1 Mosebok 21:6

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 54:1 : 1 Juble, du ufruktbare, du som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For flere er den forlatte kvinnens barn enn den gifte kvinnens, sier Herren.
  • 1 Mos 17:17 : 17 Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo. I sitt hjerte sa han: Skal en som er hundre år, få barn? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?
  • 1 Mos 18:12-15 : 12 Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel. 13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel? 14 Er noe for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, ved denne tiden neste år, og Sara skal ha en sønn. 15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
  • Sal 126:2 : 2 Da fyltes vår munn med latter og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkeslagene: Herren har gjort store ting mot dem.
  • Jes 49:15 : 15 Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.
  • Jes 49:21 : 21 Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
  • 1 Sam 1:26-2:10 : 26 Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre: Det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren. 27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om. 28 Derfor overgir jeg ham også til Herren. Hele hans liv skal han være overgitt til Herren. Og de tilba Herren der. 1 Hanna ba og sa: Mitt hjerte jubler i Herren, mitt horn er løftet høyt i Herren; nå kan jeg svare mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse. 2 Ingen er hellig som Herren, for det finnes ingen utenom deg; det er ingen klippe som vår Gud. 3 Tal ikke så hovmodig, la ikke frekke ord gå ut av deres munn! For Herren er en Gud som vet alt, han veier alle gjerninger. 4 Heltenes bue er brutt, men de som snublet, er omgjordet med kraft. 5 De mette må leie seg ut for brød, men de sultne har sluttet å hungre. Den barnløse har født sju, men hun som hadde mange barn, visner. 6 Herren tar liv og gir liv, han sender ned i dødsriket og fører opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik; han fornedrer og han opphøyer. 8 Han reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra askehaugen for å sette dem blant stormenn og la dem arve en ærestrone. For jordens søyler tilhører Herren, på dem har han satt verden. 9 Han verner sine trofastes føtter, men de onde blir brakt til taushet i mørket; for ved egen kraft seirer ingen. 10 Herren knuser sine motstandere; over dem tordner han fra himmelen. Herren dømmer jordens ender. Han gir sin konge styrke og løfter sin salvedes horn.
  • Sal 113:9 : 9 Han lar den barnløse bo i huset som en glad mor til barn. Halleluja!
  • Luk 1:14 : 14 «Du skal få glede og jubel, og mange skal glede seg over at han blir født.»
  • Luk 1:46-55 : 46 Da sa Maria: «Min sjel opphøyer Herren, 47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser, 48 for han har sett til sin tjenestekvinnes ringhet. Ja, se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig, 49 for den Mektige har gjort store ting mot meg, og hellig er hans navn. 50 Hans miskunn varer fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 51 Han har vist sin arm med kraft, han har spredt dem som er hovmodige i sitt hjertes tanker. 52 Han har styrtet herskere ned fra troner og opphøyet de lave. 53 Han har mettet de hungrige med gode gaver, og sendt de rike tomhendte bort. 54 Han har tatt seg av Israel, sin tjener, for å minnes sin miskunn, 55 slik han talte til våre fedre, til Abraham og hans ætt, til evig tid.»
  • Luk 1:58 : 58 Hennes naboer og slektninger fikk høre at Herren hadde vist henne stor miskunn, og de gledet seg sammen med henne.
  • Joh 16:21-22 : 21 Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden. 22 Slik har også dere nå sorg; men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen tar gleden deres fra dere.
  • Rom 12:15 : 15 Gled dere med dem som gleder seg, gråt med dem som gråter.
  • Gal 4:27-28 : 27 For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubel og rop, du som ikke har veer! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann.» 28 Men vi, brødre, er, som Isak, løftets barn.
  • Hebr 11:11 : 11 I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der i teltet.

    10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg ved denne tiden neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, som var bak ham.

    11Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene; det hadde opphørt for Sara å ha det kvinner pleier å ha.

    12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel.

    13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?

    14Er noe for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, ved denne tiden neste år, og Sara skal ha en sønn.

    15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.

  • 84%

    7Hun sa også: «Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? Likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.»

    8Gutten vokste og ble avvent. Den dagen Isak ble avvent, holdt Abraham et stort gjestebud.

    9Sara så at sønnen som Hagar, egypterinnen, hadde født Abraham, spottet.

    10Da sa hun til Abraham: «Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.»

  • 83%

    15Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.

    16Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; folkenes konger skal komme fra henne.

    17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo. I sitt hjerte sa han: Skal en som er hundre år, få barn? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?

    18Og Abraham sa til Gud: Om bare Ismael måtte leve for ditt ansikt!

    19Da sa Gud: Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.

  • 78%

    1Herren tok seg av Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovet.

    2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den tiden Gud hadde fastsatt.

    3Abraham ga sønnen han hadde fått, som Sara hadde født ham, navnet Isak.

  • 5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans Isak ble født.

  • 21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.

  • 36«Og Sara, min herres kone, har i sin alderdom født min herre en sønn, og han har gitt ham alt han eier.»

  • 9For dette er løftesordet: 'På den fastsatte tiden vil jeg komme, og Sara skal få en sønn'.

  • 12Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»

  • 11I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.

  • 21Han skal fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.

  • 68%

    17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestekvinner, så de kunne få barn.

    18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.

  • 14og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.»

  • 26da skal også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil gjøre narr når redselen kommer.

  • 2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.» Abram hørte på Sarais ord.

  • 1Sara ble 127 år gammel. Dette var årene i Saras liv.

  • 2Abraham sa om Sara, sin kone: «Hun er min søster.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara.

  • 23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»

  • 6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre seamål fint mel, kna deigen og bak kaker!