1 Mosebok 37:30
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Han kom tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gå hen?"
Han vendte tilbake til brødrene og sa: Gutten er borte! Og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?
Og han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra hen?'
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og jeg, hvor skal jeg gå?
Og han kom tilbake til brødrene sine, og sa: Sønnen er ikke der; og jeg, hvor skal jeg dra?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Hvor skal jeg gå nå?
Han dro tilbake til brødrene sine og sa: "Gutten er borte! Hvor skal jeg nå dra?"
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han dro tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte, hva skal jeg gjøre nå?'
Han dro tilbake til sine brødre og sa: Gutten er ikke der! Hvor skal jeg gå?
Han gikk tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte! Hva skal jeg gjøre nå?"
He went back to his brothers and said, "The boy is gone! What am I going to do?"
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg gå?'
Og han kom tilbage til sine Brødre og sagde: Drengen er ikke der, og jeg, hvor vil jeg gaae?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
Han kom tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte; hvor skal jeg nå gjøre av meg?
And he returned to his brothers, and said, The child is not; and I, where shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: "Gutten er borte; og jeg, hvor skal jeg gå?"
Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?»
Han vendte tilbake til sine brødre og sa: Gutten er borte, og hvor skal jeg gå?
Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte; hva skal jeg gjøre?
and went agayne vnto his brethern saynge: the lad is not yonder and whether shall I goo?
and came agayne to his brethre and sayde: The lad is not yonder, whyther shal I go?
And returned to his brethren, and said, The childe is not yonder, and I, whither shall I goe?
And went agayne vnto his brethren, saying: the lad is not yonder wo is me, whyther shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child [is] not; and I, whither shall I go?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
and he returneth unto his brethren, and saith, `The lad is not, and I -- whither am I going?'
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
And he returned unto his brethren, and said, The child is not; and I, whither shall I go?
He went back to his brothers, and said, The child is gone; what am I to do?
He returned to his brothers, and said, "The child is no more; and I, where will I go?"
returned to his brothers, and said,“The boy isn’t there! And I, where can I go?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, se, Josef var ikke i brønnen. Han rev klærne sine.
31De tok Josefs kappe, slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.
32Så sendte de den side kappen med ermer og brakte den til faren sin og sa: Dette har vi funnet. Kjenn igjen, er det din sønns kappe eller ikke?
33Han kjente den igjen og sa: Det er min sønns kappe. Et vilt dyr har spist ham; Josef er helt sikkert revet i stykker.
34Da rev Jakob klærne sine, bandt sekkestrie om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager.
35Alle sønnene og alle døtrene hans kom for å trøste ham, men han ville ikke la seg trøste. Han sa: I sorg vil jeg gå ned til min sønn i dødsriket. Og faren gråt over ham.
36Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt er imot meg!
37Da sa Ruben til sin far: Du kan ta livet av mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
34For hvordan skulle jeg kunne dra opp til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke se den ulykken som vil ramme min far.»
28Den ene gikk fra meg, og jeg sa: Han er sannelig revet i hjel. Jeg har ikke sett ham til denne dag.
29Tar dere også denne fra meg, og det hender ham en ulykke, da sender dere mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.»
30Og nå, når jeg kommer til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er knyttet til guttens liv,
31så vil han dø når han ser at gutten ikke er der; og dine tjenere vil i sorg sende din tjener, vår fars, grå hår ned i dødsriket.
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
16Han sa: Jeg leter etter brødrene mine. Kan du fortelle meg hvor de gjeter?
17Mannen sa: De har dratt herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan. Da gikk Josef etter brødrene sine og fant dem i Dotan.
22Da svarte Ruben dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir hans blod krevd av oss.
12Brødrene hans gikk for å gjete farens småfe i Sikem.
13Israel sa til Josef: Er ikke brødrene dine i Sikem og gjeter? Kom, jeg vil sende deg til dem. Han svarte: Her er jeg.
14Han sa til ham: Gå da og se hvordan det står til med brødrene dine og med flokken, og kom tilbake til meg med beskjed. Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.
22Ruben sa til dem: Spill ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han for å berge ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til faren.
23Da Josef kom til brødrene sine, rev de av ham kappen, den side kappen med ermer som han hadde på.
24De tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom; det var ikke vann i den.
31Josef sa til brødrene sine og til sin fars hus: «Jeg vil gå opp og melde fra til farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus som var i landet Kanaan, er kommet til meg.
3Josef sa til brødrene sine: «Jeg er Josef. Lever far ennå?» Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet.
4Han sa: «Kom nærmere til meg!» De kom nær, og han sa: «Jeg er Josef, broren deres, han som dere solgte til Egypt.»
30Josef skyndte seg ut, for medfølelsen for broren var blitt overveldende; han ville gråte. Han gikk inn i kammeret og gråt der.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; forlater han ham, dør han.
14Deretter vendte Josef tilbake til Egypt, han og brødrene hans og alle som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far, etter at han hadde begravd sin far.
13De svarte: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og den ene er ikke mer.
5Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg er i ferd med å dø. I graven som jeg har gjort i stand for meg i landet Kanaan, der skal du begrave meg. Nå, la meg få dra opp og begrave min far; så kommer jeg tilbake.
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham.
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake og talte til dem. Han tok Simeon ut fra dem og bandt ham for øynene på dem.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Så sier vi: Et vilt dyr har spist ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.