1 Korinterbrev 13:8
Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetier, skal de bli borte; om det er tunger, skal de opphøre; om det er kunnskap, skal den ta slutt.
Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetier, skal de bli borte; om det er tunger, skal de opphøre; om det er kunnskap, skal den ta slutt.
Kjærligheten tar aldri slutt. Men profetier skal bli borte, tunger skal opphøre, kunnskap skal forsvinne.
Kjærligheten tar aldri slutt. Men profetiene skal bli borte, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt.
Kjærligheten faller aldri bort. Men enten det er profetier, de skal ta slutt, eller tunger, de skal opphøre, eller kunnskap, den skal forsvinne.
Kjærlighet svikter aldri; men om det finnes profetier, skal de opphøre; om det finnes tunger, skal de tie; om det finnes kunnskap, skal den opphøre.
Kjærligheten kommer aldri til å forsvinne; men hva angår profetiene, de skal opphøre; hva angår tungene, de skal ta slutt; hva angår kunnskapen, den skal opphøre.
Kjærlighet svikter ikke: men enten det er profetier, skal de opphøre; enten det er tungemål, skal de tie; enten det er kunnskap, skal den bli borte.
Kjærligheten tar aldri slutt; men profetgjerningene skal få ende, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt.
Kjærligheten faller aldri bort; men om det er profetier, skal de bli til intet; om det er tunger, skal de opphøre; om det er kunnskap, skal den bli til intet.
Kjærligheten faller aldri bort. Men profetier, de skal opphøre; tungetale, de skal tie; kunnskap, den skal ta slutt.
Kjærligheten faller aldri bort; men om det finnes profetier, skal de ta slutt; om det finnes tungemål, skal de opphøre; om det finnes kunnskap, skal den ta slutt.
Kjærligheten svikter aldri; profetier vil forgå, tunger vil opphøre, og kunnskap vil forsvinne.
Kjærligheten faller aldri bort. Men enten det er profetier, skal de ta slutt; tungemål, skal de opphøre; kunnskap, skal den forsvinne.
Kjærligheten faller aldri bort. Men enten det er profetier, skal de ta slutt; tungemål, skal de opphøre; kunnskap, skal den forsvinne.
Kjærligheten faller aldri bort, men om det er profetier, skal de opphøre, om det er tungemål, skal de forstumme, om det er kunnskap, skal den bli borte.
Love never fails. But where there are prophecies, they will cease; where there are tongues, they will be stilled; where there is knowledge, it will vanish away.
Kjærligheten faller aldri bort. Men enten det er profetier, skal de opphøre; eller det er tungemål, skal de forstumme; eller det er kunnskap, skal den avskaffes.
Kjærligheden falder aldrig bort; men enten det er prophetiske Gaver, da skulle de afskaffes, eller Tungemaal, da skulle de ophøre, eller Kundskab, da skal den afskaffes.
Charity never faileth: but whether there be prophecies, they shall fail; whether there be tongues, they shall cease; whether there be knowledge, it shall vanish away.
Kjærligheten svikter aldri. Men om det er profetier, skal de opphøre; om det er tunger, skal de stilne; om det er kunnskap, skal den forsvinne.
Love never fails: but whether there be prophecies, they shall fail; whether there be tongues, they shall cease; whether there be knowledge, it shall vanish away.
Charity never faileth: but whether there be prophecies, they shall fail; whether there be tongues, they shall cease; whether there be knowledge, it shall vanish away.
Kjærligheten faller aldri bort. Men profetiene, de skal ta slutt. Tungene skal opphøre, kunnskapen skal ta slutt.
Kjærligheten faller aldri bort; enten det er profetier, skal de forgå; enten det er tunger, skal de opphøre; enten det er kunnskap, skal den forgå.
Kjærligheten faller aldri bort. Men om det er profetier, skal de bli til intet; om det er tunger, skal de opphøre; om det er kunnskap, skal den bli til intet.
Kjærligheten tar aldri slutt, men om profetier, de skal opphøre, om tungemål, de skal forstumme, om kunnskap, den skal ta slutt.
Love never faileth: but whether [there be] prophecies, they shall be done away; whether [there be] tongues, they shall cease; whether [there be] knowledge, it shall be done away.
Though that prophesyinge fayle other tonges shall cease ) or knowledge vanysshe awaye yet love falleth never awaye
Though prophecienges fayle, or tunges ceasse, or knowlege perishe, yet loue falleth neuer awaye.
Loue doeth neuer fall away, though that prophecyings be abolished, or the tongues cease, or knowledge vanish away.
Though ye prophesiynges fayle, other tongues ceasse, or knowledge vanishe away, yet loue falleth neuer away.
¶ Charity never faileth: but whether [there be] prophecies, they shall fail; whether [there be] tongues, they shall cease; whether [there be] knowledge, it shall vanish away.
Love never fails. But where there are prophecies, they will be done away with. Where there are various languages, they will cease. Where there is knowledge, it will be done away with.
The love doth never fail; and whether `there be' prophecies, they shall become useless; whether tongues, they shall cease; whether knowledge, it shall become useless;
Love never faileth: but whether `there be' prophecies, they shall be done away; whether `there be' tongues, they shall cease; whether `there be' knowledge, it shall be done away.
Love never faileth: but whether [there be] prophecies, they shall be done away; whether [there be] tongues, they shall cease; whether [there be] knowledge, it shall be done away.
Though the prophet's word may come to an end, tongues come to nothing, and knowledge have no more value, love has no end.
Love never fails. But where there are prophecies, they will be done away with. Where there are various languages, they will cease. Where there is knowledge, it will be done away with.
Love never ends. But if there are prophecies, they will be set aside; if there are tongues, they will cease; if there is knowledge, it will be set aside.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Alt tåler den, alt tror den, alt håper den, alt utholder den.
9For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg bare drønnende malm eller en skingrende cymbal.
2Om jeg har profetisk gave og kjenner alle mysterier og all kunnskap, og om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
3Om jeg deler ut alt jeg eier, og om jeg overgir kroppen min for å bli brent, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingenting.
4Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig; den misunner ikke, den skryter ikke, den er ikke hovmodig.
5Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, den er ikke oppfarende, den gjemmer ikke på det onde.
12Nå ser vi som i et speil, i en gåte; da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg stykkevis; da skal jeg kjenne fullt ut, slik som jeg selv er fullt ut kjent.
13Så blir de stående: tro, håp og kjærlighet, disse tre. Men størst av dem er kjærligheten.
1Jag etter kjærligheten, søk ivrig åndsgavene, men helst at dere taler profetisk.
2For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
1Når det gjelder kjøtt som har vært ofret til avgudene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskap gjør hovmodig, men kjærligheten bygger opp.
2Men om noen mener at han vet noe, har han ennå ikke lært å kjenne det slik en bør.
3Men den som elsker Gud, er kjent av ham.
14La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
38Men om noen ikke forstår, får han være uvitende.
39Derfor, søsken, vær ivrige etter å tale profetisk, og hindre ikke å tale i tunger.
40Men la alt skje sømmelig og med orden.
5Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For større er den som taler profetisk enn den som taler i tunger, dersom han ikke også tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.
6Men nå, søsken: Dersom jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner det dere, hvis jeg ikke taler til dere enten ved en åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved undervisning?
7På samme måte: Når livløse instrumenter som fløyte eller harpe gir lyd, hvis de ikke skiller mellom tonene, hvordan skal man da vite hva som blir spilt på fløyten eller harpen?
8Framfor alt, elsk hverandre inderlig, for kjærligheten dekker en mengde synder.
30Har vel alle nådegaver til å helbrede? Taler vel alle i tunger? Tyder vel alle?
31Streb etter de største nådegavene! Og jeg vil vise dere en enda bedre vei.
7Men, slik dere er rike på alt – i tro, i tale, i kunnskap, i all iver og i den kjærligheten dere har til oss – så vær også rike i denne gaven.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for gjennom andres iver å prøve ektheten av deres kjærlighet.
18Barna mine, la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet.
1Hold søskenkjærligheten ved lag.
12Slik er det også med dere: Siden dere er ivrige etter åndsgaver, søk å få dem i rikt mål til menighetens oppbyggelse.
13Derfor skal den som taler i tunger, be om å kunne tyde.
14For dersom jeg ber i tunger, da ber min ånd, men min forstand er uten frukt.
9Slik er det også med dere: Hvis dere med tungen ikke bruker tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, forstås? Dere vil jo tale ut i luften.
10Det finnes, om så er, mange slags språk i verden, og ikke ett av dem er uten mening.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre språk og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, og heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
22Så er altså tungene et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; men profetien er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Dersom derfor hele menigheten kommer sammen og alle taler i tunger, og det så kommer inn utenforstående eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
8Den som ikke elsker, har ikke kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
26Hva så, søsken? Når dere kommer sammen, har hver og en av dere en salme, en lære, en tungetale, en åpenbaring, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
7gudsfrykten med søskenkjærlighet, og søskenkjærligheten med kjærlighet.
8For når disse egenskapene finnes hos dere og får vokse, gjør de at dere ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus.
14Og over alt dette: kle dere i kjærligheten, som er fullkommenhetens bånd.
35Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
5Målet for påbudet er kjærlighet av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.
31Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.
11Til slutt, søsken, gled dere! La dere sette i stand, la dere oppmuntre, ha det samme sinnelag, lev i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.
35«Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»
10Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten; derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse.
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand for å undervise andre enn ti tusen ord i tunger.
28Men hvis det ikke er noen tolk, skal han tie i menigheten; la ham tale for seg selv og for Gud.