Forkynneren 11:6
Så såkornet ditt om morgenen, og mot kvelden hold ikke hånden tilbake; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Så såkornet ditt om morgenen, og mot kvelden hold ikke hånden tilbake; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil lykkes like godt.
Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden. For du vet ikke hva som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler er like gode.
Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile om kvelden. For du vet ikke hva som vil lykkes, enten det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og vær ikke passiv om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, om det er dette eller hint, eller om begge vil bære god frukt.
Så ditt frø om morgenen, og hvil ikke hånden om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler vil være bra.
Så ditt frø om morgenen, og hold ikke tilbake hånden om kvelden; for du vet ikke hvilket som vil lykkes, enten dette eller hint.
Så din sæd om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke om det ene eller det andre vil lykkes, eller om begge deler vil være like gode.
Så din såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke om det ene eller det andre vil lykkes, eller om begge deler vil være like gode.
Så ditt frø om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
Om morgenen så ditt frø, og om kvelden nøl ikke med å så mer, for du vet ikke om ett eller det andre vil lykkes, eller om de begge vil bære frukt.
Så ditt frø om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden; for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og unnlat ikke å hvile din hånd om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Sow your seed in the morning and do not withhold your hand in the evening, for you do not know which will prosper—whether this or that, or if both will equally thrive.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke din hånd hvile om kvelden; for du vet ikke hvilket som vil lykkes, dette eller hint, eller om begge deler vil være like gode.
Saa din Sæd aarle, og lad din Haand ikke hvile om Aftenen; thi du veed ikke, enten dette eller hiint skal blive ret, eller om de begge skulle være gode som Eet.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thine hand: for thou knowest not whether shall prosper, either this or that, or whether they both shall be alike good.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge deler vil være gode.
In the morning sow your seed, and in the evening do not withhold your hand, for you do not know which will prosper, either this or that, or whether both will be equally good.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thine hand: for thou knowest not whether shall prosper, either this or that, or whether they both shall be alike good.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke dine hender hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, enten dette eller hint, eller om begge vil være like gode.
Så ditt korn om morgenen, og la ikke hendene hvile om kvelden, for du vet ikke hvilken tid som gir gevinst, om det blir den ene eller den andre, eller om begge deler er gode.
Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, om det ene eller det andre, eller om begge deler vil gjøre det like godt.
Så ditt frø om morgenen, og la ikke hendene hvile om kvelden, for du vet ikke hva som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge vil være like gode.
Cease not thou therfore with thy handes to sowe thy sede, whether it be in ye mornynge or in the euenynge: for thou knowest not whether this or that shall prospere, & yf they both take, it is the better.
In the morning sowe thy seede, and in the euening let not thine hand rest: for thou knowest not whither shall prosper, this or that, or whether both shalbe a like good.
Ceasse not thou therefore with thy handes to sowe thy seede, whether it be in the morning or in the euening: for thou knowest not whether this or that shall prosper, and if they both take, it is the better.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thine hand: for thou knowest not whether shall prosper, either this or that, or whether they both [shall be] alike good.
In the morning sow your seed, And in the evening don't withhold your hand; For you don't know which will prosper, whether this or that, Or whether they both will be equally good.
In the morning sow thy seed, And at even withdraw not thy hand, For thou knowest not which is right, this or that, Or whether both of them alike `are' good.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thy hand; for thou knowest not which shall prosper, whether this or that, or whether they both shall be alike good.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thy hand; for thou knowest not which shall prosper, whether this or that, or whether they both shall be alike good.
In the morning put your seed into the earth, and till the evening let not your hand be at rest; because you are not certain which will do well, this or that--or if the two will be equally good.
In the morning sow your seed, and in the evening don't withhold your hand; for you don't know which will prosper, whether this or that, or whether they both will be equally good.
Sow your seed in the morning, and do not stop working until the evening; for you do not know which activity will succeed– whether this one or that one, or whether both will prosper equally.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Kast brødet ditt på vannet, for etter mange dager vil du finne det igjen.
2Gi en del til sju, ja også til åtte, for du vet ikke hvilken ulykke som kan komme over jorden.
3Når skyene er fulle av regn, tømmer de det ut over jorden. Og om et tre faller mot sør eller mot nord, der treet faller, der blir det liggende.
4Den som ser på vinden, sår ikke, og den som stirrer på skyene, høster ikke.
5Som du ikke vet hvor vinden går, eller hvordan knoklene blir til i en gravid kvinnes livmor, slik kjenner du heller ikke Guds verk, han som gjør alt.
11Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
26Han sa: Slik er Guds rike: Det er som når en mann sår såkornet i jorden,
27og han sover og står opp, natt og dag, og frøet spirer og vokser—han vet ikke hvordan.
28Av seg selv bærer jorden frukt: først strå, så aks, så fullt korn i akset.
6Dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt; og den som sår rikelig, skal også høste rikelig.
14På lykkens dag, vær glad; på ulykkens dag, legg merke til: Gud har gjort den ene så vel som den andre, for at mennesket ikke skal finne ut noe om det som kommer etter.
7Lyset er behagelig, og det er godt for øynene å se solen.
10Alt din hånd finner å gjøre, det gjør du med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, finnes verken arbeid eller plan, kunnskap eller visdom.
11Igjen vendte jeg meg og så under solen: Løpet er ikke for de raske, og kampen ikke for de sterke, heller ikke brød for de vise, heller ikke rikdom for de forstandige, heller ikke velvilje for de kunnskapsrike; for tid og tilfeldighet møter dem alle.
11Det finnes mange ord som øker tomheten; hva gagn har mennesket av det?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i livet, i de få dagene av hans tomme liv, som han tilbringer som en skygge? Hvem kan fortelle mennesket hva som skal bli etter at han er borte, under solen?
7La dere ikke føre vill; Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.
8For den som sår i sin egen natur, skal høste fordervelse av naturen; men den som sår i Ånden, skal av Ånden høste evig liv.
9La oss ikke bli trette av å gjøre det gode; for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp.
16Da jeg gav mitt hjerte for å forstå visdom og for å se det som skjer på jorden, for verken dag eller natt får man søvn på øynene.
17Og jeg så alt Guds verk: Mennesket makter ikke å finne ut av det arbeidet som blir gjort under solen. Hvor mye mennesket enn strever med å søke, finner han det ikke; og selv om den vise sier at han vet, kan han det ikke finne.
36Den som høster, får sin lønn og samler frukt til evig liv, så både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.
37For her gjelder dette ordet: Én sår, en annen høster.
7Slik at ingen høster fyller hånden sin med det, og ingen kornbinder fanget sitt.
6Om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt.
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
37Og det du sår, er ikke den kroppen som skal bli, men et nakent korn – kanskje av hvete eller av en annen sort.
6Bedre én håndfull ro enn fulle hender med strev og jag etter vind.
24Pløyer bonden hele dagen for å så? Bryter han bare opp og harver bare jorden sin?
1Ros deg ikke av morgendagen, for du vet ikke hva dagen vil bringe.
24Noen strør ut og får mer, andre holder tilbake mer enn det som er rett, men det fører bare til fattigdom.
9Du skal ikke så ulike slag i vingården din. Ellers blir hele avlingen innviet og dermed tapt for deg, både såkornet du sår og avlingen fra vingården.
2En tid for å fødes og en tid for å dø, en tid for å plante og en tid for å rykke opp det som er plantet.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt være glad i dine ungdomsdager! Følg hjertets veier og det øynene dine ser, men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dom.
26For til den som er god i hans øyne, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han arbeid med å samle og legge opp, for å gi det til den som er god for Guds ansikt. Også dette er tomhet og jag etter vind.
22Så lenge jorden består, skal såtid og høsttid, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.
27Hold ikke det gode tilbake fra dem som har rett på det, når det står i din makt å gjøre det.
8I sommeren sørger den for sitt brød, under innhøstingen samler den sin mat.
3Seks år skal du så åkeren din, og seks år skal du beskjære vingården din og samle inn avlingen.
21For det hender at en mann har arbeidet med visdom og kunnskap og dyktighet, og så må han gi det som sin del til en som ikke har arbeidet med det. Også dette er tomhet og et stort onde.
37De sår åkrer og planter vinmarker, og de får rik høst.
6En tid for å lete og en tid for å miste, en tid for å ta vare på og en tid for å kaste.
5De som sår med tårer, skal høste med jubel.
6Gråtende går de av sted, mens de bærer såkorn til såing; jublende kommer de hjem, bærer sine kornbånd.
2Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
16Alle sine dager spiser han i mørke, med mye ergrelse, sykdom og vrede.
23Da går mennesket ut til sin gjerning, til sitt arbeid til kvelden faller på.
1For alt dette har jeg lagt på hjertet og gransket: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Kjærlighet eller hat – mennesket vet det ikke; alt ligger foran dem.
7For han vet ikke hva som skal skje; hvem kan fortelle ham hvordan det skal gå?
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise og drikke og få nyte det gode i sitt arbeid. Også dette har jeg sett: Det kommer fra Guds hånd.