Amos 7:8
Herren sa til meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg setter et lodd midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
Herren sa til meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg setter et lodd midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg setter en loddsnor midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger skåne dem.
Da sa Herren til meg: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'En loddline.' Da sa Herren: 'Se, jeg setter en loddline midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå dem forbi.'
HERREN sa til meg: Amos, hva ser du? Jeg svarte: Et blylodd. Da sa Herren: Se, jeg setter et blylodd midt iblant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
Da sa Herren: 'Se, jeg setter en målesnor blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger la deres synder bli uopprettet.'
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddlinje. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddlinje midt iblant mitt folk Israel. Jeg vil aldri mer gå forbi dem.
Og Herren sa til meg, Amos, hva ser du? Og jeg svarte, Et lod. Da sa Herren, Se, jeg vil sette et lod midt i mitt folk Israel: jeg vil ikke lenger forbigå dem.
Og Herren spurte meg: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En blysnor. Da sa Herren: Se, jeg vil legge en blysnor midt blant mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå dem forbi.
Og Herren sa til meg: 'Hva ser du, Amos?' Jeg svarte: 'Et lodd.' Da sa Herren: 'Se, jeg setter et lodd midt i mitt folk Israel. Jeg vil ikke lengre tilgi dem.'
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddsnor midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke igjen gå forbi dem mer.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg skal sette et lodd midt i mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger overse dem.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: En loddsnor. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddsnor midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke igjen gå forbi dem mer.
Herren sa til meg: "Hva ser du, Amos?" Jeg svarte: "Et blylodd." Da sa Herren: "Se, jeg legger blylodd blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger se bort fra det."
The Lord asked me, 'What do you see, Amos?' I replied, 'A plumb line.' Then the Lord said, 'I am setting a plumb line among My people Israel. I will no longer spare them.'
Herren spurte meg: "Hva ser du, Amos?" Jeg svarte: "En loddlinje." Da sa Herren: "Se, jeg setter en loddlinje blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Og Herren sagde til mig: Hvad seer du, Amos? og jeg sagde: En Blysnor; da sagde Herren: See, jeg vil lægge en Blysnor midt iblandt mit Folk Israel; jeg vil ikke ydermere blive ved at gaae det forbi.
And the LORD said unto me, os, what seest thou? And I said, A plumbline. Then said the Lord, Behold, I will set a plumbline in the midst of my people Israel: I will not again pass by them any more:
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Jeg svarte: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg vil sette et lodd midt i mitt folk Israel: Jeg vil ikke tilgi dem lenger.
And the LORD said to me, Amos, what do you see? And I said, A plumbline. Then the Lord said, Behold, I will set a plumbline in the midst of my people Israel: I will not pass by them anymore:
And the LORD said unto me, Amos, what seest thou? And I said, A plumbline. Then said the Lord, Behold, I will set a plumbline in the midst of my people Israel: I will not again pass by them any more:
Herren sa til meg: "Amos, hva ser du?" Jeg sa: "Et lodd." Da sa Herren: "Se, jeg vil sette et lodd i midten av mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
og Jehova sier til meg: 'Hva ser du, Amos?' Og jeg sa: 'En loddlinje;' og Herren sa: 'Se, jeg setter en loddlinje i mitt folk Israel, jeg skal ikke overse det lenger.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Jeg svarte: En loddlinje. Da sa Herren: Se, jeg vil sette en loddlinje midt blant mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger gå forbi dem.
Og Herren sa til meg: Amos, hva ser du? Og jeg sa: Et lodd. Da sa Herren: Se, jeg vil legge et lodd blant mitt folk Israel; aldri mer skal jeg overse deres synd.
And the LORDE sayde vnto me: Amos, what seist thou? I answered: a masons trowell. Then sayde the LORDE: beholde, I will laye the trowell amoge my people of Israel, and will nomore ouersee them:
And the Lorde saide vnto me, Amos, what seest thou? And I said, A line. Then said the Lord, Beholde, I wil set a line in the middes of my people Israel, and wil passe by them no more.
And the Lorde sayde vnto me, Amos what seest thou? And I sayde, A line. Then sayd the Lorde, Beholde I will set a line in the mids of my people Israel, and wyll passe by them no more.
And the LORD said unto me, Amos, what seest thou? And I said, A plumbline. Then said the Lord, Behold, I will set a plumbline in the midst of my people Israel: I will not again pass by them any more:
Yahweh said to me, "Amos, what do you see?" I said, "A plumb line." Then the Lord said, "Behold, I will set a plumb line in the midst of my people Israel. I will not again pass by them any more.
and Jehovah saith unto me, `What art thou seeing, Amos?' And I say, `A plumb-line;' and the Lord saith: `Lo, I am setting a plumb-line in the midst of My people Israel, I do not add any more to pass over to it.
And Jehovah said unto me, Amos, what seest thou? And I said, A plumb-line. Then said the Lord, Behold, I will set a plumb-line in the midst of my people Israel; I will not again pass by them any more;
And Jehovah said unto me, Amos, what seest thou? And I said, A plumb-line. Then said the Lord, Behold, I will set a plumb-line in the midst of my people Israel; I will not again pass by them any more;
And the Lord said to me, Amos, what do you see? And I said, A weighted line. Then the Lord said, See, I will let down a weighted line among my people Israel; never again will my eyes be shut to their sin:
Yahweh said to me, "Amos, what do you see?" I said, "A plumb line." Then the Lord said, "Behold, I will set a plumb line in the midst of my people Israel. I will not again pass by them any more.
The LORD said to me,“What do you see, Amos?” I said,“Tin.” The Lord then said,“Look, I am about to place tin among my people Israel. I will no longer overlook their sin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.
7Dette lot han meg se: Se, Herren sto på en mur bygd med lodd, og han hadde et lodd i hånden.
1Dette lot Herren Gud meg se: Se, en kurv med sommerfrukt.
2Han sa: Hva ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med sommerfrukt. Da sa Herren til meg: Nå er slutten kommet over mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger se gjennom fingrene med dem.
9Isaks offerhauger skal bli øde, Israels helligdommer skal legges i ruiner, og jeg reiser meg mot Jeroboams hus med sverd.
10Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har rottet seg sammen mot deg midt i Israels hus; landet tåler ikke alle ordene hans.
11For Amos sier: Jeroboam skal dø for sverd, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
14Da svarte Amos og sa til Amasja: Jeg er ikke profet, og jeg er ikke en profets sønn; jeg er kveghyrde og steller morbærfiken.
15Men Herren tok meg fra å følge flokken, og Herren sa til meg: Gå og profeter til mitt folk Israel.
16Hør nå Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke forkynne mot Isaks hus.
17Jeg gjør rett til målesnor og rettferd til lodd; hagl skal feie bort løgnens tilflukt, og vann skal skylle over skjulestedet.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
9For se, jeg gir befaling, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag, slik en rister i sikten, uten at et korn faller til jorden.
1Jeg løftet øynene og så – se, fire horn.
2Jeg sa til engelen som talte med meg: Hva er dette? Han svarte: Dette er hornene som har spredt Juda, Israel og Jerusalem.
13Jeg vil spenne ut over Jerusalem Samarias målesnor og Akabs hus loddline. Jeg vil tørke Jerusalem som en tørker en skål, en tørker den og vender den opp ned.
1Dette er Amos’ ord, en av sauehyrdene fra Tekoa, det han så om Israel i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, Joasjs sønn, var konge i Israel – to år før jordskjelvet.
2Han sa: Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst høres. Hyrdenes beitemarker sørger, og toppen av Karmel visner.
7da vil jeg utrydde Israel fra den jord jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.
4Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, bryter jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp — hele landet.
7For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
8Ordet fra Herren kom til meg:
10Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger bli forstyrret. Urettferdige skal ikke mer plage dem, som før.
1Herrens ord kom til meg:
5Herren talte igjen til meg og sa:
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem, og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt og gjøre det til ordtak og spott blant alle folk.
21Dette huset, som var så opphøyet, skal alle som går forbi, bli forferdet over og si: «Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?»
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå søylehodet, så dørtersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle! Deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Ingen som flykter, skal slippe unna, og ingen som kommer seg unna, skal bli berget.
27Som prøver har jeg satt deg blant mitt folk, som en festning, så du skal kjenne og prøve deres vei.
11Er dette huset som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i deres øyne? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
2I syner fra Gud førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell. På det var det som et byggverk, som en by, mot sør.
3Han førte meg dit, og se, der sto en mann som så ut som bronse. I hånden hadde han en linknor og et målerør, og han sto ved porten.
12Da kom Herrens ord til meg:
4Mitt øye skal ikke skåne deg, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg gir deg igjen for dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
37Så sier Herren: Om himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede kan utforskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt de har gjort, sier Herren.
8Si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg er imot deg. Jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder hos deg både den rettferdige og den ugudelige.
6Jeg vil holde øye med dem til deres beste og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.
7Ett øyeblikk taler jeg om et folkeslag og et rike: å rykke opp, rive ned og ødelegge.
11Herrens ord kom til meg: Hva ser du, Jeremia? Jeg svarte: Jeg ser en mandelgren.
12Da sa Herren til meg: Du har sett rett, for jeg våker over mitt ord for å utføre det.
15Jeg planter dem i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sin jord som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
9Jeg vil gi mitt folk Israel et sted og plante dem, så de kan bo trygt der og ikke lenger skjelve; og urettens sønner skal ikke lenger kue dem som før.
27Kongen sørger, og fyrsten kler seg i fortvilelse; landets folks hender skjelver. Etter deres vei skal jeg handle med dem, og etter deres dommer dømmer jeg dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
1Herrens ord kom til meg:
28Som jeg våket over dem for å rykke opp, bryte ned, ødelegge, utrydde og påføre ulykke, slik vil jeg våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
1Det ordet som Jesaja, sønn av Amos, så i et syn om Juda og Jerusalem.
3Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Gjør veiene og gjerningene deres gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.