Igjen vendte jeg meg og så under solen: Løpet er ikke for de raske, og kampen ikke for de sterke, heller ikke brød for de vise, heller ikke rikdom for de forstandige, heller ikke velvilje for de kunnskapsrike; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at det ikke er de raske som vinner løpet, heller ikke de sterke som vinner striden, heller ikke de vise som får brød, eller de forstandige som blir rike, eller de dyktige som får gunst; men tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte meg og så under solen at ikke de raske vinner løpet, og ikke de sterke krigen. Heller ikke de vise har brød, heller ikke de kloke rikdom, heller ikke de kunnskapsrike velvilje. For tid og tilfeldighet rammer dem alle.
Atter så jeg under solen at løpet ikke tilhører de raske og krigen ikke de sterke, og heller ikke brødet de vise eller rikdom de forstandige eller gunst de kyndige. For tid og skjebne rammer dem alle.
Igjen så jeg under solen at løpet ikke er for de raske, og krigen ikke for de sterke. Det er heller ikke brødet for de vise, rikdommen for de kloke, eller nåden for de kyndige. Men tid og tilfelle rammer dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, ei heller er kampen for de sterke, heller ikke brød for de vise, eller rikdom for de kloke, ei heller nåde for de dyktige; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til den raske, kampen ikke til de sterke, brødet ikke til de vise, rikdom heller ikke til menn med forståelse; men tid og sjanse skjer med dem alle.
Jeg så under solen at løpet ikke er for de raske, krigen ikke for de sterke, brød ikke for de vise, rikdom ikke for de kloke, og gunst ikke for de dyktige; men tid og hendelser møter dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske, eller kampen for de sterke, og heller ikke brød for de vise, rikdom for de intelligente, eller gunst for de kunnskapsrike; tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte tilbake og fant ut under solen at løpet ikke tilhører de raske, heller ikke slaget til de sterke, ikke brød for de vise, rikdom for de innsiktsfulle eller gunst for de dyktige; tid og tilfeldigheter rammer dem alle.
Jeg så meg om igjen under solen, og merket at løpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brødet for de vise, ei heller rikdom for de intelligente, eller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet er ikke for de raske eller krigen for de sterke, heller ikke er brød for de vise, eller rikdom for de kloke, eller gunst for de kunnige, for tid og tilfelle møter dem alle.
Again I saw under the sun that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, nor does bread come to the wise, nor riches to the discerning, nor favor to the knowledgeable; but time and chance happen to them all.
Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet ikke tilhører de raske, og kampen ikke tilhører de sterke, og heller ikke brødet tilhører de vise eller rikdom til de forstandige eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.
Jeg vendte mig og saae under Solen, at Løbet er ikke i de Lettes (Magt), og Krigen ikke i de Vældiges (Magt), og ei heller Brød i de Vises (Magt), og ei heller Rigdom i de Forstandiges (Magt), og ei heller Gunst i de Vittiges (Magt); men ved Tid og Hændelse hændes det dem alle;
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er for de raske, ei heller kampen for de sterke, heller ikke brød til de vise, eller rikdom til de kloke, ei heller gunst for de dyktige; men tid og tilfeldigheter skjer med dem alle.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, nor bread to the wise, nor riches to men of understanding, nor favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
Jeg vendte tilbake, og så under solen, at kappløpet ikke er for de raske, heller ikke kampen for de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til mennesker med forståelse, heller ikke gunst til mennesker med dyktighet; men tid og tilfelle skjer for dem alle.
Jeg har sett under solen: Ikke alltid får den raske seieren, eller den sterke seieren i kampen, ikke alltid får den vise brød eller den intelligente rikdom eller den dyktige gunst, for tid og anledning kommer for alle.
Jeg vendte tilbake og så under solen, at løpet ikke er til de raske, heller ikke kampen til de sterke, heller ikke brød til de vise, heller ikke rikdom til de forståelsesfulle, heller ikke gunst til de dyktige; men tid og tilfelle kommer over dem alle.
Igjen så jeg under solen: Prisen er ikke alltid for den raske, og krigens frukter for den sterke; det er verken brød for de kloke, rikdom for de lærde, eller respekt for de som har kunnskap; men tid og tilfeldighet venter på alle.
So I turned me vnto other thinges vnder ye Sonne, and I sawe, that in runnynge, it helpeth not to be swift: in batayll, it helpeth not to be stronge: to fedynge, it helpeth not to be wyse: to riches, it helpeth not to be sutyll: to be had in fauoure, it helpeth not to be connynge: but that all lyeth in tyme & fortune.
I returned, and I sawe vnder the sunne that the race is not to the swift, nor the battell to the strong, nor yet bread to the wise, nor also riches to men of vnderstanding, neither yet fauour to men of knowledge: but time and chance commeth to them all.
So I turned me vnto other thinges vnder the sunne, & I sawe that in running it helpeth not to be swift, in battell it helpeth not to be strong, to feeding it helpeth not to be wyse, to riches it helpeth not to be a man of muche vnderstanding, to be had in fauour it helpeth not to be cunning: but that all lieth in tyme and fortune.
¶ I returned, and saw under the sun, that the race [is] not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favour to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
I have turned so as to see under the sun, that not to the swift `is' the race, nor to the mighty the battle, nor even to the wise bread, nor even to the intelligent wealth, nor even to the skilful grace, for time and chance happen with them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happeneth to them all.
And again I saw under the sun that the reward goes not to him who is quick, or the fruits of war to the strong; and there is no bread for the wise, or wealth for men of learning, or respect for those who have knowledge; but time and chance come to all.
I returned, and saw under the sun, that the race is not to the swift, nor the battle to the strong, neither yet bread to the wise, nor yet riches to men of understanding, nor yet favor to men of skill; but time and chance happen to them all.
Wisdom Cannot Protect against Seemingly Chance Events Again, I observed this on the earth: the race is not always won by the swiftest, the battle is not always won by the strongest; prosperity does not always belong to those who are the wisest, wealth does not always belong to those who are the most discerning, nor does success always come to those with the most knowledge– for time and chance may overcome them all.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12For også mennesket kjenner ikke sin tid: Som fiskene som fanges i et ondt garn, og som fuglene som blir grepet i snaren, slik blir menneskenes barn fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.
13Også dette så jeg som visdom under solen, og det syntes meg stort:
10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
2Alt skjer likt for alle: Én og samme skjebne rammer den rettferdige og den onde, den gode og den rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer. Som det går den gode, går det synderen; den som sverger, som den som skyr eden.
3Dette er det onde i alt som skjer under solen: at samme skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og dårskap er i deres hjerter mens de lever; siden går de til de døde.
9Alt dette så jeg, da jeg gav min oppmerksomhet til alt som skjer under solen: Det er en tid da et menneske har makt over et annet til skade for det.
16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
19Og hvem vet om han blir vis eller en dåre? Likevel skal han rå over all min møye som jeg har slitt med og brukt visdom på under solen. Også dette er tomhet.
20Da vendte jeg meg til å la hjertet mitt fortvile over all den møye jeg hadde lagt ned under solen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for all sin møye og for sitt hjertes strev, som han strever med under solen?
14Det finnes en tomhet på jorden: Det er rettferdige som det går slik med som de ugudeliges gjerning tilsier, og ugudelige som det går slik med som de rettferdiges gjerning tilsier. Jeg sa: Også dette er tomhet.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
10Jeg har sett det strevet Gud har gitt menneskene å plage seg med.
11Alt har han gjort vakkert til sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerte; likevel kan ikke mennesket forstå det verket Gud har gjort fra begynnelse til slutt.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å være glade og gjøre godt så lenge de lever.
14På lykkens dag, vær glad; på ulykkens dag, legg merke til: Gud har gjort den ene så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
15Alt dette har jeg sett i mine flyktige dager: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferd, og det finnes en ugudelig som lever lenge i sin ondskap.
6Så såkornet ditt om morgenen, og mot kvelden hold ikke hånden tilbake; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
11Så vendte jeg meg til alle gjerningene som hendene mine hadde gjort, og til den møye jeg hadde hatt ved å gjøre dem. Og se, alt var tomhet og jag etter vind; det er ingen vinning under solen.
19For det som hender menneskene, hender også dyrene. Samme skjebne møter dem begge: Som den ene dør, slik dør den andre. De har alle den samme ånden; mennesket har ingen fordel framfor dyret, for alt er tomhet.
20Alt går til samme sted. Alt er blitt til av støv, og alt vender tilbake til støv.
22Jeg så at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; det er hans del. For hvem kan føre ham tilbake så han får se hva som skjer etter ham?
7Igjen så jeg tomhet under solen.
1Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen.
6For for hver sak er det en tid og en måte, for menneskets ulykke ligger tungt over ham.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
1Det finnes en ulykke jeg har sett under solen, en stor ulykke som hviler tungt på menneskene.
2En mann som Gud gir rikdom, eiendeler og ære, så han ikke mangler noe av alt han ønsker seg, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det – en fremmed får nyte det. Dette er tomhet og en ond plage.
6Og om han lever tusen år, ja, to ganger tusen, uten å få se det gode – går ikke alle til samme sted?
7Alt menneskets strev er for munnen, men likevel blir begjæret ikke mettet.
8For hvilken fordel har den vise framfor dåren? Hva gagner det den fattige å vite hvordan han skal ferdes blant de levende?
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
9Det som har vært, er det som skal bli, og det som er gjort, er det som skal gjøres; det finnes ikke noe nytt under solen.
6En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
3Hva får mennesket igjen for alt sitt strev, for alt det han strever med under solen?
15Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
3Bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
13Jeg la mitt hjerte i å søke og å utforske med visdom alt som blir gjort under himmelen. Det er en vond plage Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg så alle gjerningene som blir gjort under solen, og se, alt er tomhet og jag etter vind.
9Det er ikke de eldste som alltid er vise, og det er ikke de gamle som forstår hva som er rett.
1Kast brødet ditt på vannet, for etter mange dager vil du finne det igjen.
18Ja, når Gud gir et menneske rikdom og eiendom og også gir ham makt til å spise av det og ta sin del og glede seg over sitt strev – det er Guds gave.