5 Mosebok 2:3
Dere har gått rundt dette fjellet lenge nok. Vend dere mot nord.
Dere har gått rundt dette fjellet lenge nok. Vend dere mot nord.
Dere har vært rundt dette fjellet lenge nok. Vend dere nå mot nord.
Dere har gått lenge nok rundt dette fjellet. Vend dere nordover.
Dere har vandret lenge nok rundt dette fjellet. Vend dere nå mot nord.
Nok er det for dere å gå rundt dette fjellet. Vend dere nå nordover.
Dere har omringet dette fjellet lenge nok; vend dere nå mot nord.
Dere har vandret rundt dette fjellet lenge; vend dere nå nordover.
Dere har nok vandret rundt dette fjell, snu dere mot nord.
«Dere har gått omkring dette fjellet lenge nok. Vend nordover.»
Dere har gått rundt dette fjellet lenge nok; vend nå nordover.
Dere har omkranset dette fjellet lenge nok; vend dere mot nord.
Dere har gått rundt dette fjellet lenge nok; vend nå nordover.
Dere har vandret rundt dette fjellet lenge nok. Vend dere nå mot nord.
‘You have circled this mountain long enough; turn northward.'
Dere har gått nok rundt dette fjellet. Vend dere mot nord.
I have nok draget omkring dette Bjerg, vender eder om imod Norden.
Ye have compassed this mountain long enough: turn you northward.
Dere har vært ved dette fjellet lenge nok; vend dere mot nord.
You have circled this mountain long enough; turn northward.
Ye have compassed this mountain long enough: turn you northward.
Dere har lenge nok gått rundt dette fjellet; vend dere nå mot nord.
Det er nok å gå rundt dette fjellet; vend dere mot nord.
Dere har omringet dette fjellet lenge nok, snu dere mot nord.
Dere har vært lenge nok ved dette fjellet: nå dra nordover.
Ye have compassed this mountain long enough: turn you northward.
Ye haue copassed this mountayns loge ynough, turne you northwarde.
Ye haue copassed this mountayne now loge ynough, turne you Northwarde,
Ye haue compassed this mountaine long ynough: turne you Northward.
Ye haue compassed this mountayne long inough, turne you northwarde.
Ye have compassed this mountain long enough: turn you northward.
You have compassed this mountain long enough: turn you northward.
Enough to you -- is the going round of this mount; turn for yourselves northward.
Ye have compassed this mountain long enough: turn you northward.
Ye have compassed this mountain long enough: turn you northward.
You have been journeying round this mountain long enough: now go to the north;
"You have encircled this mountain long enough. Turn northward.
“You have circled around this mountain long enough; now turn north.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
7Vend dere og bryt opp; gå til amorittenes fjell-land og til alle deres naboer, i Araba, i fjell-landet, i lavlandet, i Negev og ved havkysten, landet til kanaaneerne og Libanon, helt til den store elven, elven Eufrat.
1Så vendte vi om og dro mot ørkenen på veien til Sivsjøen, slik Herren hadde talt til meg. Vi gikk omkring i Se’ir-fjellene i mange dager.
2Da sa Herren til meg:
4Gi folket denne befalingen: Dere går gjennom grensen til deres brødre, Esaus sønner, som bor i Se’ir. De vil være redde for dere; derfor skal dere være meget på vakt.
5Gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi dere av landet deres, ikke så mye som en fotsbredde. Jeg har gitt Se’ir-fjellet som eiendom til Esau.
25La meg, jeg ber deg, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan – dette gode fjellet – og Libanon.
26Men Herren ble vred på meg for deres skyld og ville ikke høre meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og nord og sør og øst, og se med egne øyne; for du skal ikke gå over denne Jordan.
40Men dere, vend dere og dra ut i ørkenen, veien mot Sivsjøen.
7Dette skal være nordgrensen for dere: Fra det store havet skal dere trekke grensen til Horfjellet.
8Fra Horfjellet skal dere trekke grensen til veien mot Hamat, og endepunktet for grensen skal være Sedad.
9Så skal grensen gå til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Dette skal være nordgrensen for dere.
10Østgrensen skal dere trekke opp fra Hasar-Enan til Sefam.
8Så gikk vi forbi våre brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se’ir, langs Araba-veien fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi om og dro gjennom Moabs ørken.
19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og skremmende ørkenen som dere så, på veien til amorittenes fjell-land, slik Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell-land, som Herren vår Gud gir oss.
21Se, Herren din Gud har gitt deg landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs.
17talte Herren til meg og sa:
18Du skal i dag krysse grensen til Moab, ved Ar.
4Grensen skal bøye av mot Akrabbim-hellingen, gå videre til Sin og sørover til Kadesj-Barnea. Så skal den gå ut til Hasar-Addar og videre til Asmon.
3Den gikk ut sørover ved Akrabbim-stigningen, krysset inn i Zin, steg opp sør for Kadesj-Barnea, passerte Hesron, gikk opp til Addar og svingte mot Karka.
4Men hold god avstand mellom dere og den, omkring to tusen alen; kom ikke nær den, så dere kan vite hvilken vei dere skal gå. For dere har ikke gått denne veien før.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere trosset Herrens ord, handlet overmodig og dro opp i fjell-landet.
2Det er elleve dagsreiser fra Horeb på veien over Se’ir-fjellene til Kadesj-Barnea.
3Dere har ikke forlatt brødrene deres i denne lange tiden, helt til denne dag, men dere har holdt det Herren deres Gud påla dere.
4Og nå har Herren deres Gud gitt brødrene deres ro, slik han lovte dem. Så vend nå tilbake og gå til teltene deres, til landet som er deres eiendom, det som Moses, Herrens tjener, ga dere øst for Jordan.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, på Nebo-fjellet i Moabs land, som ligger rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom.
30Gå og si til dem: Vend tilbake til teltene deres.
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.
29Slik gjorde også Esaus etterkommere i Se’ir og moabittene i Ar for meg, inntil jeg går over Jordan til det landet som Herren vår Gud gir oss.
29Så ble vi boende i dalen, rett overfor Bet-Peor.
32Dere skal være nøye med å gjøre slik Herren deres Gud har befalt dere. Dere skal ikke bøye av, verken til høyre eller venstre.
11Herren sa til meg: Reis deg, gå i spissen for folket, så skal de komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
18Og dere vil i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
15Hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.»
8Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom inn i hans helligdom, den han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så skal hans brennende vrede vende seg fra dere.
21Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
33han som går foran dere på veien for å lete ut et sted der dere kan slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skal gå, og i sky om dagen.
2Si til israelittene: Dere skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og sjøen. Dere skal slå leir rett imot Baal-Safon, ved sjøen.
27La meg få gå gjennom landet ditt. Jeg vil bare gå på veien, bare på veien vil jeg gå. Jeg skal ikke svinge til høyre eller til venstre.
3og Arabasletten til Kinneretsjøen i øst, og til havet i Araba, Salthavet, i øst, langs veien til Bet-Jeshimot, og i sør, under Pisgas skråninger.
41Men Moses sa: Hvorfor vil dere bryte Herrens ord? Det vil ikke lykkes.
18Deretter gikk de gjennom ørkenen, de gikk utenom Edoms land og Moabs land, kom østfra til Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs grense, for Arnon er Moabs grense.
37Også på meg ble Herren vred for deres skyld og sa: Også du skal ikke gå inn der.
4Fra ørkenen og Libanon og helt til den store elven, Eufrat, hele hetittenes land, og til det store havet mot solnedgangen, skal være deres grense.
17Dessuten Arabadalen, Jordan og grensen fra Kinneret og helt til Arabasjøen, Saltsjøen, under Pisgas skråninger, mot øst.
51Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: «Dra opp og ta landet i eie, det jeg har gitt dere,» var dere ulydige mot Herren deres Guds ord; dere trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.