4 Mosebok 14:4
Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt.
De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en høvding og vende tilbake til Egypt!
Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypten.
De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
And they said to each other, "Let us appoint a leader and return to Egypt.
Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.'
Og den Ene sagde til den Anden: Lader os sætte (os) en Høvedsmand og vende tilbage til Ægypten.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
And they said to one another, Let us choose a captain, and let us return to Egypt.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
And they sayde one to another: let vs make a captayne and returne vnto Egipte agayne.
And they sayde one to another: Let vs make a captayne, and go into Egipte agayne.
And they said one to another, Let vs make a Captaine and returne into Egypt.
And they sayd one to another: Let vs make a captayne, and returne vnto Egypt agayne.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
They said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they say one unto another, `Let us appoint a head, and turn back to Egypt.'
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said to one another, Let us make a captain over us, and go back to Egypt.
They said one to another, "Let us make a captain, and let us return into Egypt."
So they said to one another,“Let’s appoint a leader and return to Egypt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
39Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
40og de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss! For denne Moses, som førte oss ut av Egyptens land, vi vet ikke hva det er blitt av ham.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
3Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
1Og Herren talte til Moses og sa:
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
23De sa til meg: «Lag oss en gud som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra landet Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham.»
26HERREN talte til Moses og Aron og sa:
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
39Da Moses hadde sagt disse ordene til alle israelittene, sørget folket svært.
40Tidlig neste morgen dro de opp mot fjelltoppen og sa: «Se, her er vi! Vi vil dra opp til det stedet som HERREN har talt om, for vi har syndet.»
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
3De sa: Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers kan han komme over oss med pest eller sverd.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
27Herren gjorde som Moses sa. Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans; det ble ikke én igjen.
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
18Så gikk Moses tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: «La meg få gå tilbake til mine brødre i Egypt og se om de ennå lever.» Jetro sa til Moses: «Gå i fred.»
19Herren sa til Moses i Midjan: «Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som ville ta livet ditt, er døde.»
14Dere svarte meg: Det du har sagt, er godt; la oss gjøre det.
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
29Så gikk Moses og Aron og samlet alle Israels eldste.
25Han lot hjulene på vognene deres løsne, så de ble tunge å drive fram. Da sa egypterne: «La oss flykte for Israel! For Herren kjemper for dem mot egypterne.»
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.