Jobs bok 37:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Du kjenner at klærne dine er varme når han gjør jorden stille i sønnavind.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 6:17 : 17 Når de blir oppvarmet, blir de borte; i heten tørker de ut fra sitt sted.
  • Job 38:31 : 31 Knytter du Sjustjernens bånd, eller løser du Orions lenker?
  • Sal 147:18 : 18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar vinden sin blåse, da strømmer vannet.
  • Luk 12:55 : 55 Og når sørvinden blåser, sier dere: Det blir varmt! Og det skjer.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    9Fra kammeret kommer stormen, og fra nordavinden kulde.

    10Ved Guds ånde blir is til, og vannflaten legges i bånd.

    11Også metter han skyen med fuktighet; han sprer skyen som bærer hans lys.

  • 78%

    14Lytt til dette, Job! Stå stille og legg merke til Guds under.

    15Vet du hvordan Gud legger det over dem og lar lyset fra sin sky bryte fram?

    16Vet du noe om skyenes balanse, de underfulle verk av ham som er fullkommen i kunnskap?

  • 18Kan du, sammen med ham, spenne ut himmelen, fast som et støpt speil?

  • 24Hvor er veien der lyset fordeles, der østvinden spres over jorden?

  • 8Med nøyaktig mål, ved at du sender henne bort, fører du sak mot henne; han drev henne bort med sin harde vind på østavinds dag.

  • 73%

    21Og nå ser de ikke lyset; det skinner klart i skyene. En vind har blåst forbi og renset dem.

    22Fra nord kommer gullglans; hos Gud er en fryktinngytende majestet.

  • 55Og når sørvinden blåser, sier dere: Det blir varmt! Og det skjer.

  • 6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Styrtregn!»—regnskyll fra hans kraft.

  • 6Vinden blåser mot sør og dreier mot nord; rundt og rundt går vinden, og i sine kretsløp vender vinden tilbake.

  • 26Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft.

  • 7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han gjør lyn til regnet, han fører vinden ut fra sine forrådskamre.

  • 71%

    33Kjenner du himmelens lover? Kan du sette dens herredømme på jorden?

    34Kan du løfte din røst til skyen så en flom av vann dekker deg?

  • 71%

    16Han lar snøen falle som ull, han sprer rim som aske.

    17Han kaster isen sin i biter; hvem kan stå seg mot kulden hans?

    18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar vinden sin blåse, da strømmer vannet.

  • 9da jeg kledde det i skyer og svøpte det i tett mørke som i svøpeklær,

  • 22Har du vært i snøens forrådskamre, og har du sett haglets forråd,

  • 70%

    37Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannkrukker – hvem heller dem ut,

    38når støvet blir til fast masse og jordklumpene kleber seg sammen?

  • 17Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter har du formet.

  • 16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.

  • 8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!

  • 4Hvem er det som steg opp til himmelen og kom ned? Hvem samlet vinden i sine hender? Hvem bandt vannene i sin kappe? Hvem reiste opp hele jordens ender? Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn – du vet det vel!

  • 29Kan noen forstå skyenes utbredelse, drønnene fra hans bolig?

  • 4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, om du har innsikt.

  • 17Når de blir oppvarmet, blir de borte; i heten tørker de ut fra sitt sted.

  • 18Har du skuet jordens vidder? Fortell, om du vet alt dette.

  • 26Er det ved din forstand at hauken løfter seg og brer ut vingene mot sør?

  • 1Da svarte Herren Job ut av stormvinden og sa:

  • 27For han trekker vannets dråper opp; av hans tåke siler regnet ned.

  • 13Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han gjør lyn til regnet og fører vind ut fra sine forrådshus.

  • 29Når han gir stillhet, hvem kan da fordømme? Når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Det gjelder like fullt et folk som et menneske,

  • 69%

    28Har regnet en far? Hvem har født duggens dråper?

    29Fra hvis mors liv kommer isen, hvem har født himmelens rim?

  • 21Østavinden løfter ham opp, og han drar av gårde; den feier ham bort fra hans sted.

  • 7Hele jorden har fått ro og hvile; de bryter ut i jubel.

  • 33Hans bulder forkynner om ham; også buskapen varsler at det er i anmarsj.

  • 14Se, dette er bare ytterkantene av hans veier; bare en hvisken hører vi om ham. Men hans makts torden – hvem kan forstå den?

  • 2Hvor lenge vil du tale slik? Ordene fra din munn er som en mektig vind.

  • 22Du løfter meg opp i vinden, lar meg ri på den, og lar meg smelte bort; du gjør ende på min fremgang.

  • 6Den går ut som en brudgom fra sitt kammer, den gleder seg som en helt til å løpe sin bane.

  • 26Vil dere da klandre ord? Ordene fra en fortvilet er jo vind.

  • 29Han gjorde stormen til stille, og bølgene la seg.

  • 13så det tar tak i jordens kanter og de onde ristes ut av den?