Johannes' åpenbaring 18:9
Jordens konger, de som har drevet hor med henne og levd i luksus sammen med henne, skal gråte og jamre over henne når de ser røyken fra hennes brann,
Jordens konger, de som har drevet hor med henne og levd i luksus sammen med henne, skal gråte og jamre over henne når de ser røyken fra hennes brann,
Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte over henne og klage når de ser røyken av hennes brann,
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og jordens konger, som drev hor og levde i overdåd med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røken fra hennes brann.
Og jordens konger, som har begått utukt og levd i velstand med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning.
Og jordens konger som har levd i utukt med henne, og levd i overdådighet med henne, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes ild.
Og kongene på jorden, som har begått utukt og levd i luksus med henne, skal sørge over henne og klage for henne, når de ser røyken fra hennes brenning,
Jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og jordens konger, som har begått utukt og levd i luksus med henne, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann,
Jordens konger som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og klage over henne når de ser røyken av hennes brann.
Og jordens konger, som har drevet hor og levd i luksus med henne, skal gråte og sørge for henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og jordens konger, som har deltatt i utukt og levd i luksus sammen med henne, skal sørge over henne og klage da de ser røyken fra hennes brann.
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus sammen med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus sammen med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Jordens konger, som har drevet utukt og levd overdådig med henne, skal gråte og slå seg for brystet når de ser røyken fra hennes brann.
The kings of the earth who committed sexual immorality with her and lived in luxury will weep and mourn over her when they see the smoke of her burning.
Jordens konger, som har drevet hor med henne og levd i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og Jordens Konger skulle begræde hende og hyle over hende, de, som have bolet og drevet Vellyst med hende, naar de see Røgen af hendes Brand;
And the kings of the earth, who have committed fornication and lived deliciously with her, shall bewail her, and lament for her, when they shall see the smoke of her burning,
Jordens konger, som har drevet utukt og levd i overdådig luksus med henne, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
And the kings of the earth, who have committed fornication and lived luxuriously with her, shall mourn and lament for her, when they see the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who have committed fornication and lived deliciously with her, shall bewail her, and lament for her, when they shall see the smoke of her burning,
Kongene på jorden, som drev utukt og levde i luksus med henne, skal gråte og klage over henne når de ser røyken fra hennes brenning,
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og slå seg for brystet over henne når de ser røyken fra hennes brann.
Og kongene på jorden, som drev utukt og levde i sanselighet med henne, skal gråte og jamre seg over henne når de ser røyken av hennes brann,
Jordens konger, som drev hor med henne og levde i luksus, skal gråte og sørge over henne når de ser røyken fra hennes brann.
And the kynges of the erth shalbe wepe her and wayle over her which have committed fornicacion with her and have lyved wantanly with her when they shall se the smoke of her burnyng
And the kynges of the earth shal bewepe her and wayle ouer her, which haue committed fornicacion and lyued wantanly with her, when they shal se the smoke of her burnynge,
And the kings of the earth shall bewayle her, and lament for her, which haue committed fornication, and liued in pleasure with her, when they shall see that smoke of that her burning,
And they shal bewayl her, & the kinges of the earth shall lament for her, which haue committed fornication with her, & haue lyued wantonly with her, when they shal see the smoke of her burnyng.
¶ And the kings of the earth, who have committed fornication and lived deliciously with her, shall bewail her, and lament for her, when they shall see the smoke of her burning,
The kings of the earth, who committed sexual immorality and lived wantonly with her, will weep and wail over her, when they look at the smoke of her burning,
and weep over her, and smite themselves for her, shall the kings of the earth, who with her did commit whoredom and did revel, when they may see the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who committed fornication and lived wantonly with her, shall weep and wail over her, when they look upon the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who committed fornication and lived wantonly with her, shall weep and wail over her, when they look upon the smoke of her burning,
And the kings of the earth, who made themselves unclean with her, and in her company gave themselves up to evil, will be weeping and crying over her, when they see the smoke of her burning,
The kings of the earth, who committed sexual immorality and lived wantonly with her, will weep and wail over her, when they look at the smoke of her burning,
Then the kings of the earth who committed immoral acts with her and lived in sensual luxury with her will weep and wail for her when they see the smoke from the fire that burns her up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
2Han ropte med mektig røst: "Falt, falt er Babylon, den store! Hun er blitt et tilholdssted for demoner, et tilholdssted for hver uren ånd, et tilholdssted for hver uren og avskyelig fugl."
3For av hennes horelivs vredesvin har alle folkeslag drukket; jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
4Så hørte jeg en annen røst fra himmelen: "Dra ut fra henne, mitt folk, for at dere ikke skal ha del i hennes synder og ikke få del i hennes plager."
5For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes urett.
7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli brent opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.
1Og én av de sju englene som hadde de sju skålene kom og talte med meg. Han sa: Kom! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen, hun som sitter over de mange vann.
2Med henne har jordens konger drevet hor, og de som bor på jorden, er blitt drukne av vinen fra hennes horeri.
3Han førte meg i Ånden bort til en ørken. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av gudsbespottelige navn. Det hadde sju hoder og ti horn.
4Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull og edelstener og perler. I hånden hadde hun et gullbeger, fullt av avskyeligheter og urenheten i hennes horeri.
5På pannen hennes var det skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til jordens styggedommer.
6Jeg så at kvinnen var drukken av blodet til de hellige og av blodet til Jesu vitner. Da jeg så henne, undret jeg meg storlig.
10mens de står langt borte av frykt for hennes pine og sier: "Ve, ve, du store by Babylon, du mektige by! For på én time kom din dom."
11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last,
12last av gull og sølv, edle steiner og perler, fin lin og purpur, silke og skarlagen, alle slags gjenstander av velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben, alle slags gjenstander av det mest kostbare tre, av bronse, jern og marmor,
14Og frukten som din sjel lengtet etter, er borte fra deg; alt det utsøkte og strålende er borte fra deg, og aldri mer skal du finne det.
15Kjøpmennene som ble rike av alt dette, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,
16og si: "Ve, ve over den store byen, kledd i fin lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edle steiner og perler!"
17For på én time ble en så stor rikdom lagt øde. Alle skipsførere, alle mannskapene på skipene, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte
18og ropte mens de så røyken fra hennes brann: "Hvem er lik den store byen?"
19De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."
20Gled deg over henne, du himmel, og dere hellige, apostler og profeter! For Gud har holdt dom over henne for deres sak.
21Så løftet en mektig engel opp en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: "Slik, med voldsom kraft, skal Babylon, den store byen, bli kastet ned og aldri mer finnes."
18Og kvinnen du så, er den store byen som har kongedømme over jordens konger.
8En annen, en engel, fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen! For av horelivets vredesvin har hun fått alle folkeslag til å drikke.
2For hans dommer er sanne og rettferdige; for han har dømt den store skjøgen som fordervet jorden med sitt hor, og han har hevnet sine tjeneres blod på henne.
3Og de sa for andre gang: Halleluja! Røyken fra henne stiger opp i all evighet.
19Den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt. Babylon, den store, ble husket for Guds åsyn, for å få begeret med vinen av hans vredes harme.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.
16Og de ti horn du så, og dyret, de skal hate skjøgen. De skal gjøre henne øde og naken, de skal ete kjøttet hennes og brenne henne opp med ild.
23Og lys fra en lampe skal aldri mer skinne i deg, og brudgommens og brudens røst skal aldri mer høres i deg. For dine kjøpmenn var jordens stormenn, for ved din trolldom ble alle folkeslag forført.
24Og i henne ble blodet av profeter og hellige funnet, ja, av alle dem som er blitt drept på jorden.
22Se, jeg kaster henne på sykeleie, og de som driver hor med henne, kaster jeg ut i stor trengsel, hvis de ikke vender om fra sine gjerninger.
17Så kom Babylons sønner til henne og gikk inn til henne i kjærlig leie; de gjorde henne uren med sin utukt. Men hun ble uren ved dem, og hun fikk avsky for dem.
4På grunn av de mange hordommene til skjøgen, vakker og full av ynde, herskerinne over trolldom, hun som selger folkeslag ved sine hordom og stammer ved sine trolldomskunster.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg får deg til å slutte med hor, og betaling skal du ikke lenger gi.
18Folkene ble harme, men din vrede er kommet, og tiden er inne for at de døde skal bli dømt, og for å gi lønn til dine tjenere, profetene, og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, små og store, og for å ødelegge dem som ødelegger jorden.
7Babel var en gullkopp i Herrens hånd som gjorde hele jorden drukken. Av hennes vin drakk folkene; derfor ble folkene vanvittige.
8Brått falt Babel og ble knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes sår, kanskje kan hun bli helbredet.
18for å spise kjøtt av konger, kjøtt av hærførere, kjøtt av mektige, kjøtt av hester og av dem som sitter på dem, og kjøtt av alle, både frie og slaver, både små og store.
19Og jeg så dyret og jordens konger og hærene deres samlet for å føre krig mot ham som sitter på hesten, og mot hæren hans.
19Babylon, prakten blant kongerikene, glansen av kaldeernes stolthet, blir som da Gud ødela Sodoma og Gomorra.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
18Av disse tre ble tredjedelen av menneskene drept: av ilden og røyken og svovelet som går ut av munnen deres.
21Og de vendte ikke om fra sine mord, heller ikke fra sine trolldomskunster, heller ikke fra sin hor, heller ikke fra sine tyverier.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»