1 Mosebok 18:31
Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Se nå, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Se, jeg har tatt meg den friheten å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjue skyld.
Og han sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Abraham sa: 'Se nå, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Hva om det finnes tjue der?' Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge for de tjues skyld.'
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Forvent at det er tyve funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tyves skyld.
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale med Herren: Kanskje det finnes tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Han sa: Nå har jeg våget å tale, Herre: Hva om det finnes tyve der? Og han svarte: Jeg vil ikke ødelegge byen for de tyves skyld.
Han sa da: 'Se nå, jeg har våget å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
Og Abraham sa: «Se, nå tar jeg meg enda en gang til å tale: Hva om det finnes tjue der?» Og han sa: «Jeg vil ikke ødelegge den for tjues skyld.»
Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for tjue skyld.
Han sa: "Se, jeg har våget å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der." Han svarte: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tju skyld."
Abraham said, 'Now that I have ventured to speak to the Lord, suppose twenty are found there.' He answered, 'For the sake of twenty, I will not destroy it.'
Så sa han: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
Og han sagde: See nu, jeg haver begyndt at tale til Herren: Der maatte maaskee findes tyve; og han sagde: Jeg vil ikke fordærve (den) for de Tyves Skyld.
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: Peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy it for twenty's sake.
Så sa han: Se nå, jeg har tatt meg friheten til å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge det for de tjue sin skyld.
And he said, Behold now, I have taken it upon myself to speak to the Lord; suppose twenty should be found there. And he said, I will not destroy it for the sake of twenty.
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: Peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy it for twenty's sake.
Han sa: "Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren. Om det finnes tjue der?" Han sa: "Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld."
Og han sa: 'Se, jeg har tatt meg til å tale til Herren: Kanskje finnes det tjue der?' Og han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'
Han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
Og han sa: Se, jeg har våget å tale til Herren: Hva om det finnes tjue der? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.
And be sayde: Oh se I haue begonne to speake vnto my LORde what yf there be.xx. founde there? And he sayde: I will not distroy the for tweties sake.
And he sayde: O se, I haue taken vpon me to speake vnto my LORDE.Peradueture there might be twetie founde therin. He answered: I wyll not destroye them for those twentyes sake.
Moreouer he said, Behold, now I haue begonne to speake vnto my Lord, What if twentie be founde there? And he answered, I will not destroy it for twenties sake.
He sayde agayne: O see I haue taken vppon me to speake nowe also vnto my Lord: What if there shalbe twentie founde there? He aunswered, I wyll not destroy them for twenties sake.
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: Peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy [it] for twenty's sake.
He said, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord. What if there are twenty found there?" He said, "I will not destroy it for the twenty's sake."
And he saith, `Lo, I pray thee, I have willed to speak unto the Lord: peradventure there are found there twenty?' and He saith, `I do not destroy `it', because of the twenty.'
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy it for the twenty's sake.
And he said, Behold now, I have taken upon me to speak unto the Lord: peradventure there shall be twenty found there. And he said, I will not destroy it for the twenty's sake.
And he said, See now, I have undertaken to put my thoughts before the Lord: what if there are twenty there? And he said, I will have mercy because of the twenty.
He said, "See now, I have taken it on myself to speak to the Lord. What if there are twenty found there?" He said, "I will not destroy it for the twenty's sake."
Abraham said,“Since I have undertaken to speak to the Lord, what if only twenty are found there?” He replied,“I will not destroy it for the sake of the twenty.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19For jeg har utvalgt ham, for at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg å holde Herrens vei og gjøre rett og rettferd, så Herren kan bringe over Abraham det han har talt om.
20Og Herren sa: Ropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er svært alvorlig.
21Jeg vil gå ned og se om de fullt ut har gjort etter ropet som er kommet opp til meg; hvis ikke, vil jeg vite det.
22Så vendte mennene seg derfra og gikk mot Sodoma, mens Abraham sto fortsatt foran Herren.
23Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
24Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du da virkelig feie den bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
25Det være langt fra deg å gjøre slikt: å la den rettferdige dø sammen med den onde, så den rettferdige blir lik den onde! Langt fra deg! Skulle ikke han som dømmer hele jorden, gjøre rett?
26Da sa Herren: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, i byen, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
27Abraham svarte: Se, jeg har tatt meg den frihet å tale til Herren, jeg som er støv og aske.
28Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen på grunn av fem? Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den, hvis jeg finner der førtifem.
29Han fortsatte å tale til ham og sa: Kanskje finnes det førti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.
30Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg tale. Kanskje finnes det tretti der. Han sa: Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.
32Han sa: Herre, bli ikke vred, la meg bare tale denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der. Han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.
33Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
17Da de hadde ført dem utenfor, sa en: "Flykt for livet! Se deg ikke tilbake, og stans ikke noe sted på sletten. Flykt til fjellet, ellers blir du feid bort."
18Men Lot sa til dem: "Nei, jeg ber deg, min herre!"
19Se, din tjener har funnet velvilje i dine øyne, og du har vist meg stor miskunn ved å la meg leve. Men jeg makter ikke å flykte til fjellet; ulykken kan innhente meg, og jeg kommer til å dø.
20Se, den byen der borte er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg få flykte dit—er den ikke liten?—så kan jeg berge livet."
21Han sa til ham: "Se, også i dette vil jeg gjøre deg til lags: Jeg skal ikke ødelegge byen du har talt om."
22Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?
2Han løftet blikket og så: Se, tre menn sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden.
3Han sa: Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.
28Han så ut over Sodoma og Gomorra og over hele sletten. Og se, røyken fra landet steg opp som røyken fra en smelteovn.
29Da Gud ødela byene på sletten, husket Gud Abraham og førte Lot ut av omveltningen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Jeg søkte blant dem etter en mann som kunne bygge muren og stå i gapet foran meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.
7Han sa: "Jeg ber dere, brødrene mine, gjør ikke noe ondt."
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, vær så snill, føre dem ut til dere; dere kan gjøre med dem det som er godt i deres øyne. Men mot disse mennene må dere ikke gjøre noe, for de er kommet i ly under taket mitt."
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
13For vi skal ødelegge dette stedet, for ropet over det er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det."
11Abraham sa: «Jeg tenkte: Det finnes sannelig ingen gudsfrykt på dette stedet, og de vil drepe meg for min kones skyld.»
12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for meg i dag, og vis miskunn mot min herre Abraham.»
25Jeg lå derfor framfor Herren de førti dagene og de førti nettene da jeg lå der, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,
9Hvem vet? Kanskje vil Gud angre og vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne.
49«Så, hvis dere vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si meg det, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
4Abimelek hadde ikke kommet nær henne, og han sa: «Herre, vil du virkelig drepe et uskyldig folk?»
3Kanskje vil de høre og vende om, hver fra sin onde vei, og jeg vil angre den ulykken jeg planlegger å gjøre mot dem på grunn av deres onde gjerninger.
11«Skulle ikke jeg ha omsorg for Nineve, den store byen, der det er mer enn 120 000 mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre, og i tillegg mange dyr?»
9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.
39«Da sa jeg til min herre: ‘Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.’»
14Da lot Herren seg ombestemme fra det onde han hadde sagt han ville gjøre mot sitt folk.
8Men hvis det folket jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, vil jeg angre den ulykken jeg hadde planlagt å gjøre mot det.
2Han sa: "Se, mine herrer, ta dere inn, vær så snill, i deres tjeners hus. Overnatt her og vask føttene deres. I morgen tidlig kan dere stå opp og gå videre på veien deres." De svarte: "Nei, vi overnatter på torget."