Esters bok 8:6
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg holde ut å se undergangen for mine slektninger?
For hvordan skulle jeg kunne se på den ulykken som vil ramme mitt folk? Hvordan skulle jeg kunne se på ødeleggelsen av min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykken som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se min slekts undergang?»
«For hvordan kan jeg være vitne til ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se det onde som skal ramme mitt folk, eller hvordan kan jeg se ødeleggelsen av mitt folk?»
For hvordan kan jeg bære å se det onde som skal komme over mitt folk? Og hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av mitt folk?
For hvordan kan jeg bære å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Hvordan kan jeg bære å se undergangen til min slekt?
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg holde ut å se ødeleggelsen av min slekt?
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg tåle å se den ulykke som vil ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se min slekts undergang?
Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg stå imot å se undergangen til min slekt?
For how can I bear to see the disaster that will fall on my people? How can I endure the destruction of my kindred?
For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?
Thi hvorledes formaaer jeg at see paa det Onde, som skulde ramme mit Folk? og hvorledes formaaer jeg at see paa min Slægts Fordærvelse?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the dtruction of my kindred?
For hvordan kan jeg tåle å se ondskapen komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg tåle å se ødeleggelsen av min slekt?
For how can I endure to see the disaster that will come to my people? Or how can I endure to see the destruction of my family?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
For hvordan kan jeg utholde å se det onde som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde å se ødeleggelsen av mine slektninger?
hvordan kan jeg bære å se på det onde som rammer mitt folk? Og hvordan kan jeg bære å se på ødeleggelsen av min slekt?"
For hvordan kan jeg holde ut å se den ulykke som skal ramme mitt folk? Eller hvordan kan jeg utholde ødeleggelsen av mine slektninger?
For hvordan kan jeg utholde det onde som skal ramme mitt folk? Hvordan kan jeg se ødeleggelsen av min slekt?
For how can I se the euell that shal happe vnto my people? and how can I loke vpon the destruction of my kynred?
For how can I suffer and see the euil, that shall come vnto my people? Or howe can I suffer and see the destruction of my kinred?
For how can I suffer and see the euill that shall come vnto my people? or how can I beare and loke vpon the destruction of my kindred?
For how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come to my people? or how can I endure to see the destruction of my relatives?
for how do I endure when I have looked on the evil that doth find my people? and how do I endure when I have looked on the destruction of my kindred?'
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
for how can I endure to see the evil that shall come unto my people? or how can I endure to see the destruction of my kindred?
For how is it possible for me to see the evil which is to overtake my nation? how may I see the destruction of my people?
For how can I endure to see the evil that would come to my people? How can I endure to see the destruction of my relatives?"
For how can I watch the calamity that will befall my people, and how can I watch the destruction of my relatives?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Samme dag ga kong Xerxes dronning Ester Hamans hus, han som var jødenes fiende. Og Mordekai ble ført fram for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans eiendom.
3Ester talte igjen til kongen. Hun falt ned for føttene hans, gråt og ba inntrengende om å få avverget den ondskapen til Haman, agagitten, og den planen han hadde lagt mot jødene.
4Da rakte kongen ut gullsepteret mot Ester. Ester reiste seg og sto foran kongen.
5Hun sa: Hvis det behager kongen, og jeg har funnet velvilje for hans ansikt, og saken er rett og god i kongens øyne, og jeg er til behag for ham, så la det bli skrevet at brevene med planen til Haman, Hammedatas sønn, agagitten, som han skrev for å utrydde jødene i alle kongens provinser, blir opphevet.
7Kong Xerxes sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og ham har de hengt i galgen fordi han la hånd på jødene.
8Skriv nå på jødenes vegne det dere finner godt, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For et skriv som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.
6Men han aktet det for lite å legge hånd på bare Mordekai. Siden de hadde fortalt ham om Mordekais folk, søkte Haman å utrydde alle jødene i hele kong Xerxes' rike, Mordekais folk.
3Da svarte dronning Ester: «Hvis jeg har funnet velvilje i dine øyne, konge, og hvis det behager kongen, så la mitt liv bli gitt meg ved min bønn, og mitt folk ved mitt ønske.»
4For jeg og mitt folk er solgt til å bli ødelagt, drept og utryddet. Hadde vi bare vært solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg tiet; for fienden kunne ikke ha oppveid tapet for kongen.
5Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han, som har tatt mot til seg til å gjøre dette?»
6Ester sa: «En mann, en motstander og fiende: denne onde Haman!» Da ble Haman grepet av skrekk for kongen og dronningen.
7Kongen reiste seg i sin harme fra vinfesten og gikk ut i hagen ved palasset. Haman ble stående for å be dronning Ester om livet, for han skjønte at ulykken var besluttet over ham av kongen.
8Da kongen kom tilbake fra hagen ved palasset til huset der vinfesten ble holdt, var Haman falt ned over divanen der Ester var. Da sa kongen: «Skal han til og med forgrip seg på dronningen mens jeg er her i huset?» Så snart ordene var gått ut av kongens munn, ble Hamans ansikt dekket til.
9Da sa Harbona, en av hoffmennene, foran kongen: «Se, pålen som Haman har reist for Mordekai, han som talte godt for kongen, står ved Hamans hus, femti alen høy.» Da sa kongen: «Heng ham på den!»
10Så hengte de Haman på pålen som han hadde gjort i stand for Mordekai. Da la kongens vrede seg.
13Men alt dette betyr ingenting for meg, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port.
24For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jøder, hadde lagt plan mot jødene for å utrydde dem; han kastet pur, det vil si loddet, for å knuse og utrydde dem.
25Men da Ester kom fram for kongen, bestemte han ved et skriftlig påbud at den onde planen han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode. Ham og sønnene hans ble hengt på galgen.
26Derfor kalte de disse dagene Purim etter navnet på pur. På grunn av alt som sto i dette brevet og på grunn av det de hadde sett og det som hadde hendt dem,
11I dem ga kongen jødene i hver eneste by rett til å samle seg og forsvare livet, til å ødelegge, drepe og tilintetgjøre hele den væpnede styrken hos hvilket som helst folk og i hvilken som helst provins som angrep dem, også barn og kvinner, og til å plyndre deres eiendom.
4Kongen sa: «Hvem er i forgården?» Haman var nettopp kommet inn i den ytre forgården til kongens palass for å si til kongen at Mordekai skulle henges i galgen som han hadde gjort i stand for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i forgården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
6Haman kom inn, og kongen sa til ham: «Hva bør gjøres med den mann som kongen ønsker å hedre?» Haman sa i sitt hjerte: «Hvem skulle kongen ønske å hedre mer enn meg?»
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
13Da sa Mordekai at de skulle svare Ester: Tenk ikke i ditt hjerte at du skal slippe unna i kongens hus mer enn alle de andre jødene.
14For om du tier nå, vil lettelse og redning komme for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke var for en tid som denne at du fikk dronningverdigheten?
15Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som finnes i Susa, og fast for meg. Dere skal ikke spise eller drikke på tre døgn, verken natt eller dag. Også jeg og tjenestepikene mine vil faste slik. Så går jeg inn til kongen, selv om det er imot loven. Og hvis jeg går til grunne, så går jeg til grunne.
8Haman sa til kong Xerxes: Det finnes ett folk, spredt og atskilt blant folkene i alle provinsene i ditt rike. Lovene deres er forskjellige fra alle andre folks, og de gjør ikke etter kongens lover. Derfor er det ikke til kongens fordel å la dem være i fred.
9Dersom det er godt i kongens øyne, la det bli skrevet at de skal utryddes. Så skal jeg veie opp ti tusen talenter sølv og overlevere det til dem som har ansvaret for arbeidet, så det blir brakt inn i kongens skattkamre.
7Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og om den nøyaktige summen sølv Haman hadde sagt han ville betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8Han ga ham også en avskrift av den skriftlige forordningen som var gitt i Susa om å utrydde dem, for at han skulle vise den til Ester og fortelle henne om den og pålegge henne å gå inn til kongen for å bønnfalle ham og be for sitt folk.
12Da sa kongen til dronning Ester: I borgen i Susa har jødene drept og utryddet fem hundre menn og også Hamans ti sønner. Hva har de da ikke gjort i de andre provinsene i kongens rike! Hva er din bønn? Den skal bli gitt deg. Og hva er din videre anmodning? Det skal bli gjort.
13Ester sa: Hvis det behager kongen, la også i morgen bli gitt jødene i Susa å gjøre etter dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt opp på galgen.
8Dersom jeg har funnet velvilje i kongens øyne, og dersom det behager kongen å gi min bønn og oppfylle min anmodning, må kongen og Haman komme til gjestebudet jeg vil gjøre i stand for dem. Og i morgen vil jeg gjøre som kongen har sagt.
10Da sa kongen til Haman: «Skynd deg, ta drakten og hesten, slik du har sagt, og gjør dette med Mordekai, jøden, som sitter i kongens port. Ikke unnlat å gjøre noe av alt det du har sagt.»
16«For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arv.»
12Mordekai vendte tilbake til kongens port, men Haman hastet hjem, i sorg og med tildekket hode.
2Jødene samlet seg i byene sine i alle provinsene i kong Xerxes’ rike for å legge hånd på dem som søkte å gjøre dem ondt. Ingen kunne stå dem imot, for frykten for dem var falt over alle folkene.
11Og kongen sa til Haman: Sølvet er gitt deg, og folket også; gjør med dem som du finner for godt.
12Kongens skrivere ble kalt inn i den første måneden, på den trettende dagen i måneden, og det ble skrevet slik Haman hadde befalt: til kongens satraper og til stattholderne som var over hver provins og til lederne for hvert folk, til hver provins etter dens skrift og til hvert folk på deres språk. Det ble skrevet i kong Xerxes' navn og forseglet med kongens signetring.
13Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser med befaling om å ødelegge, drepe og utrydde alle jødene, både unge og gamle, barn og kvinner, på én og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, måneden Adar, og å plyndre eiendelene deres.
4Ester svarte: Dersom det behager kongen, må kongen og Haman i dag komme til gjestebudet jeg har gjort i stand for ham.
11Hver dag gikk Mordekai fram og tilbake foran forgården til kvinnenes hus for å få vite hvordan det sto til med Ester og hva som ble gjort med henne.
31for å stadfeste disse Purimsdagene på deres fastsatte tider, slik som jøden Mordekai og dronning Ester hadde fastsatt for dem, og slik som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere, om fastene og deres rop.
6Jeg ble svært sint da jeg hørte klageropet deres og disse ordene.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor ser ansiktet ditt så trist ut når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg svært redd.
3Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?
13En kopi av skrivet skulle utstedes som lov i hver eneste provins, kunngjort for alle folk, slik at jødene kunne være forberedt til denne dagen til å hevne seg på sine fiender.