1 Kongebok 18:39

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da hele folket så det, falt de ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 18:24 : 24 Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Da svarte hele folket: Det er godt sagt.
  • 1 Kong 18:21 : 21 Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.
  • Dom 13:20 : 20 Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i alterets flamme. Da Manoah og hans kone så det, falt de med ansiktet mot jorden.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 Da løftet David øynene og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med sverdet trukket og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg ned med ansiktet mot jorden, kledd i sekkestrie.
  • 2 Krøn 7:3 : 3 Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
  • Joh 5:35 : 35 Han var den lampen som brant og lyste. En stund ville dere glede dere i hans lys.
  • Apg 2:37 : 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?
  • Apg 4:16 : 16 og sa: Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det har skjedd et tydelig tegn ved dem, og vi kan ikke nekte det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    20Ahab sendte bud til alle israelittene og samlet profetene på Karmelfjellet.

    21Elia trådte fram for hele folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Er Herren Gud, så følg ham! Er det Baal, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord.

    22Da sa Elia til folket: Jeg alene er blitt igjen som profet for Herren, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.

    23La oss få to okser. La dem velge for seg den ene oksen, skjære den opp og legge den på veden, uten å sette ild på. Jeg vil gjøre i stand den andre oksen og legge den på veden, men jeg vil ikke sette ild på.

    24Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud. Da svarte hele folket: Det er godt sagt.

    25Elia sa til Baals profeter: Velg dere den ene oksen og gjør i stand først, for dere er mange. Påkall deres guds navn, men sett ikke ild på.

    26De tok den oksen de fikk, gjorde i stand og påkalte Baals navn fra morgen til midt på dagen og sa: Baal, svar oss! Men det var verken lyd eller svar. De hoppet omkring alteret som var laget.

    27Ved middagstid hånte Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud. Han er vel fordypet i tanker, eller han har gått avsides, eller han er på reise. Kanskje han sover og må vekkes!

    28Da ropte de enda høyere og skar seg etter sin skikk med sverd og spyd til blodet rant.

  • 80%

    35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

    36Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.

    37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.

    38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og den slikket opp vannet i grøften.

  • 24Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 40Elia sa til dem: Grip Baals profeter! La ikke én av dem slippe unna! De grep dem, og Elia førte dem ned til Kisjonbekken og hogg dem ned der.

  • 74%

    3Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»

    4Kongen og hele folket ofret slaktoffer for Herren.

  • 18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned for Herren og tilba Herren.

  • 60for at alle folk på jorden skal kjenne at Herren er Gud; det finnes ingen annen.

  • 30Da sa Elia til hele folket: Kom hit til meg! Hele folket kom bort til ham. Han reparerte Herrens alter som var revet ned.

  • 72%

    12Elia svarte dem: Hvis jeg er en Guds mann, skal det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.

    13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.

    14Se, ild kom ned fra himmelen og fortærte de to første offiserene med deres femti mann. Men nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne.

    15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.

  • 35Deg lot han se det, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.

  • 7Mens Obadja var underveis, kom Elia ham i møte. Obadja kjente ham igjen, falt på sitt ansikt og sa: Er det virkelig du, min herre Elia?

  • 71%

    11Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

    12Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.

  • 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.

  • 39Så skal du i dag vite og legge på hjertet at Herren er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede; det finnes ingen annen.

  • 13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»

  • 70%

    9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!

    10Elia svarte offiseren: Hvis jeg er en Guds mann, skal det komme ild ned fra himmelen og fortære deg og dine femti. Da kom det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti.

  • 11Herren er fryktinngytende mot dem; han gjør alle jordens guder til intet. Alle kystlandene blant folkene skal, hver fra sitt sted, bøye seg for ham.

  • 28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»

  • 11Da vi hørte det, smeltet hjertene våre, og det fantes ikke lenger mot i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.»

  • 31Da trodde folket. Da de fikk høre at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.

  • 15Da profetdisiplene i Jeriko så det fra motsatt side, sa de: Elias ånd hviler over Elisja. De gikk ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

  • 15Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.

  • 11«Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder; for dette viste han da de handlet hovmodig mot dem.»

  • 69%

    19De har også kastet deres guder på ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.

    20Men nå, Herre, vår Gud, frels oss fra hans hånd, så alle rikene på jorden kan kjenne at du, Herre, er Gud, du alene.

  • 18De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men verk av menneskehender, tre og stein, og derfor kunne de ødelegge dem.

  • 29Da de var ferdige med å ofre, knelte kongen og alle som var til stede hos ham og tilba.

  • 20David sa til hele forsamlingen: Velsign nå Herren deres Gud! Og hele forsamlingen velsignet Herren, sine fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.

  • 27Herren er Gud, han lot lyset stråle for oss. Bind festofferet med tau helt til alterets horn.

  • 17For Herren deres Gud, han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell og ikke tar imot bestikkelser.

  • 10Men HERREN er den sanne Gud, den levende Gud og evige konge. For hans vrede skjelver jorden, og folkene tåler ikke hans harme.

  • 14Han sa: Herren, Israels Gud! Det finnes ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer for ditt ansikt av hele sitt hjerte.

  • 28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt: