1 Mosebok 28:21
og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
så jeg kommer trygt tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg får vende tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
og jeg kommer velberget tilbake til min fars hus, da skal HERREN være min Gud.
Så jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt vender tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
Slik at jeg kommer tilbake til min fars hus i fred; da skal Herren min Gud bli min Gud:
og jeg kommer tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
og hvis jeg i fred får komme tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
slik at jeg trygt kan vende tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud:
slik at jeg trygt kan komme tilbake til min fars hus, så skal Herren være min Gud.
og jeg vender tilbake til min fars hus i fred, da skal HERREN være min Gud.
'so that I return safely to my father’s house, then the Lord will be my God.'
så jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
og jeg kommer igjen til min Faders Huus med Fred, og Herren vil være mig en Gud:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
så jeg kan komme tilbake til min fars hus i fred, da skal Herren være min Gud.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
slik at jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
når jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
slik at jeg vender tilbake i fred til farshuset mitt, da skal Herren være min Gud.
så jeg kommer i fred tilbake til min fars hus, da skal Herren være min Gud.
so that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shall the LORde be my God
and brynge me peaceably home agayne vnto my father: The shall the LORDE be my God,
So that I come againe vnto my fathers house in safetie, then shal the Lord be my God.
So that I come agayne vnto my fathers house in saftie: then shal the Lord be my God.
So that I come again to my father's house in peace; then shall the LORD be my God:
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
when I have turned back in peace unto the house of my father, and Jehovah hath become my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Jehovah will be my God,
So that I come again to my father's house in peace, then I will take the Lord to be my God,
so that I come again to my father's house in peace, and Yahweh will be my God,
and I return safely to my father’s home, then the LORD will become my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Jakob avla et løfte og sa: Hvis Gud er med meg og verner meg på veien jeg går, og gir meg brød å spise og klær å ha på,
9Han sa: «Kommer Esau mot den ene leiren og slår den ned, skal den leiren som er igjen, slippe unna.»
3Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og til din slekt. Jeg vil være med deg.»
22og denne steinen som jeg har satt opp som en støtte, skal være et Guds hus. Og av alt du gir meg, vil jeg sannelig gi deg tiende.
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med buskapen din hos meg.»
30For det lille du hadde før jeg kom, er blitt til en stor mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen gjete flokken din og vokte den.
13«Jeg er Gud i Betel, der du salvet en steinstøtte, og der du avla et løfte til meg. Stå nå opp, dra ut fra dette landet og vend tilbake til ditt fødeland.»
15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.
16Da våknet Jakob av søvnen og sa: Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.
17Da ble han grepet av frykt og sa: Hvor fryktinngytende er dette stedet! Dette er ikke noe annet enn Guds hus, og dette er himmelens port.
3Kom, la oss gå opp til Betel; der vil jeg bygge et alter for Gud, han som svarer meg på nødens dag og som har vært med meg på veien jeg har gått.
5Han sa til dem: «Jeg ser på faren deres at han ikke lenger er vennlig innstilt mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.»
1Gud sa til Jakob: Stå opp, gå opp til Betel og slå deg ned der! Bygg der et alter for Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet for Esau, din bror.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, så hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mitt strev med hendene, og i går kveld felte han dom.»
53Abrahams Gud og Nahors Gud, deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Da sverget Jakob ved sin far Isaks redsel.
21Israel sa til Josef: «Se, jeg er i ferd med å dø; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.»
9Gud viste seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og han velsignet ham.
40«Han sa til meg: ‘Herren, som jeg har vandret for hans ansikt, skal sende sin engel med deg og la din vei lykkes, så du kan ta en kvinne til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.’»
41«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
42«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
30«Nå har du dratt av sted fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus – men hvorfor har du stjålet husgudene mine?»
20Slik befalte han også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham,
3Da sa han: «Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
13Og se, Herren sto ved siden av ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet som du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.
27og han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin miskunn og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres brødres hus.»
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
7«Herren, himmelens Gud, som tok meg fra min fars hus og fra mitt fødeland, som talte til meg og som sverget for meg: ‘Til din ætt vil jeg gi dette landet,’ han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kvinne til min sønn derfra.
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der han hadde talt med ham.
5før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.
10Men Jakob sa: Nei, vær så snill! Har jeg funnet velvilje i dine øyne, så ta imot gaven min av min hånd. For jeg har sett ansiktet ditt som om en ser Guds ansikt, og du har tatt imot meg vennlig.
30Jakob spurte: «Si meg, jeg ber deg, hva er navnet ditt?» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
11Nå, min sønn: Må Herren være med deg, så du lykkes og bygger Herrens, din Guds, hus, slik han har talt om deg.
1Israel brøt opp med alt han eide. Han kom til Beersjeba og ofret slaktoffer til sin far Isaks Gud.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
8«For din tjener avla et løfte da jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: Dersom Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.»
21En rest skal vende om, rest av Jakob, til Den veldige Gud.
44Kom, la oss slutte en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.»
45Jeg vil bo midt iblant Israels barn og være deres Gud.