Sakarja 11:7
Så voktet jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Ynde, den andre kalte jeg Bånd. Så voktet jeg flokken.
Så voktet jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Ynde, den andre kalte jeg Bånd. Så voktet jeg flokken.
Jeg gjettet slakteflokken, ja, dere fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Ynde, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg gjettet flokken.
Så gjette jeg slakteflokken, de elendige i flokken. Jeg tok meg to staver: Den ene kalte jeg Yndest, og den andre kalte jeg Bånd. Slik gjette jeg flokken.
Så vøktet jeg slaktefårene, ja, de elendigste av fårene. Jeg tok to staver. Den ene kalte jeg Ynde og den andre Samband. Og jeg vøktet fårene.
Så tok jeg på meg plikten å hyrde de slaktede fårene, nemlig de mest utsatte. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg «Behag» og den andre «Enhet», og jeg voktet fårene.
Så jeg føde slaktefårene, spesielt de elendige av flokken. Jeg tok to staver: En kalte jeg Skjønnhet og den andre kalte jeg Bånd. Og jeg føde flokken.
Og jeg skal ta vare på flokken som skal slaktes, ja, dere, O de fattige i flokken. Jeg tok to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg passet flokken.
Jeg voktet slaktefårene, for de var stakkarslige får. Jeg tok to staver, en kalte jeg 'Velvilje' og den andre 'Bånd', og jeg voktet fårene.
Og jeg gjetet saueflokken som var bestemt for slakt, for de usle blant fårene. Jeg tok for meg to staver, en kalte jeg ‘Nåde’ og den andre kalte jeg ‘Forbund’. Jeg gjetet flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
Og jeg skal ta vare på den slakteflokken, dere som er fattige blant flokken. Jeg tok til meg to stokker; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre Band, og jeg tok vare på flokken.
Og jeg skal gjete slakteflokken, også dere, de fattige i flokken. Og jeg tok til meg to staver; den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd; og jeg gjette flokken.
Så voktet jeg slaktens flokk, og jeg tok meg to staver; jeg kalte den ene for 'Gunst' og den andre for 'Bånd', og jeg voktet flokken.
So I shepherded the flock marked for slaughter, especially the oppressed of the flock. Then I took two staffs—one I called Favor and the other Union—and I shepherded the flock.
Så jeg voktet slaktesauene, som egentlig var de elendige av hjorden. Jeg tok to staver: Den ene kalte jeg Nåde, den andre kalte jeg Bånd, og jeg voktet sauene.
Og jeg fødte disse Slagtefaar, fordi de ere elendige Faar; og jeg tog mig to Stave, een kaldte jeg: Liflighed, og den anden kaldte jeg: Baand, og jeg fødte Faarene.
And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Jeg ble hyrde for slaktens flokk, ja, for de fattige av flokken. Jeg tok to staver, den ene kalte jeg Skjønnhet, og den andre kalte jeg Bånd, og jeg fostret flokken.
So I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. I took to myself two staffs: one I called Beauty, and the other I called Bonds; and I fed the flock.
And I will feed the flock of slaughter, even you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
Så jeg førte sørgeflokken, særlig de undertrykte i flokken. Jeg tok to staver for meg. Den ene kalte jeg "Nåde", og den andre kalte jeg "Enhet", og jeg førte flokken.
Så jeg gjeter slakteflokken, dere elendige i flokken, og jeg tar meg to staver; den ene kaller jeg Vennlighet og den andre kaller jeg Bånd, og jeg gjeter flokken.
Så jeg ga føde til slakteflokken, ja, den fattige delen av flokken. Og jeg tok to staver for meg; den ene kalte jeg Prydelig, og den andre kalte jeg Forening; og jeg ga flokken føde.
Så tok jeg vare på dødens flokk, for de som tjente på flokken; og jeg tok to staver, én kalte jeg Ynde, og den andre Bånd; og jeg tok vare på flokken.
I myself fedde ye slaughter shepe (a poore flocke verely) ad toke vnto me two staues: the one I called louynge mekenesse, the other I called wo, and so I kepte the shepe.
For I fed the sheepe of slaughter, euen the poore of the flocke, and I tooke vnto me two staues: the one I called Beautie, and the other I called Bandes, and I fed the sheepe.
I my selfe fed the slaughter sheepe, a poore flocke veryly, and toke vnto me two staues: the one called Beautie, the other called Bandes: and so fedde the sheepe.
And I will feed the flock of slaughter, [even] you, O poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
And I feed the flock of slaughter, even you, ye afflicted of the flock; and I take to me two staves, the one I have called Pleasantness, and the other I have called Bands, and I feed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I fed the flock of slaughter, verily the poor of the flock. And I took unto me two staves; the one I called Beauty, and the other I called Bands; and I fed the flock.
So I took care of the flock of death, for those who made profit out of the flock; and I took for myself two rods, naming one Beautiful, and the other Bands; and I took care of the flock.
So I fed the flock of slaughter, especially the oppressed of the flock. I took for myself two staffs. The one I called "Favor," and the other I called "Union," and I fed the flock.
So I began to shepherd the flock destined for slaughter, the most afflicted of all the flock. Then I took two staffs, calling one“Pleasantness” and the other“Union,” and I tended the flock.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Så sier Herren, min Gud: Vær hyrde for flokken som er bestemt for slakt.
5Kjøperne deres slakter dem uten å føle skyld; selgerne deres sier: «Velsignet være Herren! Jeg blir rik.» Og hyrdene deres viser ingen medynk med dem.
6For jeg vil ikke lenger vise medynk med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nestes hånd og i sin konges hånd; de skal knuse landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.
14Så brakk jeg den andre staven, Bånd, for å bryte brorskapet mellom Juda og Israel.
15Og Herren sa til meg: «Ta deg igjen redskapene til en tåpelig hyrde.»
16For se, jeg lar en hyrde stå fram i landet. De som blir utryddet, skal han ikke ta seg av; det bortkomne skal han ikke lete etter; det som er brukket, skal han ikke lege; og det friske skal han ikke sørge for. Kjøttet av de fete vil han spise, og klovene deres river han av.
17Ve over den verdiløse hyrden som forlater flokken! Sverd over armen hans og over hans høyre øye! Armen hans skal visne helt, og det høyre øyet hans skal mørkne helt.
8Jeg gjorde ende på tre hyrder i løpet av én måned. Jeg ble utålmodig med dem, og også de fikk avsky for meg.
9Da sa jeg: Jeg vil ikke være hyrde for dere. Den som dør, får dø, den som blir utryddet, får bli utryddet; og de som er igjen, får spise hverandres kjøtt.
10Så tok jeg staven min, Ynde, og brakk den for å bryte min pakt som jeg hadde inngått med alle folkene.
11Den ble brutt den dagen. Da forsto de elendige i flokken, de som holdt øye med meg, at dette var Herrens ord.
5De ble spredt, for det var ingen hyrde. De ble til føde for alle markens ville dyr og ble spredt.
6Sauene mine flakket omkring på alle fjell og på hver høy høyde. Over hele landet ble flokken min spredt; det var ingen som spurte etter dem, og ingen som lette.
7Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
8Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi flokken min ble til rov og sauene mine ble til føde for alle markens dyr, fordi det ikke var noen hyrde, og fordi hyrdene mine ikke søkte etter flokken min, men hyrdene gjette seg selv og ikke gjette flokken min.
9Derfor, hyrder, hør Herrens ord!
10Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer over hyrdene. Jeg vil kreve flokken min av hånden deres og gjøre slutt på at de gjeter flokken. Hyrdene skal ikke lenger gjete seg selv. Jeg vil berge flokken min ut av deres munn, så den ikke lenger blir mat for dem.
11For så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv ta meg av flokken min og se etter dem.
12Som en hyrde ser etter flokken sin den dagen han er blant sauene sine og de er spredt, slik vil jeg se etter flokken min og berge dem fra alle stedene der de ble spredt på en dag med skyer og mørke.
14På god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høye fjell skal de ha sin fold. Der skal de legge seg i et godt beite og beite på frodig mark på Israels fjell.
15Jeg vil selv gjete min flokk og la dem hvile, sier Herren Gud.
16Den bortkomne vil jeg lete opp, den bortdrevne vil jeg føre tilbake, den som er brukket, vil jeg forbinde, og den syke vil jeg styrke. Men den fete og sterke vil jeg utrydde. Jeg vil gjete dem med rett.
17Og dere, min flokk, så sier Herren Gud: Se, jeg dømmer mellom sau og sau, mellom værer og bukker.
22vil jeg frelse flokken min, så den ikke lenger blir rov. Jeg vil dømme mellom sau og sau.
23Jeg vil sette én hyrde over dem, og han skal gjete dem, min tjener David. Han skal gjete dem og være hyrde for dem.
14Gjet ditt folk med din stav, flokken som er din arv, som bor avsondret i skog midt i Karmel. La dem beite i Basan og Gilead som i gamle dager.
7Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot mannen som står meg nær! sier Herren, over hærskarene. Slå hyrden, så flokken blir spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
1Ve de hyrdene som ødelegger og sprer sauene på min beitemark, sier Herren.
2Derfor sier Herren, Israels Gud, om hyrdene som gjeter mitt folk: Dere har spredt min flokk, drevet dem bort og ikke tatt dere av dem. Se, jeg vil straffe dere for det onde i gjerningene deres, sier Herren.
3Jeg vil samle resten av min flokk fra alle de landene dit jeg drev dem bort, og jeg vil føre dem tilbake til deres beitemarker. De skal være fruktbare og bli mange.
4Jeg vil reise opp hyrder for dem som skal gjete dem. De skal ikke lenger være redde eller skremte, og ingen skal mangle, sier Herren.
2Menneske, profeter mot Israels hyrder! Profeter og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Gud: Ve dere, Israels hyrder, som gjeter seg selv! Er det ikke sauene hyrdene skal gjete?
3Fettet eter dere, og dere kler dere med ullen; de fete dyrene slakter dere, men sauene gjeter dere ikke.
34Hyl, dere hyrder, rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fullført, tiden for slakt; dere skal bli spredt, og dere skal falle som et kostbart kar.
35Tilflukt er borte for hyrdene, og redning for de mektige i flokken.
36Lyden av hyrdenes rop og hyl fra flokkens mektige! For Herren ødelegger beitemarken deres.
11Som en gjeter skal han gjete sin flokk; i sin arm samler han lammene, i sin favn bærer han dem; søyer som dier, leder han varsomt.
15Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte; de skal gjete dere med kunnskap og forstand.
4Med menneskebånd dro jeg dem, med kjærlighetsbånd. Jeg var for dem som en som løfter åket av deres kjever; jeg bøyde meg ned og ga ham mat.
15Men Herren tok meg bort fra buskapen, og Herren sa til meg: 'Gå og profeter til mitt folk Israel.'
19Skal min flokk beite det som dere har tråkket ned med føttene, og drikke det som dere har gjort grumsete med føttene?
20Derfor, så sier Herren Gud til dem: Se, jeg dømmer mellom den fete sauen og den magre.
3Min vrede er tent mot hyrdene, og bukkene vil jeg straffe. For Herren over hærskarene har sett til sin hjord, Judas hus, og gjort dem lik sin prakthest i striden.
21Den dagen skal en mann holde i live en kvige og to sauer.
11Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrden gir sitt liv for sauene.
17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og fremmede skal ete i ruinene etter de rike.
31Dere er min flokk, sauene på beitet mitt; mennesker er dere. Jeg er deres Gud, sier Herren Gud.
21For hyrdene var uforstandige; de søkte ikke Herren. Derfor hadde de ingen innsikt, og hele deres hjord ble spredt.
20Løft øynene og se dem som kommer fra nord! Hvor er hjorden som ble gitt deg, flokken som var din pryd?
10Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk.