Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem og ikke for ordene deres. Selv om det er torner og stikkbusker mot deg og du bor blant skorpioner, så vær ikke redd for ordene deres og la deg ikke skremme av ansiktene deres; for de er et opprørsk hus.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem og ikke for ordene deres, selv om torner og tistler omgir deg og du bor blant skorpioner. Vær ikke redd for ordene deres og la deg ikke skremme av blikkene deres, enda de er et opprørsk hus.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem og ikke for ordene deres. For torner og tistler er omkring deg, og du bor blant skorpioner. Vær ikke redd for ordene deres og la deg ikke skremme av dem, for de er et trassig hus.
Og du, menneskesønn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord, selv om tistler og torner omgir deg, og du bor blant skorpioner. Frykt ikke for deres ord, og vær ikke redd for deres blikk, for de er et gjenstridig hus.
Og du, Menneskesønnen, vær ikke redd for dem og frykt ikke for deres ord, selv om de er stikkende planter og torner rundt deg, og du bor blant farlige skapninger. Frykt ikke for hva de sier, og bli ikke skremt av deres ansikter, for de er et opprørsk folk.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for deres ord, om det skulle være torner og tistler blant deg, og selv om du bor blant skorpioner. Vær ikke redd for deres ord, la deg ikke skremme av deres ansikter, for de er et opprørsk hus.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for ordene deres, selv om det er torner rundt deg, og du bor blant skorpioner: vær ikke redd for ordene deres, og la deg ikke skremme av blikkene deres, selv om de er et opprørsk hus.
Og du menneskesønn, vær ikke redd for dem eller for deres ord. Selv om du er blant tornete mennesker og skorpioner, skal du ikke frykte deres ord eller bli skremt av deres ansikt, for de er et gjenstridig folk.
Men du, menneskesønn, frykt ikke for dem og frykt ikke for deres ord, selv om de er som tornete busker og som skorpioner rundt deg. Frykt ikke for deres ord og bli ikke skremt av deres ansikter, for de er et opprørsk hus.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, frykt ikke for deres ord, selv om torner og tistler er med deg, og du bor blant skorpioner; vær ikke redd for deres ord, eller bli motløs av deres blikk, selv om de er et opprørsk hus.
Og du, menneskesønn, skal ikke frykte dem, heller ikke deres ord, selv om du befinner deg blant tornebusker og giftige skorpioner. Frykt ikke deres ord, og la deg ikke skremme av deres utseende, selv om de er et opprørsk folk.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, frykt ikke for deres ord, selv om torner og tistler er med deg, og du bor blant skorpioner; vær ikke redd for deres ord, eller bli motløs av deres blikk, selv om de er et opprørsk hus.
Men du, menneskesønn, vær ikke redd for dem eller for deres ord. Selv om torner og tistler omgir deg, og du bor blant skorpioner, vær ikke redd for deres ord eller forferdet over deres ansikter, for de er et opprørsk hus."
You, son of man, do not be afraid of them or their words. Do not fear though briars, thorns, or scorpions are around you. Do not be afraid of their words or terrified by their presence, for they are a rebellious house.
Men du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, eller for deres ord. Selv om du er omgitt av tornebusker og sitter blant skorpioner, vær ikke redd deres ord og vær ikke motløs av deres ansikt, for de er et opprørsk hus.
Og du Menneskesøn! du skal ikke frygte for dem, og ei frygte for deres Ord; thi (de ere vel) gjenstridige og Torne hos dig, og du boer hos Skorpioner; (men) du skal ikke frygte for deres Ord og ei forskrækkes for deres Ansigt, endskjøndt de ere et gjenstridigt Huus.
And thou, son of man, be not afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns be with thee, and thou dost dwell among scorpions: be not afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they be a rebellious house.
Og du, menneskesønn, frykt ikke for dem, vær ikke redd for deres ord, selv om det er som tornekratt og torner rundt deg, og du bor blant skorpioner: Frykt ikke for deres ord, og bli ikke skremt av deres blikk, selv om de er et opprørsk folk.
And you, son of man, do not be afraid of them, nor be afraid of their words, though briers and thorns are with you, and you dwell among scorpions: do not be afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they are a rebellious house.
And thou, son of man, be not afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns be with thee, and thou dost dwell among scorpions: be not afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they be a rebellious house.
Du, menneskesønn, frykt dem ikke og frykt ikke deres ord, selv om torner og tistler er med deg, og du bor blant skorpioner. Frykt ikke deres ord og bli ikke forferdet av deres utseende, for de er et opprørsk folk.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, og vær ikke redd for deres ord, for du omgis av torner og bor blant skorpioner; vær ikke redd for deres ord, og frykt ikke deres ansikter, for de er et opprørsk hus.
Og du, menneskesønn, vær ikke redd for dem, og frykt ikke deres ord, selv om det er torner og tistler med deg, og du bor blant skorpioner; vær ikke redd for deres ord, og bli ikke skremt av deres blikk, selv om de er et opprørsk hus.
Og du, menneskesønn, frykt ikke dem eller deres ord, selv om tornekratt omgir deg og du bor blant skorpioner; frykt ikke deres ord og bli ikke skremt av deres blikk, for de er et opprørsk folk.
And thou, son of man, be not afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns are with thee, and thou dost dwell among scorpions: be not afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they are a rebellious house.
Therfore (thou sonne off man) feare the not, nether be afrayed off their wordes: for they shall rebell agaynst the, and despise ye. Yee thou shalt dwell amonge scorpions: but feare not their wordes, be not abashed at their lokes, for it is a frauwerde housholde.
And thou sonne of man, feare them not, neither be afraide of their wordes, although rebels, and thornes be with thee, and thou remainest with scorpions: feare not their wordes, nor be afrayde at their lookes, for they are a rebellious house.
And thou sonne of man feare them not, neither be afraide of their wordes, for bryers and thornes are with thee, and thou doest dwell among scorpions: feare not their wordes, nor be abashed at their lookes, for they are a rebellious house.
¶ And thou, son of man, be not afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns [be] with thee, and thou dost dwell among scorpions: be not afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they [be] a rebellious house.
You, son of man, don't be afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns are with you, and you do dwell among scorpions: don't be afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they are a rebellious house.
`And thou, son of man, thou art not afraid of them, yea, of their words thou art not afraid, for briers and thorns are with thee, and near scorpions thou art dwelling, of their words thou art not afraid, and of their faces thou art not affrighted, for they `are' a rebellious house,
And thou, son of man, be not afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns are with thee, and thou dost dwell among scorpions: be not afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they are a rebellious house.
And thou, son of man, be not afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns are with thee, and thou dost dwell among scorpions: be not afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they are a rebellious house.
And you, son of man, have no fear of them or of their words, even if sharp thorns are round you and you are living among scorpions: have no fear of their words and do not be overcome by their looks, for they are an uncontrolled people.
You, son of man, don't be afraid of them, neither be afraid of their words, though briers and thorns are with you, and you do dwell among scorpions: don't be afraid of their words, nor be dismayed at their looks, though they are a rebellious house.
But you, son of man, do not fear them, and do not fear their words– even though briers and thorns surround you and you live among scorpions– do not fear their words and do not be terrified of the looks they give you, for they are a rebellious house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være; for de er opprørske.
8Men du, menneskesønn, hør på det jeg sier til deg! Vær ikke opprørsk som det opprørske huset. Åpne munnen og spis det jeg gir deg.
9Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort pannen din. Du skal ikke frykte dem og ikke la deg skremme av dem, for de er et trassig hus.
10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene jeg taler til deg inn i hjertet, og hør dem med ørene dine.
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
3Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har brutt med meg helt til denne dagen.
4Barna er trassige i ansiktet og harde i hjertet; jeg sender deg til dem. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud.
5Enten de vil høre eller la det være – for de er et opprørsk hus – skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, du bor midt iblant et trassig folk. De har øyne for å se, men de ser ikke, og ører for å høre, men de hører ikke, for de er et trassig folk.
3Og du, menneskesønn, gjør deg i stand med bagasje for eksil og flytt bort ved høylys dag for øynene på dem. Gå fra ditt sted til et annet for øynene på dem. Kanskje de ser det, for de er et trassig folk.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.
17Men du: Spenn beltet om livet, stå opp og tal til dem alt det jeg befaler deg. Vær ikke redd for dem, ellers gjør jeg deg redd for dem.
25Og du, menneskesønn, se, de skal legge tau på deg og binde deg med dem, så du ikke kan gå ut blant dem.
26Jeg vil la tungen din klebe til ganen, så du blir stum og ikke blir en som refser dem, for de er et trassig hus.
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre; den som vil la være, la være — for de er et trassig hus.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det trassige folket, sagt til deg: Hva er det du gjør?
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
5For du er ikke sendt til et folk med dunkel tale og vanskelig språk, men til Israels hus.
6Ikke til mange folk med dunkel tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de høre på deg.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
29Da sa jeg til dere: Vær ikke skrekkslagne og vær ikke redde for dem.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
30Og du, menneske, ditt folk snakker om deg ved murene og i husenes dører. Den ene taler med den andre, mann med sin bror, og sier: «Kom, la oss høre hvilket ord som går ut fra Herren.»
7Og du, menneske, jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
11Frykt ikke for kongen av Babylon, som dere er redde for. Frykt ikke for ham, sier Herren. For jeg er med dere for å frelse dere og berge dere fra hans hånd.
12Kall ikke «sammensvergelse» alt det dette folket kaller sammensvergelse. Det de er redde for, skal ikke dere frykte, og la dere ikke skremme.
25Du skal ikke frykte plutselig skrekk, heller ikke de ondes undergang når den kommer.
16Herrens ord kom til meg og sa:
4Derfor: Profeter mot dem, profeter, menneskesønn!
20Herrens ord kom til meg:
6Jesaja sa til dem: Slik skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges menn har spottet meg med.
6«Ikke profeter!» profeterer de. «En må ikke tale om slike ting; skammen skal ikke komme over oss.»
3Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem bort foran dere. De skal bli til torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.
5Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.
21For tungens svøpe blir du skjult, og du skal ikke frykte ødeleggelse når den kommer.
17Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter.
22Vær ikke redde, markens dyr! For ørkenens beiter har fått grønt; treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin rikdom.
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
25Og alle fjellene som ble ryddet med hakke – dit skal du ikke komme av frykt for tornekratt og tistler. De skal være beitemark for okser og tråkk for småfe.
7Hør på meg, dere som kjenner rettferd, du folk som har min lov i hjertet! Frykt ikke menneskers hån, og la dere ikke skremme av deres spott.
4Mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine, hør med ørene dine, og legg merke til alt det jeg viser deg. For for å vise deg dette er du ført hit. Fortell alt du ser til Israels hus.
17Herrens ord kom til meg:
18så skal dere ikke være redde for dem. Husk godt hva Herren deres Gud gjorde med farao og hele Egypt:
2Menneskesønn, legg fram en gåte og fortell en lignelse for Israels hus.
17Og du, menneskesønn, vend ansiktet mot ditt folks døtre som profeterer ut fra sitt eget hjerte, og profeter mot dem.
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
5Se, jeg fører redsel over deg fra alle kanter, sier Herren, Allhærs Gud. Dere blir drevet bort, hver og en rett fram for seg, og ingen samler den som flakker.
26De skal bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt i sitt land og ingen skremmer dem.
2Da kom Herrens ord til meg: