1 Kongebok 11:32

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Men én stamme skal han ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen jeg har valgt ut blant alle Israels stammer.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 11:13 : 13 Jeg vil heller ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har valgt.
  • 1 Kong 12:20-21 : 20 Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus uten Juda stamme alene. 21 Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Juda hus og Benjamins stamme, 180 000 utvalgte krigere, for å kjempe mot Israels hus og vinne kongedømmet tilbake for Rehabeam, Salomos sønn.
  • 1 Kong 14:21 : 21 Rehabeam, Salomos sønn, ble konge i Juda. Rehabeam var 41 år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i sytten år, den byen som Herren hadde valgt ut blant alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor het Na’ama, ammonittkvinnen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    11Da sa Herren til Salomo: «Siden dette har hendt med deg, og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter som jeg påla deg, vil jeg sannelig rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.»

    12Likevel vil jeg ikke gjøre det i dine dager for din far Davids skyld; fra din sønns hånd vil jeg rive det bort.

    13Jeg vil heller ikke rive hele riket. Én stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, byen som jeg har valgt.

  • 85%

    33For de har forlatt meg og tilbedt Astarte, sidonernes gud, Kjemosj, moabittenes gud, og Milkom, ammonittenes gud. De har ikke gått på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne og holde mine forskrifter og mine lover slik hans far David gjorde.

    34Men jeg vil ikke ta hele riket fra ham. Jeg lar ham være fyrste alle hans levedager for min tjener Davids skyld, han som jeg valgte fordi han holdt mine bud og mine forskrifter.

    35Fra hans sønns hånd vil jeg ta kongedømmet og gi deg ti stammer.

    36Til hans sønn vil jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid skal ha en lampe for mitt ansikt i Jerusalem, byen jeg har valgt for å sette mitt navn der.

    37Deg vil jeg ta, og du skal være konge over Israel; du skal råde over alt det ditt hjerte ønsker.

    38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, og du vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.

    39Jeg vil ydmyke Davids ætt for dette, men ikke for alltid.

  • 79%

    5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være, og jeg valgte heller ikke en mann til å være fyrste over mitt folk Israel.

    6Men jeg valgte Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.

  • 16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut noen by av alle Israels stammer til å bygge et hus der mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være konge over mitt folk Israel.

  • 31Han sa til Jeroboam: «Ta ti stykker til deg! For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg ti stammer.

  • 75%

    4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg av hele min fars hus til å være konge over Israel til evig tid. For Juda utvalgte han til herskerstamme, og i Juda min fars hus; og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.

    5Og blant alle mine sønner – Herren har gitt meg mange sønner – har han utvalgt min sønn Salomo til å sitte på tronen til Herrens kongedømme over Israel.

  • 13For Herren har utvalgt Sion, han har ønsket det som sin bolig.

  • 73%

    67Han forkastet Josefs telt, Efraims stamme valgte han ikke.

    68Han valgte Judas stamme, Sions fjell, som han elsket.

  • 20Da hele Israel fikk høre at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus uten Juda stamme alene.

  • 5For ham har Herren din Gud valgt ut blant alle dine stammer til å stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og sønnene hans alle dager.

  • 17For så sier Herren: David skal aldri mangle en mann som sitter på tronen for Israels hus.

  • 8rev jeg riket bort fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne.

  • 10å ta kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 4Men for Davids skyld lot Herren, hans Gud, en lampe brenne for ham i Jerusalem ved å la sønnen hans bli konge etter ham og ved å holde Jerusalem oppe.

  • 7Han satte den utskårne billedstøtten, den avguden han hadde laget, i Guds hus, om hvilket Gud hadde sagt til David og til sønnen hans Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn være til evig tid.»

  • 7Nå skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra sauflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 12For så sier Herren, over hærskarene: Etter sin herlighet har han sendt meg til de folkeslagene som plyndrer dere. For den som rører ved dere, rører ved øyets eple.

  • 5da vil jeg styrke din kongestol over Israel for alltid, slik jeg talte om David, din far: Det skal aldri mangle en mann hos deg på Israels trone.

  • 7Den utskårne Asjera-figuren som han hadde laget, satte han i huset; om dette huset hadde Herren sagt til David og til hans sønn Salomo: «I dette huset og i Jerusalem, som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.»

  • 26Jeroboam sa i sitt hjerte: Nå vil kongedømmet vende tilbake til Davids hus.

  • 18da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med David, din far, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som hersker i Israel.

  • 8Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra det å følge saueflokken, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

  • 70%

    24Min tjener David skal være konge over dem, og én hyrde skal de alle ha. De skal følge mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.

    25De skal bo i landet som jeg ga min tjener Jakob, der fedrene deres bodde. De, deres sønner og deres sønnesønner skal bo der til evig tid, og David, min tjener, skal være fyrste for dem til evig tid.

  • 4For Herren har valgt Jakob for seg, Israel til sin egen eiendom.

  • 35Jeg vil verne denne byen og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld.

  • 70Han valgte David, sin tjener, og tok ham fra sauefoldene.

  • 16Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.

  • 5Men til det stedet som Herren deres Gud velger ut blant alle stammene deres for å sette sitt navn der, for å la sitt navn bo der, dit skal dere søke, og dit skal dere komme.

  • 2Da sa David: Ingen må bære Guds ark uten levittene, for dem har Herren valgt til å bære Herrens ark og til å tjene ham til evig tid.

  • 16Etter dem kom folk fra alle Israels stammer, de som hadde satt sitt hjerte på å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud.

  • 3De sa: Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette hendt i Israel, at det i dag mangler en stamme i Israel?

  • 34Jeg vil verne denne byen og frelse den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.

  • 5Skulle dere ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt kongedømmet over Israel til David og hans sønner for alltid, ved en pakt av salt?

  • 10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.

  • 25For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro, og han har tatt bolig i Jerusalem for alltid.

  • 22Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell. Én konge skal være konge for dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke mer bli delt i to riker.

  • 12Da forsto David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.

  • 15Likevel var det bare fedrene dine Herren knyttet seg til og elsket, og han valgte deres etterkommere – dere – framfor alle folk, slik det er i dag.