Jeremia 3:16
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste». Den skal ikke komme opp i hjertet, de skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lages på nytt.
Og det skal skje når dere blir mange og øker i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktkiste. Den skal ikke komme dem i hu, de skal ikke huske den, de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir mange og fruktbare i landet i de dagene, sier Herren, skal de ikke lenger si: «Herrens paktkiste.» Den skal ikke lenger komme opp i hjertet; man skal ikke huske den, ikke savne den, og den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og har vokst i landet, i de dagene, sier HERREN, skal de ikke lenger si: HERRENs paktsark! Den skal ikke komme dem i tanke, og de skal ikke huske den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget igjen.
Når dere blir tallrike og vokser i landet, skal de ikke lenger si: "Herrens pakt." Det skal ikke komme opp i tankene deres, og de skal ikke huske på det eller lage noe nytt.
Og det skal skje, når dere øker og vokser i landet i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Herrens paktsark; verken skal den komme i tanke, verken skal de huske den; verken skal de besøke den; heller ikke skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere har blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si: Pakten med Herren; det skal ikke komme på tale; de skal ikke huske det; det skal ikke skje mer.
Når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke mer si: Herrens paktsark, og ikke mer komme til minne; de skal heller ikke søke den, ja, det skal ikke skje mer.
Når dere blir tallrike og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si: Herrens paktkiste! Det skal ikke komme på hjertet, ingen skal minnes den eller savne den, og den skal ikke lages mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og det skal skje, når dere blir tallrike og øker i landet, at de i de dager, sier HERREN, ikke lenger skal omtale 'HERRENS paktark'. Den skal ikke komme til sinnet, ikke bli minnet på, ikke besøkt – slike handlinger skal ikke finne sted mer.
Og det skal skje, når dere er blitt mange og økt i landet, i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si, Herrens paktsark; hverken skal den komme i tankene; ikke heller skal de huske den; eller besøke den; ikke heller skal det gjøres mer.
Og når dere har blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal de ikke lenger si 'Herrens paktsark'. Det skal ikke komme opp i tankene, de skal ikke huske det, de skal ikke savne det, og det skal ikke lages igjen.
And when you have multiplied and increased in the land in those days,' declares the LORD, 'people will no longer say, “The ark of the covenant of the LORD.” It will not come to mind or be remembered, nor will it be missed or made again.
Og når dere øker og blir tallrike i landet i de dager, sier Herren, skal ingen lenger si: 'Herrens paktsark.' Den skal verken komme i tankene eller nevnes, helles frem. Den skal ikke lenger bli laget.
Og det skal skee, naar I ere blevne mange, og ere blevne frugtbare i Landet i de samme Dage, siger Herren, (da) skulle de ikke sige ydermere: Herrens Pagtes Ark, og den skal ikke (mere) opkomme i (Nogens) Hjerte; og de skulle ikke (mere) komme den ihu og ikke søge den, ja, det skal ikke skee ydermere.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Og det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, de skal ikke mer si: Herrens paktark; det skal ikke engang komme til sinnet, de skal ikke huske det; de skal ikke besøke det; det skal ikke gjøres mer.
And it shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says the LORD, they shall no longer say, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done anymore.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Det skal skje, når dere blir mange og øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke mer vil si: Herrens paktsark; den vil ikke komme til tanke; de vil ikke huske den; de vil ikke savne den; den vil ikke bli laget mer.
Og det skal skje, når dere blir mange og fruktbare i landet, i de dager, sier Herren: De skal ikke mer si: 'Herrens paktsark,' og det skal ikke lenger komme opp i sinn, og de skal ikke minnes den, og de skal ikke se etter den, og den skal ikke lages igjen.
Og det skal skje, når dere er forøket og vokst til i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger skal si, Herrens paktsark; verken skal den komme i tankene; verken skal de huske den; verken skal de savne den; verken skal den gjøres mer.
Og det skal skje, når deres antall øker i landet, i de dager, sier Herren, at de ikke lenger vil si: Herrens paktkiste; den vil ikke komme i deres tanker, de vil ikke huske den, eller savne den, og den vil ikke bli laget igjen.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit it; neither shall that be done any more.
Morouer, when ye be increased and multiplied in the londe, then (saieth the LORDE) there shall nomore boost be made of the arke of the LORDES Testament: No man shall thinke vpon it, nether shall eny man make mencion of it: for from thence forth it shall nether be visited, ner honoured with giftes.
Moreouer, when yee be increased and multiplied in the land, in those daies, saieth the Lorde, they shall say no more, The Arke of the couenant of the Lorde: for it shall come no more to minde, neither shall they remember it, neither shal they visite it, for that shalbe no more done.
Moreouer, when ye be encreased and multiplied in the lande, then saith the Lorde, there shall no more boast be made of the arke of the Lordes testament: No man shall thinke vpon it, neither shall any man make mention of it: for from thencefoorth it shall neither be visited, neither shall such thyng be done any more.
And it shall come to pass, when ye be multiplied and increased in the land, in those days, saith the LORD, they shall say no more, The ark of the covenant of the LORD: neither shall it come to mind: neither shall they remember it; neither shall they visit [it]; neither shall [that] be done any more.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days, says Yahweh, they shall say no more, The ark of the covenant of Yahweh; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it hath come to pass, when ye are multiplied, And have been fruitful in the land, In those days -- an affirmation of Jehovah, They say not any more, `The ark of the covenant of Jehovah,' Nor doth it go up on the heart, Nor do they remember concerning it, Nor do they inspect, nor is it made again.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it shall come to pass, when ye are multiplied and increased in the land, in those days, saith Jehovah, they shall say no more, The ark of the covenant of Jehovah; neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
And it will come about, when your numbers are increased in the land, in those days, says the Lord, that they will no longer say, The ark of the agreement of the Lord: it will not come into their minds, they will not have any memory of it, or be conscious of the loss of it, and it will not be made again.
It shall come to pass, when you are multiplied and increased in the land, in those days," says Yahweh, "they shall say no more, 'The ark of the covenant of Yahweh!' neither shall it come to mind; neither shall they remember it; neither shall they miss it; neither shall it be made any more.
In those days, your population will greatly increase in the land. At that time,” says the LORD,“people will no longer talk about having the ark that contains the LORD’s covenant with us. They will not call it to mind, remember it, or miss it. No, that will not be done any more!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger gå etter stivnakketheten i sitt onde hjerte.
18I de dagene skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg ga deres fedre i arv.
13Derfor kaster jeg dere bort fra dette landet til et land dere og fedrene deres ikke har kjent. Der skal dere tjene andre guder dag og natt, og jeg vil ikke gi dere nåde.
14Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.»
33Men dette er den pakten jeg vil slutte med Israels hus etter de dagene, sier Herren: Jeg legger min lov i deres indre og skriver den på hjertene deres. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver og en sin neste og hver og en sin bror, og si: Kjenn Herren! For alle skal kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres skyld og ikke lenger huske synden deres.
16Det skal ikke lenger være for Israels hus en tillit som minner om skyld når de vender seg til dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren Gud.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra Egypt.
3De ga folket denne ordren: Når dere ser paktens ark, Herren deres Guds, og prestene, levittene, bære den, da skal dere bryte opp fra stedet deres og følge etter den.
15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og forstand.
11Men nå er jeg ikke mot denne rest av folket som i de første dagene, sier Herren over hærskarene.
4Jeg vil reise opp hyrder for dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger være redde eller skremte, og ingen skal mangle, sier Herren.
5De skal spørre etter veien til Sion, vende ansiktet dit: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke blir glemt.
31Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og Judas hus.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
11Da skal du si til dem: «Fordi fedrene deres forlot meg, sier Herren. De gikk etter andre guder, tjente dem og bøyde seg for dem; meg forlot de, og min lov holdt de ikke.»
24Dersom dere virkelig hører på meg, sier Herren, så dere ikke bærer byrder inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig ved å la være å gjøre noe arbeid på den,
18Men også i de dagene, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.
19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
18Tenk ikke på det som hendte før, gi ikke akt på det som var i gamle dager.
6Med småfeet og storfeet sitt går de for å søke Herren, men de finner ham ikke; han har trukket seg bort fra dem.
36Hvis disse ordningene viker bort fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt alle dager.
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt over Israels hus og over Judas hus.
10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
12Så sier Herren, hærskarenes Gud: I dette stedet, som er øde, uten mennesker og uten dyr, og i alle byene, skal det igjen være beitemarker der gjetere lar småfeet hvile.
8Jeg vil ikke mer la Israels fot vike fra den jorden jeg har gitt fedrene deres, bare de nøye passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, etter hele loven, forskriftene og rettsreglene jeg gav gjennom Moses.»
34Til denne dag gjør de som før. De frykter ikke Herren og handler ikke etter sine forskrifter og sin rett, etter loven og budet som Herren bød Jakobs sønner, han som gav navnet Israel.
26Også levittene skal derfor ikke lenger bære tabernaklet og alle dets redskaper til tjenesten.
9ikke som den pakten jeg gjorde med fedrene deres den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av landet Egypt. For de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10Dette er den pakt jeg vil slutte med Israels hus etter disse dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk,
16Herrens ansikt har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. Prestene fikk ingen ære, de gamle ble ikke vist nåde.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
4For lenge skal israelittene måtte være uten konge og fyrste, uten offer og steinstøtte, uten efod og husguder.
5Siden skal israelittene vende om og søke Herren sin Gud og David, sin konge. De skal skjelve når de kommer til Herren og hans godhet i de siste dager.
3Den dagen Herren gir deg ro fra din smerte og uro og fra den harde slavetjenesten som ble pålagt deg,
9Den dagen, sier Herren, skal kongens og fyrstenes hjerte svikte. Prestene skal bli forferdet, og profetene skal bli slått av undring.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
17Derfra vil jeg gi henne hennes vingårder, og Akor-dalen gjør jeg til håpets port. Der skal hun synge som i ungdommens dager, som den dagen hun gikk opp fra Egypt.
8På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal jeg bryte hans åk av din nakke og rive over dine bånd. De skal ikke lenger være treller for fremmede.
32Det som stiger opp i tankene deres, skal ikke skje: at dere sier: «Vi vil bli som folkene, som slektene i landene, og tjene tre og stein.»
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
3Han sa til levittene som underviste hele Israel og var helliget for Herren: Sett paktkisten i templet som Salomo, sønn av David, konge i Israel, bygde. Den skal ikke lenger bæres på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.
27Israels sønner spurte Herren – og Guds paktkiste sto der i de dagene –
33Når dette folket eller en profet eller en prest spør deg: Hva er Herrens byrde?, da skal du si til dem: Hva for en byrde? Jeg vil kaste dere fra meg, sier Herren.
36Men uttrykket Herrens byrde skal dere ikke nevne mer. For ordet blir en byrde for enhver, og dere forvrenger den levende Guds, Herren, hærskarenes Guds, ord, vår Gud.
32Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da en ikke lenger skal si Tofet og Hinnom-dalen, men Drapsdalen. I Tofet skal de begrave fordi det ikke er plass.