1 Samuelsbok 22:18
Da sa kongen til Doeg: Snu du og fall over prestene! Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene; den dagen drepte han åttifem menn som bar linneefod.
Da sa kongen til Doeg: Snu du og fall over prestene! Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene; den dagen drepte han åttifem menn som bar linneefod.
Da sa kongen til Doeg: Vend du deg og fall over prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg og falt over prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar lin-efod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend du deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, vendte seg da og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar lin-efod.
Kongen sa til Døg: Vend du om og fall over prestene! Døg, edomitten, vendte om og falt over prestene. Han drepte den dagen atti-fem menn som bar linefod.
Kongen sa da til Doeg: 'Vend deg mot prestene og drep dem!' Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte dem. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linpreeffod.
Da sa kongen til Doeg: «Snu deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linleveten.
Og kongen sa til Doeg: 'Vend deg, og drep prestene.' Og Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linneefod.
Kongen sa til Doeg: "Vend deg mot prestene og slå dem." Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene i hjel. På den dagen drepte han åttifem menn som bar linlindet.
Kongen sa til Doeg: "Gå frem du og slå prestene!" Da gikk Doeg, edomitten, frem og slo prestene, og den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortelen.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Da sa kongen til Doeg: «Dra du og angrep prestene.» Og Doeg edomitten gikk bort, angrep prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar et lin-epodium.
Kongen sa da til Doeg: 'Gå du frem og slå ned prestene.' Doeg, edomitten, gikk frem og falt over prestene. Han drepte den dagen åttifem personer som bar linlue.
Kongen sa til Doeg: 'Gå du frem og slå prestene.' Så gikk Doeg, edomitten, frem og slo i hjel prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar et linfog.
The king then commanded Doeg, 'Turn and strike down the priests!' So Doeg the Edomite turned and struck them down. That day he killed eighty-five men who wore the linen ephod.
Da sa kongen til Doeg: 'Du, Doeg, snu deg og hogg ned prestene.' Så snudde Doeg og hogg ned prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar linkledningen.
Da sagde Kongen til Doeg: Vend du dig omkring og fald an paa Præsterne; og Doeg, den Edomiter, vendte sig omkring, og han faldt an paa Præsterne og ihjelslog paa den Dag fem og fiirsindstyve Mænd, som bare linned Livkjortel.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Så sa kongen til Doeg: "Du skal snu deg og slå prestene." Og Doeg, edomitten, snudde seg og slo prestene. Den dagen drepte han åttifem menn som bar efoden av lin.
And the king said to Doeg, Turn you, and attack the priests. And Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and killed on that day eighty-five persons that wore a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Kongen sa til Doeg: «Vend deg og fall over prestene.» Da vendte Doeg, edomitten, seg og falt over prestene, og han drepte den dagen åttifem personer som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: «Vend deg mot prestene og drep dem!» Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene, og på den dagen drepte han åttifem menn som bar linkjortel.
Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og drep prestene. Og Edomitten Doeg gikk frem og angrep prestene, og han drepte den dagen åttifem menn som bar linet efod.
Da sa kongen til Doeg: Du skal drepe prestene. Og Doeg, edomitten, vendte seg mot prestene og drepte den dagen åttifem menn som bar efod.
Then saide ye kynge vnto Doeg: Turne the, and slaye the prestes. Doeg the Edomite turned him, and slewe the prestes, so that the same daye there dyed fyue and foure score men, which wayre ouerbody cotes of lynnen.
Then the King sayde to Doeg, Turne thou and fall vpon the Priests; Doeg the Edomite turned, and ran vpon the Priestes, and slewe that same daye foure score and fiue persons that did weare a linen Ephod.
And the king sayde to Doeg: Turne thou, & fall vpon the priestes. And Doeg the Edomite turned, and ranne vpon the priestes, & slue that same day fourescore and fiue persons that did weare a linnen Ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
The king said to Doeg, Turn you, and fall on the priests. Doeg the Edomite turned, and he fell on the priests, and he killed on that day eighty-five persons who wore a linen ephod.
And the king saith to Doeg, `Turn round thou, and come against the priests;' and Doeg the Edomite turneth round, and cometh himself against the priests, and putteth to death in that day eighty and five men bearing a linen ephod,
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
And the king said to Doeg, Turn thou, and fall upon the priests. And Doeg the Edomite turned, and he fell upon the priests, and he slew on that day fourscore and five persons that did wear a linen ephod.
Then the king said to Doeg, You are to put the priests to death. And Doeg the Edomite, turning on the priests and attacking them, put to death that day eighty-five men who took up the ephod.
The king said to Doeg, "Turn and attack the priests!" Doeg the Edomite turned, and he attacked the priests, and he killed on that day eighty-five people who wore a linen ephod.
Then the king said to Doeg,“You turn and strike down the priests!” So Doeg the Edomite turned and struck down the priests. He killed on that day eighty-five men who wore the linen ephod.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Er det i dag jeg har begynt å spørre Gud for ham? Langt derifra! La ikke kongen legge noe til last på sin tjener eller på hele min fars hus; for din tjener visste ingenting om alt dette, verken lite eller stort.
16Da sa kongen: Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele din fars hus.
17Kongen sa til vaktmennene som sto omkring ham: Snu dere og drep Herrens prester! Også de har sluttet seg til David; de visste at han var på flukt, og de røpet det ikke for meg. Men kongens tjenere ville ikke rekke ut hånden for å slå Herrens prester.
19Han slo Nob, prestebyen, med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og diebarn, og okser, esler og sauer – han slo dem med sverdets egg.
20Men én sønn av Ahimelek, sønn av Ahitub, slapp unna; han het Abiatar. Han flyktet til David.
21Abiatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
22Da sa David til Abiatar: Jeg visste den dagen, da Doeg, edomitten, var der, at han helt sikkert ville melde fra til Saul. Det er min skyld at alle i din fars hus har mistet livet.
8For dere har alle sammensverget dere mot meg. Ingen røper for meg at min sønn har sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere føler med meg eller forteller meg at min sønn har egget min tjener til å legge seg i bakhold mot meg, slik som i dag.
9Da tok edomitten Doeg til orde – han sto der sammen med Sauls tjenere – og sa: Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
7Da ga presten ham det hellige brødet; for det fantes ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens ansikt for å legge fram varmt brød den dagen de ble tatt bort.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden og gjøre ende på Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit, slå ham ned! Han gikk fram og slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
11Kongen sendte da bud for å kalle til seg presten Ahimelek, sønn av Ahitub, og hele hans fars hus, prestene i Nob. De kom alle sammen til kongen.
7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.
8Kampen bredte seg over hele landet, og skogen gjorde ende på flere enn sverdet den dagen.
27David var kledd i en kappe av fint lin, det var også alle levittene som bar arken, sangerne og Kenanja, lederen for sangen blant sangerne. David bar også en efod av lin.
7David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: «Kom hit med efoden!» Og Abjatar bar efoden til David.
6Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Kegila, kom han ned med efoden i hånden.
1Han sto opp og gikk, og Jonatan kom inn i byen.
9Da David forsto at Saul planla ondt mot ham, sa han til presten Abjatar: «Bring hit efoden.»
25Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn; han slo ham i hjel, og han døde.
26Til Ebjatar presten sa kongen: «Gå til markene dine i Anatot! Du er en dødens mann, men i dag vil jeg ikke drepe deg, for du bar Herrens paktkiste foran min far David, og du delte den trengsel min far var i.»
10Så stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
11Da grep David fatt i klærne sine og rev dem i stykker; det gjorde også alle mennene som var med ham.
4Han kom til saueinnhegningene ved veien; der var det en hule, og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Men David og mennene hans satt innerst i hulen.
5Da sa Davids menn til ham: Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du kan gjøre med ham det som synes godt for deg. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
25Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
20Da ble presten glad. Han tok efoden, husgudene og gudebildet og sluttet seg til folket.
11Se, i dag har dine egne øyne sett at Herren i dag ga deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
12Abisjai, sønn av Seruja, slo edomittene i Saltdalen, atten tusen mann.
15Det skjedde da David var i krig med Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne; han slo ned alle de mannlige i Edom.
17Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ondt. Men disse, flokken, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke mot ditt folk – ikke til plage!
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
15De grep henne og førte henne til inngangen til Hesteporten ved kongens hus, og der tok de livet av henne.
8Dere skal omringe kongen rundt, hver med våpnene i hånden. Den som forsøker å trenge seg inn gjennom rekkene, skal drepes. Vær hos kongen når han går ut og når han kommer inn.
18Idet han nevnte Guds paktkiste, falt Eli bakover fra stolen ved porten. Han brakk nakken og døde, for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i førti år.
5«Han satte livet sitt på spill og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da gjøre deg skyldig i å utgyte uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?»
7Levittene skal omringe kongen på alle kanter, hver med sine våpen i hånden. Den som går inn i huset, skal drepes. Vær hos kongen når han går inn og når han går ut.
16De la hånd på henne, og hun gikk veien til Hesteporten ved kongens hus. Der ble hun drept.
1Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David. Men Jonatan, Sauls sønn, holdt svært av David.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner leve. Han tok småfe og storfe, esler, kameler og klær, og vendte tilbake og kom til Akisj.
31Kongen sa: «Gjør som han har sagt. Slå ham i hjel og grav ham. Slik fjerner du fra meg og fra min fars hus skylden for det uskyldige blodet som Joab har utøst.»
13Saul sa til ham: Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved at du gav ham brød og et sverd og spurte Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold som i dag?
14David danset av all kraft for Herrens ansikt; han var kledd i en linne-efod.
36Saul sa: La oss dra ned etter filisterne i natt og plyndre dem til morgengry. Vi skal ikke la noen bli tilbake hos dem! De sa: Gjør det som er godt i dine øyne. Men presten sa: La oss komme nær til Gud her.
11De slaktet påskeofferet; prestene stenket blodet som de tok imot, og levittene flådde dyrene.
28Jeg valgte ham ut av alle Israels stammer til å være prest for meg, til å gå opp på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt. Og jeg gav din fars hus alle Israels barns ildoffer.
10Og David sa: Så sant Herren lever: Enten slår Herren ham, eller hans dag kommer og han dør, eller han går ned i krigen og omkommer.