2 Krønikebok 27:6
Jotam ble mektig, for han ordnet sine veier foran Herren, sin Gud.
Jotam ble mektig, for han ordnet sine veier foran Herren, sin Gud.
Slik ble Jotam mektig, for han rettet sin ferd etter Herren sin Gud.
Jotam ble mektig, for han la sin ferd til rette for Herrens, sin Guds, ansikt.
Jotam ble mektig, for han rettet sine veier for HERREN sin Guds åsyn.
Jotam ble mektig fordi han forberedte seg for Herrens vei, sin Guds, og hadde en dyp trosforpliktelse.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Dermed ble Jotam mektig, fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Jotam ble sterk fordi han forberedte sine veier for Herrens, sin Guds, ansikt.
Jotam ble mektig fordi han fastla sine veier for Herrens, sin Guds, ansikt.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Jotham ble derfor mektig, fordi han forberedte sine veier for Herren, sin Gud.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
Jotam ble mektig fordi han forberedte sine veier for Herrens, sin Guds ansikt.
Jotham grew strong because he carefully prepared his ways before the LORD his God.
Jotam ble mektig fordi han vandret rett for Herren sin Guds ansikt.
Saa blev Jotham bestyrket; thi han beredte sine Veie for Herrens sin Guds Ansigt.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
Slik ble Jotam mektig, for han forberedte sine veier for Herren sin Gud.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
Slik ble Jotam mektig, fordi han ordnet sine veier for Herren sin Gud.
Jotam styrket seg, for han hadde forberedt sine veier for Herrens, sin Guds, ansikt.
Slik ble Jotam mektig, fordi han levde rett for Herren sin Gud.
Jotam ble dermed sterk, for i alle sine veier gjorde han Herren til sin veileder.
Thus became Iotham mightye, for he gyded his wayes before the LORDE his God.
So Iotham became mightie because hee directed his way before the Lord his God.
So Iotham became mightie, because he directed his way before the Lorde his God.
So Jotham became mighty, because he prepared his ways before the LORD his God.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Yahweh his God.
And Jotham doth strengthen himself, for he hath prepared his ways before Jehovah his God.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Jehovah his God.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Jehovah his God.
So Jotham became strong, because in all his ways he made the Lord his guide.
So Jotham became mighty, because he ordered his ways before Yahweh his God.
Jotham grew powerful because he was determined to please the LORD his God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Det som ellers hendte med Jotam, alle hans kriger og hans ferd, står skrevet i boken om Israels og Judas konger.
8Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år.
9Jotam gikk til hvile hos sine fedre, og de gravla ham i Davidsbyen. Sønnen hans, Ahas, ble konge etter ham.
5Han førte krig mot ammonittenes konge og vant over dem, og det året ga ammonittene ham hundre talenter sølv og ti tusen kor hvete og ti tusen kor bygg. Det samme betalte ammonittene også i det andre og det tredje året.
1Jotam var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mor het Jerusha og var datter av Sadok.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som alt det Ussia, hans far, hadde gjort, bare at han ikke gikk inn i Herrens tempel. Likevel fortsatte folket å handle fordervelig.
3Han bygde den øvre porten i Herrens hus, og på Ofelmuren bygde han i stor utstrekning.
34Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han gjorde alt slik hans far Ussia hadde gjort.
35Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene. Han bygde den øvre porten i Herrens hus.
36Det som ellers er å fortelle om Jotam og alt han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
3Herren var med Josjafat, for han gikk på de første veiene til sin far David og søkte ikke baalene.
4Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud; han gjorde ikke slik Israel gjorde.
5Herren gjorde kongedømmet fast i hans hånd. Hele Juda ga Josjafat gaver, og han fikk rikdom og ære i overflod.
6Han fikk frimodighet til å følge Herrens veier; dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.
4Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort.
5Han søkte Gud i de dagene da Sakarja, som lærte ham å frykte Gud, veiledet ham. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha framgang.
1Josjafat, sønnen hans, ble konge i hans sted, og han gjorde seg sterk mot Israel.
12Josjafat ble stadig mektigere. Han bygde festninger og lagerbyer i Juda.
13Han hadde store lagre i byene i Juda, og i Jerusalem hadde han stridsmenn, tapre og dyktige.
3Men det finnes likevel noe godt hos deg: Du har fjernet Asjera-stolpene fra landet og vendt hjertet ditt til å søke Gud.
5Han satte sin lit til Herren, Israels Gud. Etter ham var det ingen som ham blant alle Judas konger, heller ikke blant dem som var før ham.
6Han holdt fast ved Herren og vek ikke fra ham; han holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses.
7Herren var med ham; i alt han tok seg fore, lyktes han. Han gjorde opprør mot kongen i Assyria og tjente ham ikke.
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og trofast for Herrens, sin Guds, åsyn.
21I alt arbeid han tok fatt på i tjenesten for Guds hus, og i loven og budet, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og det lyktes ham.
32Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den; han gjorde det som var rett i Herrens øyne.
33Men offerhaugene ble ikke fjernet, og folket hadde ennå ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud.
32I det andre året av Peka, Remaljas sønn, Israels konge, ble Jotam, Ussias sønn, konge i Juda.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne og vandret på hele sin far Davids vei; han vek ikke av verken til høyre eller venstre.
2Han gjorde det som var rett i Herrens øyne. Han vandret på sin far Davids veier og vek ikke av, verken til høyre eller venstre.
32Så dro Jefta over mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren gav dem i hans hånd.
18På den tiden ble Israels sønner ydmyket, mens Judas sønner ble sterke, for de støttet seg til Herren, sine fedres Gud.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, bare ikke som sin far David; han gjorde alt slik hans far Joasj hadde gjort.
3Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Amasja hadde gjort.
4Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på offerhaugene.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et avskilt hus, og Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med palasset og dømte folket i landet.
38Jotam gikk til hvile hos fedrene, og han ble begravet i Davids by, hans far. Ahas, hans sønn, ble konge etter ham.
6Han sa til Juda: La oss bygge disse byene og omgi dem med mur og tårn, porter og bommer, så lenge landet ennå ligger foran oss. For vi har søkt Herren vår Gud; ja, vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. De bygde, og de hadde framgang.
7Asa hadde en hær: fra Juda tre hundre tusen menn som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar skjold og var bueskyttere. Alle var tapre krigere.
10Frykten for Herren kom over alle kongerikene i landene rundt Juda, og de førte ikke krig mot Josjafat.
12Det som ellers er å fortelle om Joasj – alt han gjorde og hans kraft, og hvordan han kjempet mot Amasja, kongen i Juda – står skrevet i krønikeboken om Israels konger.
12Amasja hans sønn; Asarja hans sønn; Jotam hans sønn.
7Da det ble meldt til Jotam, gikk han og stilte seg på toppen av Garisim-fjellet. Han hevet røsten, ropte og sa til dem: «Hør på meg, dere borgere i Sikem, så skal Gud høre på dere.»
2I Jehus sjuende år ble Joas konge, og han regjerte i Jerusalem i førti år. Hans mor het Sibja, fra Beersjeba.
20De brøt opp tidlig om morgenen og dro ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, så skal dere ha framgang.»
6Erkjenn ham på alle dine veier, så gjør han stiene dine rette.
2Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne så lenge presten Jojada levde.
3Hold det som Herren, din Gud, har pålagt deg: Gå på hans veier og hold hans forskrifter, bud, rettsregler og vitnesbyrd, slik det står skrevet i Moses’ lov, så du lykkes i alt du gjør og overalt du vender deg.
8Men om du går, så vær modig til strid! Gud vil la deg falle for fienden, for hos Gud står makten til å hjelpe og til å felle.