og de vender seg til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i sine fienders land, der de er ført bort som fanger, og de ber til deg vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendenes land, de som førte dem bort, og ber til deg vendt mot landet du ga deres fedre, byen du har utvalgt, og huset som jeg har bygd for ditt navn,
og de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land der de er bortført, og de ber til deg vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i sine fienders land, de som førte dem bort, og de ber til deg vendt mot sitt land som du ga deres fedre, mot den byen du har utvalgt, og det huset jeg har bygd for ditt navn —
og de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i sine fienders land, dem som førte dem i fangenskap, og de ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du har utvalgt, og mot huset jeg har bygd for ditt navn,
Da de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land, som tok dem til fange, og ber til deg mot landet som du gav til deres fedre, mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn.
Og så vende tilbake til deg med hele sitt hjerte og med hele sin sjel, i landet til sine fiender, og be til deg mot deres land, som du gav til deres fedre, den byen du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn:
og de vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land, og ber mot veien til sitt land som du ga deres fedre, byen du har utvalgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
og med hele sitt hjerte og hele sin sjel vender seg til deg i fiendelandet til deres fiender som har tatt dem til fange, og ber til deg mot deres land som du gav fedrene deres, byen som du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
Og hvis de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land som har ført dem bort som fanger, og ber til deg mot deres land som du har gitt deres fedre, den byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
og dermed vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel, i det landet som har ført dem bort som fanger, og ber til deg ved deres land – det landet du gav deres fedre, den byen du har valgt, og det huset jeg har reist til ditt navn:
Og hvis de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land som har ført dem bort som fanger, og ber til deg mot deres land som du har gitt deres fedre, den byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
og dersom de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land, til dem som bortførte dem, og de ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, mot byen du utvalgte, og mot det huset jeg har bygd for ditt navn,
and if they turn back to You with all their heart and soul in the land of their enemies who took them captive, and pray to You in the direction of the land You gave to their ancestors, the city You have chosen, and the temple I have built for Your name,
Hvis de da vender om til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land hvor de er tatt til fange, og ber til deg, vendt mot sitt land som du gav deres fedre, byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
og de omvende sig til dig i deres ganske Hjerte og i deres ganske Sjæl i deres Fjenders Land, som have taget dem fangne, og bede til dig imod Veien til deres Land, som du haver givet deres Fædre, til Staden, som du udvalgte, og Huset, som jeg haver bygget dit Navn,
And so return unto thee with all their heart, and with all their soul, in the land of their enemies, which led them away captive, and pray unto thee toward their land, which thou gavest unto their fathers, the city which thou hast chosen, and the house which I have built for thy name:
og omvender seg til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land, hvor de ble ført bort som fanger, og ber til deg mot sitt land, som du ga deres fedre, byen du har valgt, og huset jeg har bygd for ditt navn,
And so return to you with all their heart, and with all their soul, in the land of their enemies, who led them away captive, and pray to you toward their land, which you gave to their fathers, the city which you have chosen, and the house which I have built for your name:
And so return unto thee with all their heart, and with all their soul, in the land of their enemies, which led them away captive, and pray unto thee toward their land, which thou gavest unto their fathers, the city which thou hast chosen, and the house which I have built for thy name:
hvis de vender tilbake til deg av hele sitt hjerte og av hele sin sjel i fiendens land, som har tatt dem bort som fanger, og ber til deg mot deres land, som du ga deres fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn:
og de vender om til Deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet til sine fiender som har ført dem bort som fanger, og ber til Deg mot sitt land som Du gav deres fedre, mot byen som Du har valgt, og huset jeg har bygget for Ditt navn,
hvis de vender om til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i fiendens land, som førte dem bort som fanger, og ber til deg mot sitt land, som du ga til deres fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygd for ditt navn,
Og med hele sitt hjerte og sjel vender seg igjen til deg, i landet til dem som tok dem som fanger, og ber til deg, vendt mot dette landet som du ga deres fedre, og til den byen som du tok til deg selv, og til huset som jeg bygde for ditt navn:
if they return unto thee with all their heart and with all their soul in the land of their enemies, who carried them captive, and pray unto thee toward their land, which thou gavest unto their fathers, the city which thou hast chosen, and the house which I have built for thy name:
And so return unto thee with all their heart, and with all their soul, in the land of their enemies, which led them away captive, and pray unto thee toward their land, which thou gavest unto their fathers, the city which thou hast chosen, and the house which I have built for thy name:
and so turne vnto ye with all their hert, and with all their soule in the lode of their enemies (which led them awaye captyue) and make their prayer vnto the towarde the waye of their londe, that thou hast geuen vnto their fathers, euen towarde the cite which thou hast chosen, and towarde the house that I haue buylded vnto thy name:
If they turne againe vnto thee with all their heart, and with all their soule in the lande of their enemies, which led them away captiues, and pray vnto thee toward the way of their land, which thou gauest vnto their fathers, and toward the citie which thou hast chosen, and the house, which I haue built for thy Name,
And so turne agayne vnto thee with all their heart and all their soule in the lande of their enemies which led them away captiue, and pray vnto thee, toward the way of their land which thou gauest vnto their fathers, and toward the citie which thou hast chosen, and toward the house which I haue built for thy name:
And [so] return unto thee with all their heart, and with all their soul, in the land of their enemies, which led them away captive, and pray unto thee toward their land, which thou gavest unto their fathers, the city which thou hast chosen, and the house which I have built for thy name:
if they return to you with all their heart and with all their soul in the land of their enemies, who carried them captive, and pray to you toward their land, which you gave to their fathers, the city which you have chosen, and the house which I have built for your name:
yea, they have turned back unto Thee, with all their heart, and with all their soul, in the land of their enemies who have taken them captive, and have prayed unto Thee the way of their land, which Thou gavest to their fathers, the city which Thou hast chosen, and the house which I have builded for Thy name:
if they return unto thee with all their heart and with all their soul in the land of their enemies, who carried them captive, and pray unto thee toward their land, which thou gavest unto their fathers, the city which thou hast chosen, and the house which I have built for thy name:
if they return unto thee with all their heart and with all their soul in the land of their enemies, who carried them captive, and pray unto thee toward their land, which thou gavest unto their fathers, the city which thou hast chosen, and the house which I have built for thy name:
And with all their heart and soul are turned again to you, in the land of those who took them prisoners, and make their prayer to you, turning their eyes to this land which you gave to their fathers, and to the town which you took for yourself, and the house which I made for your name:
if they return to you with all their heart and with all their soul in the land of their enemies, who carried them captive, and pray to you toward their land, which you gave to their fathers, the city which you have chosen, and the house which I have built for your name:
When they return to you with all their heart and being in the land where they are held prisoner, and direct their prayers to you toward the land you gave to their ancestors, your chosen city, and the temple I built for your honor,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37og de tar det til hjertet der i landet de er ført til fangenskap, og de vender om og bønnfaller deg i fangenskapslandet og sier: ‘Vi har syndet, vi har handlet urett og vært onde,’
38og de vender om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i landet der de er i fangenskap, og de ber, vendt mot landet du gav fedrene deres, mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
39da må du høre i himmelen, ditt faste bosted, deres bønn og deres inderlige bønn. Føre deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
40Og nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører oppmerksomme på bønnen fra dette stedet.
40så de kan frykte deg alle de dager de lever i landet som du gav våre fedre.
41Også når en fremmed, som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld,
42for de vil høre om ditt store navn og din sterke hånd og din utstrakte arm – når han kommer og ber vendt mot dette huset,
43da må du høre i himmelen, på din bolig, og gjøre alt den fremmede roper til deg om, for at alle folk på jorden skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel gjør, og for at de skal vite at dette huset som jeg har bygd, er kalt med ditt navn.
44Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den veien du sender dem, og de ber til Herren vendt mot byen som du har valgt, og mot huset som jeg har bygd for ditt navn,
45da må du høre i himmelen deres bønn og begjæring og føre deres sak.
46Når de synder mot deg – for det finnes ikke et menneske som ikke synder – og du blir vred på dem og gir dem i hendene på fienden, og deres fiender fører dem bort som fanger til fiendens land, enten langt borte eller nær,
47og de tar det til hjertet der i landet hvor de er bortført, og de vender om og bønnfaller deg i sine fangers land og sier: Vi har syndet og handlet urett, vi har gjort ondt,
49da må du høre i himmelen, på din bolig, deres bønn og begjæring og føre deres sak.
50Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har gjort mot deg, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem som fanger, så de viser dem barmhjertighet.
29da, hver bønn og hver inderlige bønn fra ethvert menneske og fra hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og smerte og løfter hendene mot dette huset,
30må du høre i himmelen, ditt faste bosted, og tilgi og gi hver etter alle hans veier; for du kjenner hans hjerte — du alene kjenner alle menneskenes hjerter —
31så de må frykte deg og vandre på dine veier alle de dagene de lever på jorden som du gav våre fedre.
32Selv den fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, for din sterke hånd og din utstrakte arm — når de kommer og ber vendt mot dette huset,
33så hør i himmelen, ditt faste bosted, og gjør alt det den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og for at de skal forstå at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygd.
34Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den veien du sender dem, og de ber til deg, vendt mot denne byen som du har valgt, og mot det huset jeg har bygd for ditt navn,
35da må du høre i himmelen deres bønn og deres inderlige bønn og sørge for deres rett.
33Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om til deg og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,
34da må du høre i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det landet du gav deres fedre.
35Når himmelen er lukket og det ikke blir regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
36da må du høre i himmelen og tilgi dine tjeneres og ditt folk Israels synd. Lær dem den gode veien de skal vandre, og la regn falle over landet ditt, det du har gitt ditt folk til arv.
24Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender om, bekjenner ditt navn, ber og bønnfaller for ditt ansikt i dette huset,
25så hør i himmelen og tilgi ditt folk Israels synd. Før dem tilbake til landet du gav dem og fedrene deres.
26Når himmelen lukkes og det ikke kommer regn fordi de har syndet mot deg, og de ber vendt mot dette stedet og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd fordi du har ydmyket dem,
8Kom i hu, jeg ber deg, det ordet du befalte din tjener Moses: Dersom dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene.
9Men dersom dere vender tilbake til meg, holder mine bud og gjør dem, så – om de forviste blant dere enn er ved himmelens ende – vil jeg samle dem derfra og føre dem til det stedet jeg har valgt for å la mitt navn bo der.
28Vend deg likevel til din tjeners bønn og begjæring, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt i dag.
29La dine øyne være åpne mot dette huset natt og dag, mot det stedet hvor du har sagt: Mitt navn skal være der, så du hører bønnen som din tjener ber vendt mot dette stedet.
30Hør da på din tjeners og ditt folk Israels begjæringer når de ber vendt mot dette stedet! Ja, hør i himmelen, på din bolig, og når du hører, så tilgi.
38hva som helst for bønn og begjæring som kommer fra hvert menneske eller fra hele ditt folk Israel – når hver og en kjenner sin hjertes plage og løfter hendene mot dette huset –
8De bosatte seg der og bygde deg et helligdom for ditt navn og sa:
9‘Kommer det ulykke over oss, sverd og dom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette huset og for ditt ansikt – for ditt navn er i dette huset – og rope til deg i vår nød; da vil du høre og frelse.’
9For når dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres finne barmhjertighet hos dem som har ført dem bort, og de skal få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere hvis dere vender om til ham.
19Vend deg mot din tjeners bønn og hans inderlige rop, Herre min Gud! Hør ropet og bønnen som din tjener ber for ditt ansikt.
20La dine øyne være åpne mot dette huset dag og natt, mot stedet der du sa at du ville la ditt navn være, så du hører den bønnen din tjener ber, vendt mot dette stedet.
21Hør de inderlige bønnene fra din tjener og fra ditt folk Israel når de ber vendt mot dette stedet! Ja, hør fra stedet der du bor, fra himmelen; hør og tilgi!
52La dine øyne være åpne mot din tjeners og ditt folk Israels begjæring, så du hører dem hver gang de roper til deg.
2og du vender tilbake til Herren din Gud og lyder hans røst i alt jeg i dag befaler deg, du og dine barn, av hele ditt hjerte og av hele din sjel,
3da skal Herren din Gud vende din skjebne og forbarme seg over deg; han skal igjen samle deg fra alle de folk som Herren din Gud har spredt deg ut blant.
6La ditt øre være lydhørt og dine øyne åpne, så du hører din tjeners bønn, som jeg nå ber for ditt ansikt dag og natt for dine tjenere, Israels barn, mens jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg. Både jeg og min fars hus har syndet.
19Sett nå hjerte og sjel inn på å søke Herren deres Gud. Stå opp og bygg Herren Guds helligdom, så dere kan føre Herrens paktsark og Guds hellige kar inn i huset som blir bygd for Herrens navn.
15Nå skal mine øyne være åpne og mine ører lyttende til bønnen på dette stedet.
18Min Gud, bøy ditt øre og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke på grunn av vår rettferdighet vi legger fram våre bønner for ditt ansikt, men på grunn av din store barmhjertighet.
12Jeg vil gi dere barmhjertighet, og han skal forbarme seg over dere og la dere vende tilbake til landet deres.
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
9Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for ham: