Salmenes bok 77:17
Vannene så deg, Gud, vannene så deg og vred seg; ja, dypene skalv.
Vannene så deg, Gud, vannene så deg og vred seg; ja, dypene skalv.
Skyene øste ut vann; himmelen lot sin røst lyde; også dine piler fór ut.
Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv, ja, dypene ristet.
Skyene øste ut vann, himlene sendte ut sin røst, og dine piler fór ut.
Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv; dypene ristet.
Skyene strømmet ut vann, himlene ga ut en lyd; dine piler fór av sted.
Skyene slapp ut vann; lyden av himmelen ga respons; dine piler fløy i alle retninger.
Vannene så deg, Gud, vannene så deg og ble redde, ja, dypet skalv.
Vannene så deg, Gud; vannene så deg og skalv, ja, dypene skjalv.
Skyene strømmet ut vann: himmelen ga fra seg en lyd: dine piler fór vidt omkring.
Skyene utløste regn, himmelen brast ut med en lyd, og dine piler ble sendt ut.
Skyene strømmet ut vann: himmelen ga fra seg en lyd: dine piler fór vidt omkring.
Vannet så deg, Gud; vannet så deg og skalv, også dypene skalv.
The waters saw You, O God; the waters saw You and trembled; even the depths were shaken.
Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; ja, dypene beveget seg.
Vandene saae dig, Gud! Vandene saae dig, de vare bange, ja, Afgrundene bevægedes.
The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.
Skyene strømmet ut vann: himmelen lot ut en lyd: dine piler fløy også vidt omkring.
The clouds poured out water; the skies sent out a sound; Your arrows also went abroad.
The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.
Skyene øste vann. Himmelen braket med torden. Dine piler lynet omkring.
Skyene tømte vann, himmelen gav fra seg lyd, også Dine piler fløy frem og tilbake.
Skyene øste ut vann; himlene sendte ut en lyd: Dine piler fór i alle retninger.
Skyene sendte ut vann; himmelen ga fra seg en lyd; virkelig, dine piler fór vidt og bredt.
The thicke cloudes poured out water, ye cloudes thodered, and thy arowes wente abrode.
The cloudes powred out water: the heauens gaue a sounde: yea, thine arrowes went abroade.
Thicke cloudes powred downe rayne, thinne cloudes gaue a noyse: and thine arrowes went abrode into al corners.
The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thine arrows also went abroad.
The clouds poured out water. The skies resounded with thunder. Your arrows also flashed around.
Poured out waters have thick clouds, The skies have given forth a noise, Also -- Thine arrows go up and down.
The clouds poured out water; The skies sent out a sound: Thine arrows also went abroad.
The clouds poured out water; The skies sent out a sound: Thine arrows also went abroad.
The clouds sent out water; the skies gave out a sound; truly, your arrows went far and wide.
The clouds poured out water. The skies resounded with thunder. Your arrows also flashed around.
The clouds poured down rain; the skies thundered. Yes, your arrows flashed about.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Tykke skyer øste ut vann; skyene lot en lyd høre; også dine piler fór fram og tilbake.
19Din tordenrøst lød i virvelvinden; lynene lyste opp verden; jorden skalv og ristet.
14Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste lot sin røst høre.
15Han sendte piler og spredte dem, lyn – og han slo dem med skrekk.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
16Du løste ditt folk ut med din arm, Jakobs og Josefs sønner. Sela.
11Han red på en kjerub og fløy, han svevde på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sitt skjul, et telt omkring seg: mørke vann, tette skyer.
13Fra glansen foran ham fór hans skyer forbi, hagl og ildglør.
14Herren tordnet i himmelen, Den Høyeste lot sin røst lyde, hagl og ildglør.
15Han skjøt sine piler og spredte dem, lyn i mengde, og han drev dem i forvirring.
6La lynet slå ned og spre dem; send dine piler og sett dem i forvirring.
9Din bue ble lagt bar, buestrengen ble strukket. Sela. Med elver kløvde du jorden.
10Fjellene så deg og skalv, en flom av vann drog forbi. Dypet lot sin røst høre, høyt løftet det sine hender.
11Solen og månen sto i sin bolig; ved glansen fra dine piler farer de, ved lyset fra ditt lynende spyd.
16Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyene stige opp fra jordens ender. Han gjør lyn til regnet og fører vinden ut fra sine forrådshus.
7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.
13Når han lar sin røst lyde, bruser vannene i himmelen; han lar skyer stige opp fra jordens ender, han gjør lyn til regnet og fører vind ut fra sine forrådshus.
34Kan du løfte din røst til skyen så en flom av vann dekker deg?
35Sender du ut lynene, så de drar av sted og sier til deg: «Her er vi»?
11Også metter han skyen med fuktighet; han sprer skyen som bærer hans lys.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han gjør lyn til regnet, han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
4Herre, da du dro ut fra Se’ir, da du skred fram fra Edoms mark, skalv jorden; også himlene dryppet, skyene dryppet vann.
3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
2Hør, hør på bulderet i hans røst, på rumlingen som går ut av hans munn.
3Under hele himmelen lar han det fare, og hans lys når ut over jordens kanter.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst. Han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
5Gud tordner med sin røst og gjør under; han gjør store ting som vi ikke forstår.
6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Styrtregn!»—regnskyll fra hans kraft.
8Ild og hagl, snø og skodde, stormvind som gjør det han sier!
12Han gjorde mørket til skjul omkring seg, et telt av mørke vann, tunge skyer.
15Du lot kilde og bekk bryte fram; du tørket ut mektige elver.
25Hvem åpnet renner for styrtregnet og en vei for lynet i tordenværet,
27For han trekker vannets dråper opp; av hans tåke siler regnet ned.
28Skyene lar det strømme, de lar det dryppe over mange mennesker.
29Kan noen forstå skyenes utbredelse, drønnene fra hans bolig?
4Lynene hans lyser opp verden; jorden ser det og skjelver.
16Han lot bekker strømme ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
9Jorden skalv, også himlene dryppet for Guds ansikt; selv Sinai skjalv for Gud, Israels Gud.
30Herren lar sin majestetiske røst bli hørt og lar sin utstrakte arm bli sett i brennende vrede og med en flamme av fortærende ild, i storm, skybrudd og haglsteiner.
26Han fastsatte en lov for regnet og en vei for lyn og torden.
7Gud, knus tennene i munnen på dem; HERRE, bryt de unge løvenes hjørnetenner.
3Du bygger dine høye saler over vannene, du gjør skyene til din vogn og farer fram på vindens vinger.
23Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører.
18Han sender sitt ord og smelter dem; han lar vinden sin blåse, da strømmer vannet.
7I din store høyhet slår du ned dem som reiser seg mot deg; du slipper din brennende vrede løs, den fortærer dem som stubb.
15Som ild brenner en skog, som en flamme setter fjellene i brann.
8Han binder vannet i sine skyer, og skyen blir ikke revet opp under dem.