2 Samuelsbok 13:22
Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
Absalom talte ikke et ord med Amnon, verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
Men Absalom talte verken godt eller ondt til sin bror Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget hans søster Tamar.
Men Absalom talte verken ondt eller godt med Amnon; han hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, hans søster.
Absalom talte ikke til sin bror Amnon, verken godt eller ondt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
Absalom talte ikke til Amnon, verken godt eller ondt, for han hatet Amnon fordi han hadde voldtatt sin søster Tamar.
Absalom talte ikke til Amnon verken ondt eller godt, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde vanæret hans søster Tamar.
Og Absalom talte ikke til sin bror Amnon verken godt eller dårlig; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Men Absalom snakket hverken vondt eller godt med Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde krenket Tamar, søsteren hans.
Absalom talte verken ille eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon på grunn av det han hadde gjort mot hans søster Tamar.
Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Og Absalom talte verken godt eller vondt om Amnon, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Absalom talte verken ondt eller godt til Amnon, for Absalom hatet Amnon fordi han hadde voldtatt hans søster Tamar.
Absalom never said a word to Amnon, either good or bad; he hated Amnon because he had disgraced his sister Tamar.
Absalom snakket ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
Men Absalom talede ikke med Amnon, hverken Ondt eller Godt; men Absalom hadede Amnon, fordi han havde krænket Thamar, hans Søster.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom snakket ikke til Amnon verken godt eller vondt, for han hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
And Absalom spoke to his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom snakket verken godt eller dårlig til Amnon; for Absalom hatet Amnon fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom talte ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar.
Og Absalom snakket verken godt eller vondt til Amnon; for Absalom hatet Amnon, fordi han hadde tvunget sin søster Tamar.
Absalom sa ikke noe til sin bror Amnon, verken godt eller ondt; for han hadde hat mot ham fordi han hadde krenket sin søster Tamar.
As for Absalom, he spake nether euell ner good to Ammon: but Absalom hated Ammon, because he had forced his sister Thamar.
And Absalom sayde vnto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom sayde vnto his brother Amnon neither good nor bad: Howbeit, Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Thamar.
And Absalom spake unto his brother Amnon neither good nor bad: for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
Absalom spoke to Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
and Absalom hath not spoken with Amnon either evil or good, for Absalom is hating Amnon, because that he humbled Tamar his sister.
And Absalom spake unto Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
And Absalom spake unto Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
But Absalom said nothing to his brother Amnon, good or bad: for he was full of hate for him, because he had taken his sister Tamar by force.
Absalom spoke to Amnon neither good nor bad; for Absalom hated Amnon, because he had forced his sister Tamar.
But Absalom said nothing to Amnon, either bad or good, yet Absalom hated Amnon because he had humiliated his sister Tamar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da strødde Tamar aske på hodet sitt, og hun rev den fargerike drakten hun hadde på seg. Hun la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte og klaget.
20Absalom, hennes bror, sa til henne: Har Amnon, din bror, vært hos deg? Nå, min søster, ti stille; han er din bror. Legg ikke dette på hjertet. Så bodde Tamar, ensom og forlatt, i sin bror Absaloms hus.
21Da kong David hørte om alt dette, ble han meget vred.
1Det skjedde siden at Absalom, Davids sønn, hadde en vakker søster som het Tamar, og Amnon, Davids sønn, ble forelsket i henne.
2Amnon var så tynget at han gjorde seg syk for Tamars skyld, sin søster. Hun var nemlig jomfru, og det virket umulig for Amnon å gjøre noe med henne.
3Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Sjimea, Davids bror. Jonadab var en svært slu mann.
4Han sa til ham: Hvorfor er du, kongesønn, så avmektig dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster.
5Da sa Jonadab til ham: Legg deg på sengen din og lat som du er syk. Når din far kommer for å se til deg, skal du si til ham: La min søster Tamar komme og gi meg mat; la henne lage retten i mitt påsyn, så jeg får se det, og jeg vil spise av hennes hånd.
6Amnon la seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage to kaker i mitt påsyn, så jeg kan spise av hennes hånd.
7Så sendte David bud til Tamar hjemme og sa: Gå nå til din bror Amnons hus og lag mat for ham.
8Tamar gikk til sin bror Amnons hus, der han lå. Hun tok deigen, knadde den, laget kaker i hans påsyn og stekte dem.
9Så tok hun pannen og helte dem opp foran ham, men han nektet å spise. Amnon sa: Få alle ut herfra! Og alle gikk ut fra ham.
10Amnon sa til Tamar: Bring maten inn i kammeret, så jeg kan spise av din hånd. Tamar tok kakene hun hadde laget og bar dem inn til sin bror Amnon i kammeret.
11Da hun rakte ham maten, grep han henne og sa: Kom, ligg med meg, søster!
12Men hun sa til ham: Nei, bror! Gjør ikke vold mot meg! Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke denne skjendige gjerningen.
32Men Jonadab, Sjimeas sønn, Davids bror, tok til orde og sa: Min herre må ikke tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; bare Amnon er død. Dette var nemlig besluttet av Absalom fra den dagen han krenket Tamar, hans søster.
33Så må ikke min herre kongen ta dette inn over seg og tro at alle kongens sønner er døde; bare Amnon er død.
34Absalom flyktet. Vaktgutten løftet blikket og så: Se, en stor skare kom på veien bak ham, fra siden av fjellet.
14Han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og voldtok henne.
15Da fikk Amnon en svær avsky for henne; ja, hatet han fikk for henne var større enn den kjærligheten han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Reis deg, gå!
16Men hun sa til ham: Ikke gjør meg enda større urett ved å sende meg bort; det ville være verre enn det du allerede har gjort mot meg. Men han ville ikke høre på henne.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, vi må ikke alle gå; det ville bli en byrde for deg. Han presset på ham, men han ville ikke gå; han velsignet ham i stedet.
26Da sa Absalom: Om ikke, så la Amnon, min bror, gå med oss. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom ga seg ikke og fikk overtalt ham. Så sendte han med ham Amnon og alle kongens sønner.
28Absalom ga sine tjenestegutter denne ordren: Se etter når Amnons hjerte er muntert av vin. Når jeg så sier til dere: ‘Slå Amnon i hjel!’, skal dere drepe ham. Vær ikke redde; er det ikke jeg som har gitt dere befaling? Vær sterke og vær tapre!
29Absaloms tjenestegutter gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, hver steg opp på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de var på veien, kom ryktet til David: Absalom har slått i hjel alle kongens sønner; ikke én av dem er blitt igjen.
27Absalom fikk tre sønner og én datter; hun het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.
29Absalom sendte bud til Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
30Da sa han til sine tjenere: «Se, Joab har et jordstykke ved siden av mitt, og der har han bygg. Gå og sett fyr på det!» Absaloms tjenere satte jordstykket i brann.
31Joab sto da opp, kom inn til Absalom i huset og sa til ham: «Hvorfor har tjenere dine satt jordstykket mitt i brann?»
32Absalom sa til Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så vil jeg sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg om jeg var blitt der. La meg nå få se kongens ansikt; er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.»
23To år senere hadde Absalom saueklipping ved Baal-Hatsor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn alle dagene.
38Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; han hadde funnet trøst etter Amnon, som var død.
20Absalom sa til Ahitofel: «Gi oss et råd: Hva skal vi gjøre?»
21Ahitofel sa til Absalom: «Gå inn til din fars medhustruer, dem han lot bli igjen for å passe huset. Da vil hele Israel høre at du er blitt avskyet av din far, og hendene til alle som er med deg, skal bli styrket.»
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i fullt syn for hele Israel.
6Joab kom inn i huset til kongen og sa: «I dag har du gjort skam på ansiktet til alle dine tjenere, de som i dag har berget livet ditt og livet til dine sønner og døtre, dine koner og dine medhustruer.
24Men kongen sa: «La ham gå til sitt hus; mitt ansikt skal han ikke se.» Absalom gikk da til sitt hus, og han så ikke kongens ansikt.
6Hans far hadde aldri i hans liv irettesatt ham og sagt: «Hvorfor gjør du slikt?» Dessuten var han meget vakker. Hans mor hadde født ham etter Absalom.
3Da sa Absalom til ham: «Se, saken din er god og rett, men hos kongen er det ingen som hører på deg.»
24David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israel med ham.
25Absalom satte Amasa over hæren i Joabs sted. Amasa var sønn av en mann som het Jeter, israelitten, som gikk inn til Abigajil, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.
13«Ellers ville jeg ha handlet mot mitt eget liv; for ingenting blir skjult for kongen, og du ville selv ha holdt deg utenfor.»
14Da sa Joab: «Jeg vil ikke vente slik med deg.» Han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde, der han hang i terebinten.
6Slik gjorde Absalom mot alle israelittene som kom til kongen for å få rett, og Absalom vant hjertene til Israels menn.
4Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk sniker seg inn, skamfulle, når de flykter i strid.