Jeremia 42:20
For dere har bedratt dere selv. Dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: ‘Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, skal du gjøre kjent for oss, og vi skal gjøre det.’
For dere har bedratt dere selv. Dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: ‘Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, skal du gjøre kjent for oss, og vi skal gjøre det.’
For dere var falske i hjertet da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, det skal du gjøre kjent for oss, og vi vil gjøre det.
For dere har bedratt dere selv. Dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: «Be for oss til Herren vår Gud, og alt det Herren vår Gud sier, skal du fortelle oss, og det vil vi gjøre.»
For dere bedro dere selv da dere sendte meg til HERREN deres Gud og sa: Be til HERREN vår Gud for oss, og alt det HERREN vår Gud sier, forkynn oss det, og vi vil gjøre det.
For dere har forført dere selv når dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: Be til Herren vår Gud for oss. Alt Herren, vår Gud, har sagt, skal vi gjøre.
For dere handlet forræderisk i hjertene deres da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: «Be for oss til Herren vår Gud; alt som Herren vår Gud skal si, det skal du fortelle oss, og vi vil gjøre det.»
For dere har lurt dere selv i hjertene deres når dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud; og hva enn Herren vår Gud sier, må dere gjøre.
Dere har virkelig villedet dere selv da dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og gi oss beskjed om alt hva Herren vår Gud sier, så vi kan gjøre det.
For dere har bedratt dere selv, dere har sendt meg til Herren deres Gud og sagt: 'Be for oss til Herren vår Gud, og alt Herren vår Gud sier til oss, det skal vi gjøre.'
For dere var falske i hjertene deres da dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud; og slik Herren vår Gud sier, slik skal vi gjøre.
«For dere var troløse i deres hjerter da dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren, vår Gud, og la oss få høre alt Herren, vår Gud, måtte si, så vi kan handle etter det.'»
For dere var falske i hjertene deres da dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud; og slik Herren vår Gud sier, slik skal vi gjøre.
For dere har bedratt deres egne sjeler når dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud, og alt som Herren vår Gud sier, fortell oss, så vil vi gjøre det.'
For you have deceived yourselves when you sent me to the LORD your God, saying, 'Pray to the LORD our God for us, and whatever the LORD our God says, tell us and we will do it.'
Dere har selv forført dere, for dere sendte meg til Herren, deres Gud, og sa: 'Be for oss til Herren, vår Gud, og alt det Herren, vår Gud, sier, så vil vi gjøre det.'
Visseligen have I faret vild i eders Sjæle, thi I sendte mig til Herren vor Gud, sigende: Bed for os til Herren vor Gud, og giv os saa tilkjende efter alt det, som Herren vor Gud siger, saa ville vi gjøre det.
For ye dissembled in your hearts, when ye sent me unto the LORD your God, saying, Pray for us unto the LORD our God; and according unto all that the LORD our God shall say, so declare unto us, and we will do it.
For dere har bedratt deres egne hjerter, da dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: 'Be for oss til Herren vår Gud, og kunngjør for oss alt som Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det.'
For you dissembled in your hearts, when you sent me to the LORD your God, saying, Pray for us to the LORD our God; and according to all that the LORD our God shall say, so declare to us, and we will do it.
For ye dissembled in your hearts, when ye sent me unto the LORD your God, saying, Pray for us unto the LORD our God; and according unto all that the LORD our God shall say, so declare unto us, and we will do it.
For dere har handlet bedragersk mot deres egne sjeler; for dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud; og alt hva Herren vår Gud sier, forkynn det for oss, så skal vi gjøre det:
for dere har vist dere fordervet i deres sjeler, for dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og hva enn Herren vår Gud sier, det skal du fortelle oss, og vi vil gjøre det.
For dere har bedratt deres egne sjeler; for dere sendte meg til Herren deres Gud, og sa: Be for oss til Herren vår Gud; og alt det Herren vår Gud sier, så kunngjør det for oss, og vi vil gjøre det:
For dere har handlet falskt i deres hjerter; for dere sendte meg til Herren deres Gud og sa: Be for oss til Herren vår Gud, og gi oss ord om alt han måtte si, og vi vil gjøre det.
ls shal ye begyle youre selues. For ye sent me vnto the LORDE youre God, and sayde: O praye thou the LORDE oure God for vs: and loke what answere the LORDE oure God geueth the, that bringe vs agayne, ad we shall do thereafter.
Surely ye dissembled in your hearts When ye sent me vnto the Lord your God, saying, Pray for vs vnto the Lorde our God, and declare vnto vs euen according vnto al that the Lord our God shall say, and we will doe it.
For ye haue dissembled with me: for ye sent me vnto the Lorde your God, and sayde, O pray thou the Lorde our God for vs, and loke what aunswere the Lorde our God geueth thee, that bryng vs agayne, and we shall do therafter:
For ye dissembled in your hearts, when ye sent me unto the LORD your God, saying, Pray for us unto the LORD our God; and according unto all that the LORD our God shall say, so declare unto us, and we will do [it].
For you have dealt deceitfully against your own souls; for you sent me to Yahweh your God, saying, Pray for us to Yahweh our God; and according to all that Yahweh our God shall say, so declare to us, and we will do it:
for ye have shewed yourselves perverse in your souls, for ye sent me unto Jehovah your God, saying, Pray for us unto Jehovah our God, and according to all that Jehovah our God saith, so declare to us, and we have done `it';
For ye have dealt deceitfully against your own souls; for ye sent me unto Jehovah your God, saying, Pray for us unto Jehovah our God; and according unto all that Jehovah our God shall say, so declare unto us, and we will do it:
For ye have dealt deceitfully against your own souls; for ye sent me unto Jehovah your God, saying, Pray for us unto Jehovah our God; and according unto all that Jehovah our God shall say, so declare unto us, and we will do it:
For you have been acting with deceit in your hearts; for you sent me to the Lord your God, saying, Make prayer for us to the Lord our God, and give us word of everything he may say, and we will do it.
For you have dealt deceitfully against your own souls; for you sent me to Yahweh your God, saying, Pray for us to Yahweh our God; and according to all that Yahweh our God shall say, so declare to us, and we will do it:
You are making a fatal mistake. For you sent me to the LORD your God and asked me,‘Pray to the LORD our God for us. Tell us what the LORD our God says and we will do it.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Jeg har sagt dere det i dag, men dere har ikke hørt på Herren deres Guds røst eller på alt det han sendte meg til dere med.
9Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for hans ansikt:
2De sa til Jeremia, profeten: «La vårt bønnerop nå fram for deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne resten. For vi er bare få igjen av de mange, som du selv ser.»
3«Må Herren din Gud kunngjøre for oss veien vi skal gå og det vi skal gjøre.»
4Da sa Jeremia, profeten, til dem: «Jeg har hørt. Se, jeg vil be til Herren deres Gud slik dere har sagt. Og hvert ord Herren svarer dere med, skal jeg gjøre kjent for dere; jeg vil ikke holde noe tilbake for dere.»
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg med til oss.
6Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herren vår Guds røst, han som vi sender deg til, for at det skal gå oss godt når vi lyder Herren vår Guds røst.»
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
8Jeg sendte da bud tilbake: «Slikt som du sier, har ikke hendt; det er av ditt eget hjerte du finner på dette.»
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si dette: «Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
19Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
26Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
27Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.
19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
15da hør Herrens ord, Judas rest! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom dere bestemmer dere for å dra til Egypt og drar av sted for å slå dere ned der,
13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg. Vi skal høre det og gjøre det.
28Herren hørte lyden av ordene deres da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av de ordene dette folket har talt til deg; de har talt rett i alt det de har sagt.
13Gjør derfor deres veier og gjerninger gode, og hør på røsten til HERREN deres Gud. Da vil HERREN angre det onde han har talt mot dere.
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt; la oss gjøre det.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
10Og nå vil dere gjøre judæerne og Jerusalems folk til slaver og slavekvinner for dere. Har ikke dere selv også skyld overfor Herren deres Gud?
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det høres i Juda, og si:
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
15Israelittene sa til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss det som er godt i dine øyne, bare frels oss nå i dag!
47og de tar det til hjertet i landet der de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet til dem som førte dem bort, og sier: Vi har syndet og gjort urett, vi har handlet gudløst,
13Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
37og de kommer til seg selv i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i landet der de holdes fanget og sier: Vi har syndet, vi har gjort urett og vi har handlet ondt,
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en følger sitt onde hjertes egenrådighet, så dere ikke vil høre på meg.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
22Og om dere sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud’, er det ikke han hvis offerhauger og altere Hiskia har fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: ‘Bare foran dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem’?»
6For våre fedre har vært troløse og gjort det som er ondt i Herren vår Guds øyne. De forlot ham, vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og vendte ham ryggen.
12Da skal dere kalle på meg; dere skal gå og be til meg, og jeg vil høre dere.
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
3Kong Sidkia sendte Jukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Maasejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be, jeg ber deg, for oss til Herren, vår Gud.»
13De sa til dem: Dere må ikke føre fangene hit. Det vil bare gjøre vår skyld mot Herren større; dere vil legge til våre synder og vår skyld, for vår skyld er allerede stor, og brennende vrede er over Israel.
42Vi har gjort opprør og syndet; du har ikke tilgitt.
22Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: «Vi er svært langt borte fra dere», når dere bor midt iblant oss?
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
3Og Herren har latt det komme og gjort slik han sa, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Derfor har dette hendt dere.
2sa Asarja, sønn av Hosjaja, og Johanan, sønn av Karea, og alle de overmodige mennene til Jeremia: «Løgn taler du! Herren vår Gud har ikke sendt deg med dette budskapet: Dere skal ikke dra til Egypt og slå dere ned der.»