal out of thy lord's house silver or gold?
Se, de pengene vi fant i sekkene våre, har vi tatt med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Pengene vi fant i munnen av sekkene våre tok vi da med oss tilbake fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene som vi fant i munningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kunne vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
Se, pengene som var i munnen på sekkene våre, ga vi tilbake til deg da vi kom fra Kanaan. Hvordan kunne vi da ta sølv eller gull fra din herres hus?
Beholde the money which we founde in oure sackes mouthes we brought agayne vnto the out of the lande of Canaa: how then shulde we steale out of my LORdes house ether syluer or golde?
Beholde, the money that we foude in oure sackes mouthes, that brought we vnto the agayne, out of the lande of Canaan: how shulde we then haue stollen either syluer or golde out of thy lordes house?
Behold, the money which we found in our sackes mouthes, wee brought againe to thee out of the land of Canaan: how then should we steale out of thy lordes house siluer or golde?
Beholde the money which we founde in our sackes mouthes, we brought agayne vnto thee, out of the land of Chanaan: howe then shoulde we steale out of thy Lordes house eyther siluer or golde?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again unto thee out of the land of Canaan: how then should we steal out of thy lord's house silver or gold?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again to you out of the land of Canaan. How then should we steal silver or gold out of your lord's house?
lo, the money which we found in the mouth of our bags we brought back unto thee from the land of Canaan, and how do we steal from the house of thy lord silver or gold?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again unto thee out of the land of Canaan: how then should we steal out of thy lord's house silver or gold?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again unto thee out of the land of Canaan: how then should we steal out of thy lord's house silver or gold?
See, the money which was in the mouth of our bags we gave back to you when we came again from Canaan: how then might we take silver or gold from your lord's house?
Behold, the money, which we found in our sacks' mouths, we brought again to you out of the land of Canaan. How then should we steal silver or gold out of your lord's house?
Look, the money that we found in the mouths of our sacks we brought back to you from the land of Canaan. Why then would we steal silver or gold from your master’s house?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken, våre penger i full vekt. Og vi har nå tatt dem med tilbake.
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
23Han sa: Fred være med dere! Vær ikke redde. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene deres; pengene deres kom til meg. Så førte han Simeon ut til dem.
9Den av dine tjenere som det blir funnet hos, skal dø; og vi andre skal være min herres slaver.
10Han sa: Ja vel, som dere har sagt: Den det blir funnet hos, skal være min slave; men dere andre skal gå fri.
11Da skyndte de seg, senket hver sin sekk til jorden og åpnet hver sin sekk.
1Josef befalte sin husholder og sa: Fyll mennenes sekker med korn, så mye de kan bære, og legg sølvpengene til hver i åpningen på sekkene deres.
2Og mitt beger, sølvbegeret, skal du legge i åpningen av sekken til den yngste, sammen med betalingen for kornet hans. Husholderen gjorde som Josef hadde sagt.
27Da den ene åpnet sekken sin for å gi fôr til eselet sitt på herberget, fikk han se pengene sine; se, de lå i åpningen av sekken.
28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
31Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
35Da de tømte sekkene sine, se, da lå hver manns pengepung i sekken hans. Da både de og faren deres så pengepungene, ble de redde.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil de finne noe å anklage oss for, kaste seg over oss og ta oss til slaver – og eslene våre.
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.
17Men han sa: Det være langt fra meg å gjøre dette! Mannen som begeret ble funnet hos, han skal være min slave. Dere andre kan dra opp i fred til deres far.
18Da trådte Juda fram og sa: Hør, min herre! La din tjener få tale et ord i min herres øre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.
12Ta også dobbelt så mye penger med dere, og gi tilbake pengene som ble lagt tilbake i åpningen på sekkene deres; kanskje det var en feil.
18Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
23Du sa til dine tjenere: Dersom deres yngste bror ikke kommer ned sammen med dere, skal dere ikke lenger få se mitt ansikt.
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham tilbake til deg, skal jeg bære skylden for min far alle mine dager.
25Josef gav ordre om å fylle sekkene deres med korn, legge sølvpengene deres, hver i sin sekk, og gi dem niste til reisen. Slik ble det gjort med dem.
15Blir vi ikke regnet som fremmede for ham? For han har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.
16Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
14Josef samlet inn alle pengene som fantes i Egypt og i Kanaan for kornet de kjøpte, og Josef førte pengene inn i faraos hus.
15Mennene tok med seg gaven, og de tok dobbelt så mye penger i hendene og Benjamin. De brøt opp, dro ned til Egypt og trådte fram for Josef.