2 Krønikebok 35:25
Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia. Alle sangerne, både menn og kvinner, synger om Josjia i sine klagesanger den dag i dag. De gjorde dem til en forskrift i Israel. Se, de står skrevet i klagesangene.
Jeremia stemte i en klagesang over Josjia. Alle sangerne, menn og kvinner, har siden omtalt Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene taler om Josjia i sine klagesanger den dag i dag; de gjorde det til en forskrift i Israel. De er skrevet i Klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josjia. Alle sangerne og sangerinnene har talt om Josjia i sine klagesanger til denne dag og gjort det til en fast skikk i Israel. De er skrevet i klagesangene.
Jeremia sang en klagesang over Josia, og alle sangerne og sangerinnene laget klagesanger om Josia den dag i dag. De gjorde dette til et forskrift i Israel. Se, de er skrevet i Klagesangenes bok.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i deres klagesanger til denne dag, og de ble gjort til en forordning i Israel. Se, de er skrevet i klagesangene.
Og Jeremias sørget over Josiah, og alle sangerne, både menn og kvinner, talte om ham i sine klager helt til denne dag, og gjorde dem til en lov i Israel; de er skrevet i klagene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangerne og sangerinnene omtaler Josia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel. Se, de er skrevet ned blant klagesangene.
Jeremia holdt en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i deres klagesanger til denne dag. De gjorde dem til en ordning i Israel. Se, de står skrevet i Klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josia, og alle de syngende menn og kvinner fremførte klagesanger om Josia til denne dag, og de innførte det som en sedvane i Israel. Se, de er nedtegnet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag, og de gjorde det til en skikk i Israel; se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene har siden den tiden sunget klagesanger om Josjia, og det ble en sedvane i Israel. De står skrevet i klagesangene.
Jeremiah composed laments for Josiah, and all the male and female singers have sung about Josiah in their laments to this day. These became a tradition in Israel and are written in the Laments.
Jeremia sang en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag; og de laget en forskrift for Israel, og de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremias klagede en (klagelig Sang) over Josias, iligemaade talede alle Sangerne og Sangerskerne i deres klagelige Sange om Josias indtil denne Dag, og de gjorde en Skik deraf i Israel; og see, de ere skrevne iblandt de klagelige Sange.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia klaget over Josiah, og alle sangerne og sangerskene sang klagesanger om Josiah til denne dag, og gjorde dem til en skikk i Israel. De er skrevet opp blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah, and all the singing men and the singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day and made them an ordinance in Israel. And behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
Jeremia sørget over Josjia, og alle sangere og sangerinner talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag. De gjorde det til en orden i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Og Jeremia sørget over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene uttalte klagesanger over Josjia til denne dag, og de satte det som en ordning i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i sine klagesanger til denne dag; de gjorde dem til en forskrift i Israel, og se, de er skrevet i klagesangene.
Jeremia skrev en klagesang om Josjia; og til denne dag nevnes Josjia av alle melodimakerne, menn og kvinner, i deres klagesanger; de gjorde det til en regel i Israel, og sangene er nedskrevet blant klagesangene.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Ieremy bewayled Iosias, and all the synginge men and wemen, spake their lametacions ouer Iosias vnto this daye, and made a custome therof vnto this daye. Beholde, it is wrytten also amonge the Lamentacions.
And Ieremiah lamented Iosiah, and al singing men and singing women mourned for Iosiah in their lamentations to this day, and made the same for an ordinance vnto Israel: and beholde, they be written in the lamentations.
And Ieremia lamented Iosia, and all singing men and singing women mourned for Iosias in their lamentations to this day, and made the same lamentations an ordinaunce in Israel: and beholde they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and the singing women spake of Josiah in their lamentations to this day, and made them an ordinance in Israel: and, behold, they [are] written in the lamentations.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
and Jeremiah lamenteth for Josiah, and all the singers and the songstresses speak in their lamentations of Josiah unto this day, and set them for a statute on Israel, and lo, they are written beside the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spake of Josiah in their lamentations unto this day; and they made them an ordinance in Israel: and, behold, they are written in the lamentations.
And Jeremiah made a song of grief for Josiah; and to this day Josiah is named by all the makers of melody, men and women, in their songs of grief; they made it a rule in Israel; and the songs are recorded among the songs of grief.
Jeremiah lamented for Josiah: and all the singing men and singing women spoke of Josiah in their lamentations to this day; and they made them an ordinance in Israel: and behold, they are written in the lamentations.
Jeremiah composed laments for Josiah which all the male and female singers use to mourn Josiah to this very day. It has become customary in Israel to sing these; they are recorded in the Book of Laments.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Det som ellers er å fortelle om Josjia og hans trofaste gjerninger, er slik det står skrevet i Herrens lov.
27Hans gjerninger, de første og de siste, se, de står skrevet i boken om Israels og Judas konger.
23Bueskytterne skjøt kong Josjia. Kongen sa til tjenerne sine: Få meg bort herfra, for jeg er hardt såret.
24Tjenerne hans tok ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem. Der døde han, og han ble gravlagt i sine fedres gravsteder. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
28Det som ellers er å fortelle om Josjia og alt det han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
18Derfor sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, konge i Juda: Ingen skal sørge over ham og rope: Å, min bror! Å, søster! Ingen skal sørge over ham og rope: Å, herre! Å, hans velde!
16Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen: å feire påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, etter kong Josjias befaling.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.
18De begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøytid for ham, slik Herren hadde sagt gjennom sin tjener, profeten Ahia.
17David sang denne klagesangen over Saul og hans sønn Jonatan.
18En slik påske var ikke blitt feiret i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke noen av Israels konger hadde feiret en slik påske som den Josjia, prestene, levittene, hele Juda og Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere feiret.
5For så sier Herren: Du skal ikke gå inn i et sørgehus, du skal ikke gå for å holde klage og ikke trøste dem. For jeg har tatt bort min fred fra dette folket – sier Herren – både kjærlighet og barmhjertighet.
6Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke bli begravet, og det skal ikke holdes sørgehøytid for dem. Ingen skal skjære seg eller rake seg skallet for deres skyld.
5Det som ellers er å fortelle om Jojakim og alt han gjorde, står skrevet i krønikene til kongene i Juda.
2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.
1Og du, hev opp en klagesang over Israels fyrster.
5I fred skal du dø. Det skal tennes bål for deg, slik som det ble tent bål for dine fedre, de tidligere kongene som var før deg, og de skal sørge over deg og rope: «Ve, herre!» For jeg har talt, sier Herren.
6Og profeten Jeremia talte til Sidkia, Juda-kongen, alle disse ordene i Jerusalem.
1I det fjerde året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, kom dette ordet fra Herren til Jeremia:
2Ta deg en bokrull og skriv på den alle ordene jeg har talt til deg om Israel og Juda og om alle folkeslagene, fra den dagen jeg begynte å tale til deg, i Josjias dager, og til i dag.
30Tjenerne hans førte ham død fra Megiddo; de brakte ham til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, salvet ham og gjorde ham til konge i stedet for hans far.
17La dem skynde seg og stemme i klagesang over oss, så våre øyne renner med tårer og våre øyelokk flyter over av vann.
18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
12De sørget og gråt og fastet til om kvelden for Saul og hans sønn Jonatan, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
2Dette talte profeten Jeremia til hele folket i Juda og til alle som bodde i Jerusalem, og sa:
8Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham, står skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge i hans sted.
1Det ordet som kom til Jeremia fra Herren i de dager da Jojakim, Josjias sønn, var konge i Juda, lød:
32Han forpliktet alle som fantes i Jerusalem og Benjamin. Jerusalems innbyggere holdt seg til pakten med Gud, deres fedres Gud.
33Josjia fjernet alle styggedommene i alle landene som tilhørte Israels folk. Han fikk alle som ble funnet i Israel, til å tjene Herren, sin Gud. Hele hans levetid vek de ikke fra Herren, sine fedres Gud.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.
23Det som ellers er å fortelle om Joram og alt han gjorde, står skrevet i boken om Judas kongers krønike.
16Da Josjia vendte seg og fikk øye på gravene som var der på fjellet, sendte han folk som tok knoklene fra gravene; han brente dem på alteret og gjorde det urent, slik Herren hadde sagt gjennom gudsmannen som hadde ropt disse ordene.
17Han sa: Hva er dette gravmerket som jeg ser? Mennene i byen svarte: Det er graven til gudsmannen som kom fra Juda og ropte ut det du har gjort mot alteret i Betel.
10Gråt ikke over den døde, klag ikke over ham! Gråt bittert over den som går bort, for han skal ikke vende tilbake og få se sitt fødeland igjen.
24Jeremia sa til hele folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, hele Juda som er i landet Egypt!
26De gravla ham i hans grav i Ussas hage. Hans sønn Josjia ble konge etter ham.
16Dette er en klagesang; den skal synges av folkenes døtre. Over Egypt og hele hennes mengde skal de synge den, sier Herren Gud.
13Da skal jomfruen glede seg i dans, og unge menn og gamle sammen. Jeg vil forvandle deres sorg til fryd; jeg vil trøste dem og gjøre dem glade etter deres sorg.
1Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
1Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem; de slaktet påskeofferet den fjortende dagen i den første måneden.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
25Men folket i landet slo alle dem som hadde sammensverget seg mot kong Amon i hjel, og folket i landet gjorde sønnen hans Josjia til konge i hans sted.
9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.
36Det som ellers er å fortelle om Jotam og alt han gjorde, står skrevet i krønikeboken for Judas konger.
11Den dagen skal sorgen i Jerusalem være stor, som sorgen ved Hadad-Rimmon i Megiddo-dalen.
17Etter Jojadas død kom lederne i Juda og bøyde seg for kongen, og da lyttet kongen til dem.