Jobs bok 40:17
Den reiser halen som et sedertre; senene i lårene er sammenflettet.
Den reiser halen som et sedertre; senene i lårene er sammenflettet.
Han svinger halen sin som en seder; senene i lårene hans er sammenflettet.
Han reiser halen som en seder; senene i lårene er tett sammenflettet.
Den bøyer sin hale som en seder; senene i dens lår er flettet sammen.
Den beveger halen som en seder, senene i lårene er fast sammenvevd.
Den hever halen som en seder; senene i lårene er tvunnet sammen.
Han beveger halen som et sedertre; senene på benet hans er sterke.
Skyggefulle trær dekker den med sin skygge; piletrærne langs elven omgir den.
Den beveger halen som en seder, senene i lårene dens er sammenfiltrede.
Den beveger halen som et sedertre: senene i lårene er sammenflettet.
Han beveger sin hale som en sedertre; senene i hans bein er flettet sammen.
Den beveger halen som et sedertre: senene i lårene er sammenflettet.
Den bøyer sin hale som en seder, senene i lårene er sammenflettet.
He stiffens his tail like a cedar; the sinews of his thighs are tightly knit.
Den bøyer sin hale som en seder; sener i lårene er sammenflettet.
(Træer, som give) Skygge, skjule den, (ethvert med) sin Skygge; Vidierne ved Bækken ere omkring den.
He moveth his tail like a cedar: the sinews of his stones are wrapped together.
Den beveger halen sin som en seder: senene i dens lår er tett bundet.
He moves his tail like a cedar; the sinews of his thighs are knit together.
He moveth his tail like a cedar: the sinews of his stones are wrapped together.
Han beveger halen som en seder: de senene på lårene hans er tett sammen.
Han bøyer sin hale som en seder, senene i lårene er samlet.
Han beveger halen sin som en seder: Senene i lårene hans er sammenknyttet.
Han er dekket av trærnes grener; bekkegraset omringer ham.
He spredeth out his tale like a Cedre tre, all his vaynes are stiff.
(40:12) When hee taketh pleasure, his taile is like a cedar: the sinews of his stones are wrapt together.
When he wyll, he spreadeth out his tayle lyke a Cedar tree, all his sinowes are stiffe.
He moveth his tail like a cedar: the sinews of his stones are wrapped together.
He moves his tail like a cedar: The sinews of his thighs are knit together.
He doth bend his tail as a cedar, The sinews of his thighs are wrapped together,
He moveth his tail like a cedar: The sinews of his thighs are knit together.
He moveth his tail like a cedar: The sinews of his thighs are knit together.
He is covered by the branches of the trees; the grasses of the stream are round him.
He moves his tail like a cedar. The sinews of his thighs are knit together.
It makes its tail stiff like a cedar, the sinews of its thighs are tightly wound.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Beinene hans er rør av bronse, knoklene som stenger av jern.
19Han er det fremste av Guds gjerninger; hans skaper kan nærme seg med sitt sverd.
20For fjellene bærer fram føde til ham, og alle dyrene på marken leker der.
21Under lotustrærne legger den seg, i sivets skjul og i sumpen.
15Se Behemot, som jeg skapte sammen med deg; den eter gress som en okse.
16Se, styrken sitter i hoftene hans, kraften i musklene på buken.
21Klubben regnes som halm; han ler av larmen fra kastespydet.
22Under ham er skarpe potteskår; han brer seg ut som en treskeslede over sølen.
23Han får dypet til å koke som en gryte; havet gjør han som en gryte med salve.
24Etter ham blir sporet lyst; dypet synes å få grått hår.
15Hudfoldene hans sitter tett sammen, de er støpt fast på ham og kan ikke rikke seg.
19Gir du hesten styrke, og kler du halsen hans med man?
20Får du den til å hoppe som en gresshoppe? Snøftet hans er skremmende.
21Den skraper i dalbunnen og jubler over sin kraft; den drar ut for å møte våpnene.
7På ryggen sitter rader av skjold, tett lukket, som med segl.
17Over steinrøysen snor røttene hans seg, den ser seg om mellom steinene.
7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
26Han stormer mot ham med strakt hals, bak de tykke skjoldene sine.
23Over den klirrer koggeret, spydets glans og lansen.
5Herrens røst bryter sedrene, Herren splintrer Libanons sedrer.
6Han får Libanon til å hoppe som en kalv, Sirjon som en ung villokse.
1Se, håpet om å få ham svikter; ved synet av ham blir en kastet til jorden.
2Ingen er så vill at han våger å egge ham; hvem kan da tre fram for meg?
12Med sin kraft stilnet han havet, og ved sin innsikt knuste han Rahab.
13Ved hans ånde ble himlene klare; hans hånd gjennomboret den flyktende slangen.
14Hendene hans er ruller av gull, besatt med beryll; kroppen hans er polert elfenbensarbeid, overlagt med safirer.
15Leggene hans er marmorsøyler, satt på sokler av fint gull. Hans skikkelse er som Libanon, staselig som sedrene.
18Treffer sverdet ham, nytter det ikke; heller ikke spyd, kastepil eller kastespyd.
19Jern regner han som halm, og bronse som råttent tre.
9Han rekker hånden ut mot flint; han velter fjell fra røttene.
30løven, den mektigste blant dyrene, som ikke viker for noen,
23Om elven fosser, blir den ikke skremt; den er trygg om så Jordan bryter fram mot munnen dens.
24Kan en gripe den mens den ser på? Med snarer kan en bore hull i nesen på den?
12Hvor er løvenes hi, beitet for de unge løvene, der løven gikk, og løvinnen, der også løveungen var, uten at noen skremte dem?
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare; han heller gallen min ut på jorden.
34Han gjør mine føtter like hindens og lar meg stå på mine høyder.
10Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.
12Fra neseborene hans går det ut røyk, som fra en gryte som koker over siv.
12Han er lik en løve som lengter etter å rive i stykker, som en ungløve som ligger på lur i skjul.
5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
8Det leter seg fram i fjellene etter beite og søker alt som er grønt.
3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
10Løvens brøl og den sterke løvens røst – ja, ungløvenes tenner blir slått ut.
14Maten hans blir forvandlet i innvollene, i hans indre blir den til hoggormgift.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
33Gud er den som omgjorder meg med kraft og gjør min vei hel.