Markus 14:5
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
Den kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de snakket hardt til henne.
Denne salven kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de gikk hardt ut mot henne.
For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.
For det kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. De begynte å kritisere henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klaget over henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene kunne blitt gitt til de fattige, og de snakket strengt til henne.
For denne nardusoljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne hårdt.
«Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kjente harme mot henne.
For den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klagde på henne.
For den kunne ha blitt solgt for over tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. De murret imidlertid imot henne.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
«Denne oljen kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne sterkt.
It could have been sold for more than three hundred denarii and given to the poor." And they scolded her harshly.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige.» Og de irettesatte henne streng.
Thi den kunde blevet solgt for mere end tre hundrede Penninge og givet de Fattige; og de overfusede hende.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de klaget på henne.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and given to the poor. And they murmured against her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
Denne kunne ha blitt solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige." Og de klandret henne.
Denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige.» Og de kritiserte henne.
Denne salven kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de klandret henne.
Denne oljen kunne ha vært solgt for mer enn tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige. Og de kritiserte henne imellom seg.
For it myght have bene soolde for more then thre hundred pens and bene geve vnto the poore. And they grudged agaynste hir.
This oyntment might haue bene solde for more then thre hundreth pens, & bene geue to ye poore. And they grudged agaynst her.
For it might haue bene sold for more then three hundreth pence, and bene giuen vnto the poore, and they murmured against her.
For it myght haue ben solde for more then three hundred pence, and haue ben geuen to the poore. And they grudged agaynst her.
For it might have been sold for more than three hundred pence, and have been given to the poor. And they murmured against her.
For this might have been sold for more than three hundred denarii,{300 denarii was about a years wages for an agricultural laborer.} and given to the poor." They grumbled against her.
for this could have been sold for more than three hundred denaries, and given to the poor;' and they were murmuring at her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
For this ointment might have been sold for above three hundred shillings, and given to the poor. And they murmured against her.
We might have got more than three hundred pence for it, and given the money to the poor. And they said things against her among themselves.
For this might have been sold for more than three hundred denarii, and given to the poor." They grumbled against her.
It could have been sold for more than three hundred silver coins and the money given to the poor!” So they spoke angrily to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens Jesus var i Betania, i huset til Simon den spedalske,
7kom en kvinne til ham med en alabastkrukke med svært kostbar salve. Hun helte den over hodet hans mens han lå til bords.
8Da disiplene så det, ble de forarget og sa: Hva skal denne sløsingen til?
9Det kunne jo vært solgt for en stor sum og gitt til de fattige.
10Men Jesus merket det og sa til dem: Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11For de fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for å forberede meg til min begravelse.
13Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg for at jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvstykker.
2Men de sa: Ikke under høytiden, ellers kan det bli oppløp blant folket.
3Mens han var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, og lå til bords, kom en kvinne med en alabastkrukke med ekte, kostbar nardussalve. Hun knuste krukken og helte den over hodet hans.
4Noen var harme og sa til hverandre: Hvorfor dette sløseriet med salven?
3Da tok Maria et pund ekte, kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt; hele huset ble fylt av duften fra salven.
4Da sa en av disiplene hans, Judas, Simons sønn, Iskariot, han som skulle komme til å forråde ham:
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv; han hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Jesus sa: La henne være! Hun har spart den til dagen for min gravferd.
8De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.
6Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor gjør dere henne vondt? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
7De fattige har dere alltid hos dere, og dem kan dere gjøre godt mot når dere vil. Men meg har dere ikke alltid.
8Hun gjorde det hun kunne; hun har på forhånd salvet kroppen min til gravferden.
9Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.
2(Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med håret sitt; hennes bror Lasarus var syk.)
11Da de fikk den, murret de mot jordeieren
37Og se, det var en kvinne i byen som levde et syndig liv. Da hun fikk vite at han lå til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabastkrukke med salve
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å væte føttene hans med tårene sine, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham – at hun er en synder.
29Noen mente at siden Judas hadde pengepungen, sa Jesus til ham: «Kjøp det vi trenger til høytiden», eller at han skulle gi noe til de fattige.
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folkemengden la penger i kisten. Mange rike la i mye.
42Så kom det en fattig enke og la i to småmynter, det vil si en kvadrans.
43Han kalte disiplene til seg og sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de som la noe i tempelkisten.
44For alle ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde, hele sitt livsgrunnlag.»
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt. Du ga meg ikke vann til føttene, men hun har fuktet føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ikke et kyss, men hun har, fra den stund jeg kom inn, ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun salvet føttene mine med salve.
1Da han så opp, fikk han øye på de rike som la gavene sine i tempelkisten.
2Han så også en fattig enke som la i to småmynter.
3Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre.
4For alle de ga av sin overflod i gaver til Gud; men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.
5Noen snakket om tempelet, at det var prydet med vakre steiner og tempelgaver. Da sa han:
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han lette etter en god anledning til å forråde ham.
9Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: 'De tok de tretti sølvpengene, prisen på ham som ble verdsatt, han som noen av Israels sønner satte pris på,'
14Alt dette hørte også fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.
5De gledet seg og gikk med på å gi ham penger.
40Men Marta var travelt opptatt med mye tjeneste. Hun kom og sa: "Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg være alene om å tjene? Si derfor til henne at hun må hjelpe meg."
31Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
13Da sa Herren til meg: «Kast det til pottemakeren – den prektige prisen jeg var verd for dem!» Så tok jeg de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, til pottemakeren.
46Da han fant én særlig verdifull perle, gikk han bort, solgte alt han eide og kjøpte den.
43Jesus svarte dem: Slutt å murre iblant dere.