Matteus 20:11
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
Da de fikk den, murret de mot jordeieren
Og da de hadde fått den, knurret de mot husbonden
Og da de hadde mottatt det, mumlet de mot husbonden,
Da de fikk dette, begynte de å klage over vinmarkens herre,
Og da de hadde fått det, murmuret de mot husbonden,
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden og sa:
Og da de fikk den, knurret de mot husbonden
Da de mottok den, klaget de på husbonden
Da de hadde mottatt den, klaget de over husfar.
Da de hadde mottatt lønnen, murret de mot husets herre.
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Og da de mottok den, murret de mot husbonden
Men da de hadde mottatt det, klaget de mot husbonden,
When they received it, they began to grumble against the landowner.
Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
Men der de fik den, knurrede de imod Huusbonden og sagde.
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de mottok det, murret de mot husets herre,
And when they had received it, they grumbled against the master of the house,
And when they had received it, they murmured against the goodman of the house,
Da de hadde mottatt den, klaget de mot husets herre.
Da de fikk den, klaget de på husbonden og sa,
Da de fikk det, murret de mot husbonden,
Og da de fikk den, protesterte de mot husholderen.
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they had receaved it they murmured agaynst the good man of the housse
And whan they had receaued it, they murmured agaynst the housholder,
And when they had receiued it, they murmured against the master of the house,
And when they had receaued it, they murmured against the good man of the house,
‹And when they had received› [it], ‹they murmured against the goodman of the house,›
When they received it, they murmured against the master of the household,
and having received `it', they were murmuring against the householder, saying,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they received it, they murmured against the householder,
And when they got it, they made a protest against the master of the house,
When they received it, they murmured against the master of the household,
When they received it, they began to complain against the landowner,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4og han sa til dem: Gå også dere til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.
5De gikk. Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde det samme.
6Ved den ellevte time gikk han ut igjen og fant noen som sto der uten arbeid, og han sa til dem: Hvorfor har dere stått her hele dagen uten arbeid?
7De svarte: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere til vingården, så skal dere få det som er rett.
8Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
9Da de som var leid ved den ellevte time, kom, fikk de en denar hver.
10Da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.
12og sa: Disse siste har bare holdt på én time, og du har gjort dem lik oss som har båret dagens byrde og den brennende heten.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble ikke du og jeg enige om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller er du misunnelig fordi jeg er god?
1For himmelriket er lik en jordeier som tidlig om morgenen gikk ut for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: En mann plantet en vingård, leide den ut til vinbønder og var borte lenge.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Så sendte han en annen tjener; også ham slo de, krenket ham og sendte ham tomhendt bort.
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
13Da sa vingårdseieren: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham respekt.
14Men da vinbøndene så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil da eieren av vingården gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse vinbøndene og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarer: Disse onde skal han gi en ond død, og vingården vil han leie bort til andre vinbønder som gir ham frukten i rett tid.
24Da de ti andre hørte dette, ble de harme på de to brødrene.
33Hør en annen lignelse: Det var en mann, en huseier, som plantet en vingård, satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få frukten hans.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; en slo de, en annen drepte de, en tredje steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første; og de gjorde det samme med dem.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde omkring den, gravde ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få noe av avlingen fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
5Den kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de skjelte henne ut.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakt, lot han kalle inn til seg disse tjenerne som han hadde gitt pengene, for å få vite hva de hadde tjent.
16Den første kom og sa: ‘Herre, pundet ditt har gitt ti pund til.’
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort det som tilhørte ham.
24Til sist kom også han som hadde fått ett talent, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde og samler der du ikke strødde.
25De sa til ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
41Da de ti hørte det, ble de forarget på Jakob og Johannes.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De kom og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
5Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
7Men vinbøndene sa til hverandre: «Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.»
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
21«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
43Jesus svarte dem: Slutt å murre iblant dere.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.