Dommernes bok 11:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Deretter sendte Jefta sendebud til ammonittenes konge og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, siden du er kommet mot meg for å kjempe i mitt land?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 2:26 : 26 Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg budbærere til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa:
  • 5 Mos 20:10-11 : 10 Når du rykker fram mot en by for å kjempe mot den, skal du først tilby den fred. 11 Svarer den deg med fred og åpner seg for deg, skal alle som finnes der, bli dine pliktarbeidere og tjene deg.
  • 2 Kong 14:8-9 : 8 Da sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt! 9 Da sendte Joasj, Israels konge, dette svaret til Amasja, Judas konge: Tornebusken på Libanon sendte bud til sedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til hustru! Men et villdyr på Libanon kom forbi og tråkket tornebusken ned. 10 Du har nok slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Vær tilfreds med æren og bli hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, du og Juda med deg? 11 Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda. 12 Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
  • Ordsp 25:8-9 : 8 Gå ikke hastig til sak, ellers, hva vil du gjøre til slutt når din motpart gjør deg til skamme? 9 Før din sak mot din neste, men røp ikke en annens hemmelighet.
  • Matt 18:15-16 : 15 Hvis din bror synder mot deg, gå og tal ham til rette mellom deg og ham alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hvis han ikke vil høre, ta med deg én eller to til, for at hver sak kan avgjøres etter to eller tre vitners utsagn.
  • 4 Mos 20:14 : 14 Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all den nød som har rammet oss.
  • 4 Mos 21:21 : 21 Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    13Ammonittenes konge sa til Jeftas sendebud: Da Israel kom opp fra Egypt, tok de mitt land fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Gi det nå tilbake i fred.

    14Jefta sendte igjen sendebud til ammonittenes konge

    15og sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 82%

    1Efraim-mennene ble kalt sammen; de dro nordover og sa til Jefta: Hvorfor dro du ut for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Nå vil vi brenne huset ditt ned over deg.

    2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.

    3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?

    4Jefta samlet alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gilead-mennene slo Efraim, for de hadde sagt: Dere Gileaditter er Efraims flyktninger – Gilead ligger mellom Efraim og Manasse!

    5Gilead tok vadestedene ved Jordan mot Efraim. Når en av Efraims flyktninger sa: La meg få gå over!, spurte Gileads menn ham: Er du en efraimit? Svarte han: Nei,

  • 81%

    27Jeg har ikke syndet mot deg, men du gjør meg ondt ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme i dag mellom israelittene og ammonittene.

    28Men ammonittenes konge ville ikke høre på de ordene som Jefta sendte til ham.

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, dro videre gjennom Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: Dersom du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil bære det fram som brennoffer.

    32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.

    33Han slo dem fra Aroer og helt til man kommer til Minnit – tjue byer – og til Avel-Keramim, et meget stort nederlag. Slik ble ammonittene ydmyket under israelittene.

  • 81%

    3Så flyktet Jefta fra brødrene sine og bosatte seg i landet Tob. Løse menn samlet seg om Jefta og dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk Gileads eldste av sted for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: Kom, bli vår anfører, så vil vi kjempe mot ammonittene.

    7Men Jefta sa til Gileads eldste: Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?

    8Gileads eldste sa til Jefta: Derfor er vi nå kommet tilbake til deg. Gå med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og være vårt hode over alle som bor i Gilead.

    9Jefta sa til Gileads eldste: Dersom dere fører meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, da blir jeg deres hode.

    10Da sa Gileads eldste til Jefta: Herren skal være vitne mellom oss: Vi vil gjøre som du har sagt.

    11Jefta gikk med Gileads eldste, og folket satte ham over seg til hode og til anfører. Jefta la frem alle sine ord for Herren i Mispa.

  • 72%

    17Ammonittene ble kalt sammen og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg og slo leir i Mispa.

    18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som begynner å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder for alle som bor i Gilead.

  • 9Ammonittene gikk over Jordan for også å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus. Da kom Israel i stor nød.

  • 1Etter dette kom moabittene, ammonittene og noen av meunittene for å føre krig mot Josjafat.

  • 1Om Ammons sønner. Så sier Herren: Har Israel ingen sønner? Har det ingen arving? Hvorfor har Milkom tatt Gad i eie, og hans folk bosatt seg i byene der?

  • 1Nahasj, ammonitten, dro opp og beleiret Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: Slutt en avtale med oss, så skal vi tjene deg.

  • 19Når du kommer nær ammonittenes område, må du ikke angripe dem og ikke provosere dem, for jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land til eiendom. Jeg har gitt det som eiendom til Lots sønner.

  • 70%

    35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: Å, min datter! Du har knust meg, du har brakt meg i ulykke. For jeg har åpnet min munn for Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake.

    36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var befestet.

  • 9Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.

  • 21Han sendte budbærere til ham og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke deg jeg kommer mot i dag, men det huset jeg er i krig med. Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Hold opp for din egen skyld å stå Gud imot, han som er med meg, så han ikke ødelegger deg.

  • 19Så sendte Israel sendebud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og Israel sa til ham: La oss, vær så snill, få gå gjennom landet ditt til mitt bestemmelsessted.

  • 21Israel sendte sendebud til Sihon, amorittenes konge, og sa:

  • 8Da sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen i Israel, og sa: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt!

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.

  • 25Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem?

  • 8Så kom Amalek og gikk til angrep på Israel i Refidim.

  • 15De kom til Rubens sønner, Gads sønner og den halve Manasses stamme i Gileads land og talte med dem. De sa:

  • 13Elisja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og til din mors profeter!» Men Israels konge sa til ham: «Nei; det er Herren som har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd.»

  • 12Men da dere så at Nahasj, kongen av ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal råde over oss! – selv om Herren deres Gud er kongen deres.

  • 11Herren sa til israelittene: Var det ikke jeg som frelste dere fra Egypt, fra amorittene, fra ammonittene og fra filisterne?

  • 26Fra Kedemot-ørkenen sendte jeg budbærere til Sihon, kongen i Hesjbon, med ord om fred og sa:

  • 37Men ammonittenes land kom du ikke nær, verken hele Jabbok-bekken, byene i fjelllandet eller noe av det Herren vår Gud hadde forbudt oss.

  • 23Og nå, når Herren, Israels Gud, har drevet amorittene bort for sitt folk Israel, skulle du ta det i eie?