Esekiel 3:6
Ikke til mange folk med dunkel tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de høre på deg.
Ikke til mange folk med dunkel tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de høre på deg.
Ikke til mange folk med fremmed tale og et vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med dunkelt språk og tungt mål, som du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med fremmed tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folkeslag med vanskelige språk og tunge tunger, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med ukjente språk, som du ikke forstår. Hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folkeslag med fremmed språk og ukjent tale, som du ikke kan forstå. Men hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med ukjente språk og vanskelige taler som du ikke kan forstå, men til dem har jeg sendt deg. De ville ha lyttet til deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
ikke til mange mennesker med fremmed tale og et vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med en vanskelig tale og tung tunge som du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
You are not sent to many peoples with unintelligible speech or difficult tongues whose words you cannot understand. Surely, if I had sent you to them, they would have listened to you.
Ikke til mange folkeslag med uforståelige språk og tunge taler, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, dersom jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
(ja) ikke til store Folk, som tale fremmed og have et svart Tungemaal, hvis Ord du ikke kan forstaae; mon de ikke skulde høre dig, (naar) jeg vilde sende dig til dem?
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tunge, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de sikkert ha lyttet til deg.
Not to many people of a strange language and hard speech, whose words you cannot understand. Surely, if I had sent you to them, they would have listened to you.
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
Ikke til mange folkeslag med fremmede tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
ikke til mange folk med vanskelig språk og tung tale, hvis ord du ikke forstår. Hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg,
ikke til mange folk med fremmed tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale og ord som er uklare for deg. Sannelig, hvis jeg sendte deg til dem, ville de lytte til deg.
Not to many nacions, which haue diuerse speaches and harde languages, whose wordes thou vnderstodest not: Neuertheles, yf I sent the to those people, they wolde folowe the:
Not to many people of an vnknowen tongue, or of an harde language, whose wordes thou canst not vnderstand: yet if I should sende thee to them, they would obey thee.
Not to many nations whiche haue profounde lippes and harde languages, whose wordes thou vnderstandest not: otherwise if I had sent thee vnto them, they would haue hearkened vnto thee.
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words you can not understand. Surely, if I sent you to them, they would listen to you.
not unto many peoples, deep of lip and heavy of tongue, whose words thou dost not understand. If I had not sent thee unto them -- they, they do hearken unto thee,
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words thou canst not understand. Surely, if I sent thee to them, they would hearken unto thee.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words thou canst not understand. Surely, if I sent thee to them, they would hearken unto thee.
Not to a number of peoples whose talk is strange and whose language is hard and whose words are not clear to you. Truly, if I sent you to them they would give ear to you.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words you can not understand. Surely, if I sent you to them, they would listen to you.
not to many peoples of unintelligible speech and difficult language, whose words you cannot understand– surely if I had sent you to them, they would listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
5For du er ikke sendt til et folk med dunkel tale og vanskelig språk, men til Israels hus.
7Men Israels hus vil ikke være villige til å høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus er harde i pannen og harde i hjertet.
19Du skal ikke lenger se det ville folket, et folk med dyp og uforståelig tale, en stammende tunge som ingen kan forstå.
9Han sa: Gå og si til dette folket: Hør, ja hør, men forstå ikke; se, ja se, men skjønn ikke.
10Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene tunge og blind øynene, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet, ikke vender om og blir helbredet.
10Hvem skal jeg tale til og advare, så de hører? Se, ørene deres er uomskårne, de kan ikke lytte. Se, Herrens ord er blitt til spott for dem; de vil ikke ha det.
10Han sa til meg: Menneskesønn, ta alle ordene jeg taler til deg inn i hjertet, og hør dem med ørene dine.
11Gå, gå til de bortførte, til ditt folks barn. Tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud: Enten de hører eller lar være.
3Han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har brutt med meg helt til denne dagen.
4Barna er trassige i ansiktet og harde i hjertet; jeg sender deg til dem. Du skal si til dem: Så sier Herren Gud.
5Enten de vil høre eller la det være – for de er et opprørsk hus – skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.
26"Gå til dette folket og si: Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke oppfatte."
27"For dette folkets hjerte er blitt sløvt; med ørene hører de tungt, og øynene har de lukket, for at de ikke skal se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og vende om, så jeg kan helbrede dem."
11For med stammende lepper og på et fremmed språk skal han tale til dette folket.
12Han sa til dem: Dette er roen; gi den trette hvile! Dette er hvilen. Men de ville ikke høre.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre på deg. Du roper til dem, men de vil ikke svare deg.
21I loven står det skrevet: Ved folk med andre språk og med fremmede lepper vil jeg tale til dette folket, og heller ikke da vil de høre på meg, sier Herren.
15Se, jeg fører over dere et folk langt borte fra, Israels hus, sier Herren, et sterkt folk, et folk fra oldtiden, et folk hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de taler.
26Jeg vil la tungen din klebe til ganen, så du blir stum og ikke blir en som refser dem, for de er et trassig hus.
27Men når jeg taler med deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som vil høre, han høre; den som vil la være, la være — for de er et trassig hus.
7Du skal tale mine ord til dem, enten de vil høre eller la det være; for de er opprørske.
4Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg og følge min lov som jeg har lagt fram for dere,
5og høre på ordene til mine tjenere, profetene, som jeg sender til dere—jeg sender dem gang på gang—men dere ville ikke høre,
19Dette fordi de ikke ville høre på mine ord, sier Herren, ord som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene – tidlig og igjen og igjen – men dere ville ikke høre, sier Herren.
20Men dere, hør Herrens ord, alle dere i eksil som jeg sendte fra Jerusalem til Babylon!
11All denne åpenbaringen er for dere som ordene i en forseglet bok. Gir man den til en som kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!», svarer han: «Jeg kan ikke, for den er forseglet.»
12Og gir man boken til en som ikke kan lese og sier: «Les dette, vær så snill!», svarer han: «Jeg kan ikke lese.»
31De kommer til deg som folk pleier å komme, og de sitter foran deg som mitt folk. De hører dine ord, men de gjør dem ikke. For med munnen taler de vakkert, men hjertet jager etter egen vinning.
32Se, for dem er du som en kjærlighetssang, en med vakker stemme som kan spille godt. De hører dine ord, men de gjør dem ikke.
6Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er ung.
7Men Herren sa til meg: Si ikke: «Jeg er ung.» For til alle jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg befaler deg, skal du tale.
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
14På dem blir Jesajas’ profeti oppfylt, den som sier: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå; dere skal se og se, men ikke skjønne.»
21Hør dette, du tåpelige folk uten forstand! Øyne har de, men de ser ikke; ører har de, men de hører ikke.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.
13Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
30I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.
7Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene på hele folket.
8Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vaktmann for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
23Men de ville ikke høre og bøyde ikke øret; de gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
2Menneskesønn, du bor midt iblant et trassig folk. De har øyne for å se, men de ser ikke, og ører for å høre, men de hører ikke, for de er et trassig folk.
26Da sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna og Joah til Rabsjake: «Snakk, vi ber deg, arameisk til dine tjenere, for vi forstår det; tal ikke hebraisk med oss i folkets hør på muren.»
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
16Og du, be ikke for dette folket! Løft ikke for dem verken rop eller bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg vil ikke høre deg.
11Da sa Eljakim, Sjebna og Joak til rabsjaken: Tal araméisk til dine tjenere, vær så snill, for vi forstår det. Tal ikke hebraisk til oss så folkene som er på muren, hører det.
9Slik er det også med dere: Hvis dere med tungen ikke bruker tydelige ord, hvordan skal det som blir sagt, forstås? Dere vil jo tale ut i luften.
16Hør nå Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke forkynne mot Isaks hus.
21men som det står skrevet: «De som ikke fikk bud om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå.»