1 Mosebok 21:6
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Da sa Sara: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det, vil le med meg.»
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le, så alle som hører det, vil le med meg.
Da sa Sara: Gud har fått meg til å le; hver den som hører det, vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har latt meg le, og alle som hører det, skal le med meg.
Sara sa: 'Gud har fått meg til å le; alle som får høre om dette, vil le sammen med meg.'
Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører om det vil le med meg.
Og Sara sa, Gud har gjort meg til latter, så alle som hører det vil le sammen med meg.
Sara sa: Gud har fått meg til å le, og alle som hører dette vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har skapt latter for meg; alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Og Sarah sa: 'Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører, vil le sammen med meg.'
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, så alle som hører dette vil le med meg.
Sara sa: "Gud har gitt meg latter, alle som hører det vil le med meg."
Sarah said, 'God has brought me laughter, and everyone who hears about this will laugh with me.'
Sara sa: Gud har gitt meg latter; alle som hører om dette vil le med meg.
Da sagde Sara: Gud haver gjort mig en Latter; hver den, som dette hører, maa lee ad mig.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, slik at alle som hører det vil le med meg.
And Sarah said, God has made me laugh, so that all who hear will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, so that all that hear will laugh with me.
Sara sa: "Gud har fått meg til å le. Alle som hører det vil le med meg."
Og Sara sa: «Gud har fått meg til å le; alle som hører det vil le med meg.»
Og Sara sa: Gud har fått meg til å le, alle som hører det vil le med meg.
Og Sara sa: Gud har gitt meg en grunn til å le, og alle som hører om det vil le med meg.
And Sara sayde: God hath made me a laughinge stocke: for all yt heare will laugh at m
And Sara sayde: God hath prepared a ioye for me, for who so euer heareth of it, wyll reioyse with me.
Then Sarah said, God hath made me to reioyce: all that heare will reioyce with me.
But Sara sayde: God hath made me to reioyce, so that all that heare, wyll ioy with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh, [so that] all that hear will laugh with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
and Sarah saith, `God hath made laughter for me; every one who is hearing laugheth for me.'
And Sarah said, God hath made me to laugh. Every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God hath made me to laugh; every one that heareth will laugh with me.
And Sarah said, God has given me cause for laughing, and everyone who has news of it will be laughing with me.
Sarah said, "God has made me laugh. Everyone who hears will laugh with me."
Sarah said,“God has made me laugh. Everyone who hears about this will laugh with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De sa til ham: Hvor er Sara, din kone? Han svarte: Der i teltet.
10Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg ved denne tiden neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, som var bak ham.
11Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene; det hadde opphørt for Sara å ha det kvinner pleier å ha.
12Da lo Sara for seg selv og sa: Skulle jeg få lyst etter at jeg er blitt utslitt? Min herre er jo gammel.
13Da sa Herren til Abraham: Hvorfor lo Sara og sa: Skulle jeg virkelig føde, jeg som er blitt gammel?
14Er noe for vanskelig for Herren? På den fastsatte tiden kommer jeg tilbake til deg, ved denne tiden neste år, og Sara skal ha en sønn.
15Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke! – for hun var redd. Han sa: Jo, du lo.
7Hun sa også: «Hvem skulle ha sagt til Abraham at Sara skulle gi barn bryst? Likevel har jeg født ham en sønn i hans alderdom.»
8Gutten vokste og ble avvent. Den dagen Isak ble avvent, holdt Abraham et stort gjestebud.
9Sara så at sønnen som Hagar, egypterinnen, hadde født Abraham, spottet.
10Da sa hun til Abraham: «Jag bort denne slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med min sønn, Isak.»
15Gud sa til Abraham: Din kone Sarai skal du ikke lenger kalle Sarai; hun skal hete Sara.
16Jeg vil velsigne henne og også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; folkenes konger skal komme fra henne.
17Da falt Abraham ned på sitt ansikt og lo. I sitt hjerte sa han: Skal en som er hundre år, få barn? Og skal Sara, nitti år gammel, føde?
18Og Abraham sa til Gud: Om bare Ismael måtte leve for ditt ansikt!
19Da sa Gud: Nei, din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.
1Herren tok seg av Sara, slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovet.
2Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, til den tiden Gud hadde fastsatt.
3Abraham ga sønnen han hadde fått, som Sara hadde født ham, navnet Isak.
5Abraham var hundre år gammel da sønnen hans Isak ble født.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde for deg på denne tiden neste år.
36«Og Sara, min herres kone, har i sin alderdom født min herre en sønn, og han har gitt ham alt han eier.»
9For dette er løftesordet: 'På den fastsatte tiden vil jeg komme, og Sara skal få en sønn'.
12Men Gud sa til Abraham: «Ta det ikke tungt for gutten og for slavekvinnen. Hør på alt det Sara sier til deg. For det er gjennom Isak du skal få en ætt som skal kalles din.»
11I tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte, selv om hun var forbi alderen, fordi hun holdt ham som hadde gitt løftet, for trofast.
21Han skal fylle din munn med latter og dine lepper med jubel.
17Abraham ba til Gud, og Gud helbredet Abimelek, hans kone og hans tjenestekvinner, så de kunne få barn.
18For Herren hadde stengt hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
14og sa: «Jeg vil rikt velsigne deg og gjøre din ætt tallrik.»
26da skal også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil gjøre narr når redselen kommer.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde. Gå inn til min slavekvinne; kanskje kan jeg få barn ved henne.» Abram hørte på Sarais ord.
1Sara ble 127 år gammel. Dette var årene i Saras liv.
2Abraham sa om Sara, sin kone: «Hun er min søster.» Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, bud og hentet Sara.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
6Abraham skyndte seg inn i teltet til Sara og sa: Skynd deg, ta tre seamål fint mel, kna deigen og bak kaker!