2 Samuelsbok 21:5

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

De sa til kongen: Mannen som ville utslette oss og som planla å ødelegge oss, så vi ikke lenger kunne holde oss oppe i hele Israels område:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Sam 21:1 : 1 Det var hungersnød i Davids dager, tre år på rad. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodskyld, fordi han drepte gibeonittene.
  • Est 9:24-25 : 24 For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem. 25 Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
  • Dan 9:26 : 26 Etter de sekstito ukene skal en salvet ryddes av veien og ikke ha noe. Byen og helligdommen skal bli ødelagt av folket til en fyrste som kommer. Enden hans kommer som en flom. Inntil enden skal det være krig; ødeleggelser er fast besluttet.
  • Matt 7:2 : 2 For med den dom dere dømmer, skal dere selv dømmes; og med det mål dere måler, skal det også måles opp til dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Det var hungersnød i Davids dager, tre år på rad. David søkte Herrens ansikt, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodskyld, fordi han drepte gibeonittene.

    2Kongen kalte gibeonittene til seg og talte til dem. – Gibeonittene var ikke av Israels barn, men en rest av amorittene; israelittene hadde sverget dem en ed, men Saul forsøkte å slå dem ned i sin iver for Israel og Juda.

    3David sa til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere, og hvordan kan jeg gjøre soning, så dere velsigner Herrens arv?

    4De svarte ham: Vi har ikke krav på sølv eller gull fra Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å kreve noen drept i Israel. Han sa: Hva sier dere at jeg skal gjøre for dere?

  • 6La sju menn av hans sønner bli gitt oss, så skal vi henge dem for Herren på Gibea hos Saul, Herrens utvalgte. Kongen sa: Jeg skal gi dem.

  • 12Da sa folket til Samuel: «Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? Gi oss de mennene, så skal vi drepe dem.»

  • 71%

    12Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som har hendt hos dere?

    13Gi nå ut de lovløse mennene i Gibea, så vi kan drepe dem og rydde bort det onde fra Israel! Men benjaminittene ville ikke høre på sine brødre, israelittene.

  • 9Han overga dem i hendene til gibeonittene, og de hengte dem på fjellet for Herrens ansikt. De sju falt sammen; de ble henrettet i høsttiden, i begynnelsen av bygghøsten.

  • 27Folket svarte ham på samme måte og sa: «Slik skal det gjøres med den som feller ham.»

  • 1Adonisedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og viet den til bann, slik han hadde gjort med Jeriko og kongen der, og at Gibeons innbyggere hadde sluttet fred med Israel og nå bodde midt iblant dem.

  • 3Da sa de eldste i Jabesj til ham: «Gi oss sju dagers frist, så sender vi bud over hele Israels område. Finnes det ingen som berger oss, går vi ut til deg.»

  • 11se hvordan de lønner oss! De kommer for å drive oss bort fra din eiendom som du lot oss ta i eie.

  • 10Vi tar 10 menn av hver 100 i alle Israels stammer, 100 av hver 1 000 og 1 000 av hver 10 000, for å skaffe proviant til folket, så de, når de kommer til Benjamins Gibea, kan straffe byen for all den skjendige ugjerningen som er gjort i Israel.

  • 70%

    3Adonisedek, kongen i Jerusalem, sendte bud til Hoham, kongen i Hebron, til Piram, kongen i Jarmut, til Jafia, kongen i Lakisj, og til Debir, kongen i Eglon, og sa:

    4Kom opp til meg og hjelp meg! La oss slå Gibeon, for det har sluttet fred med Josva og israelittene.

    5Da samlet de seg og dro opp, de fem amorittkongene: kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakisj og kongen i Eglon, de og alle hærene deres. De slo leir ved Gibeon og kjempet mot byen.

    6Mennene i Gibeon sendte bud til Josva i leiren i Gilgal og sa: Ikke svikt dine tjenere! Kom raskt opp til oss, frels oss og hjelp oss, for alle amorittkongene som bor i fjellandet, har samlet seg mot oss.

  • 15Saul svarte: De har brakt dem fra amalekittene; folket sparte det beste av småfeet og storfeet for å ofre til Herren din Gud. Resten har vi lagt under bann.

  • 69%

    42Se, alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?»

    43Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»

  • 7Der ble Israels menn slått av Davids tjenere, og den dagen ble det et stort mannefall: tjue tusen.

  • 4Mot ditt folk legger de listige planer; de rådslår mot dem du verner.

  • 11David lot verken mann eller kvinne leve for å føre dem til Gat. For han tenkte: Ellers kan de fortelle om oss og si: «Slik gjorde David.» Slik pleide han å gjøre hele tiden han bodde i filisternes land.

  • 11Da fikk innbyggerne i Jabesj i Gilead høre om det filisterne hadde gjort mot Saul.

  • 11Våre eldste og alle som bor i vårt land sa til oss: Ta med dere proviant til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, slutt pakt med oss!

  • 21De sa til dem: Må Herren se dere og dømme! For dere har gjort oss avskyelige i Faraos og hans tjeneres øyne og gitt dem sverd i hånden for å drepe oss.

  • 9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Hele folket fikk melding: «Se, kongen sitter i porten.» Da kom alt folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 32Benjaminittene sa: De er slått foran oss som før! Men israelittene sa: La oss flykte og lokke dem bort fra byen ut på veiene.

  • 21Da svarte Reubens og Gads sønner og halve Manasse-stammen og sa til overhodene for Israels tusener:

  • 19Det var ingen by som sluttet fred med israelittene, bortsett fra hivittene i Gibeon. Alt tok de med våpenmakt.

  • 3Benjaminittene hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: Fortell, hvordan kunne denne ondskapen skje hos dere?

  • 12Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.

  • 7Se, hele slekten har reist seg mot din tjenestekvinne og sier: ‘Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens liv, han som han drepte, og så utrydder vi også arvingen.’ Slik vil de slokke den siste gløden jeg har igjen, så min mann ikke får navn eller etterkommere på jorden.»

  • 35De slo ham, sønnene hans og hele folket hans, så han ikke hadde noen overlevende igjen. Og de tok landet hans i eie.

  • 7Da israelittene på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Så kom filisterne og bosatte seg i dem.

  • 10Da sa mennene i Juda: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: For å binde Samson har vi kommet opp, for å gjøre med ham slik han gjorde med oss.

  • 10Da sa mennene i Jabesj: «I morgen går vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss alt som synes godt for dere.»

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss og gitt flokken som kom mot oss, i vår hånd.»

  • 1Nahasj, ammonitten, dro opp og slo leir mot Jabesj i Gilead. Da sa alle mennene i Jabesj til Nahasj: «Slutt en avtale med oss, så vil vi tjene deg.»

  • 12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.