1 Mosebok 42:22
Da svarte Ruben dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir hans blod krevd av oss.
Da svarte Ruben dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Se, nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og nå kreves hans blod.
Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Og se, nå blir hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: 'Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten? Men dere lot ikke være. Nå kreves hans blod av oss.'
Reuben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten; men dere ville ikke høre? Se, derfor kreves hans blod.
Og Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Ikke synd mot gutten; men dere ville ikke høre? Derfor, se, også hans blod kreves.
Og Ruben svarte dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle synde mot gutten? Men dere ville ikke lytte. Nå blir det krevd oss til betaling for hans blod."
22 Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere, 'ikke synd mot gutten'? Men dere ville ikke høre, og nå blir hans blod krevet av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Reuben svarte dem og sa: Talte jeg ikke til dere og sa: Synd ikke mot gutten! Men dere ville ikke høre. Nå blir også hans blod krevd av oss.
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere: Gjør ikke synd mot gutten? Men dere ville ikke høre. Så nå kreves hans blod av oss.
Reuben replied to them, 'Didn't I tell you not to sin against the boy, but you wouldn't listen? Now his blood is being demanded from us.'
Ruben svarte dem: Sa jeg ikke til dere, synd ikke mot gutten? Men dere ville ikke høre. Se, nå kreves hans blod.
Og Ruben svarede dem og sagde: Talede jeg det ikke til eder, der jeg sagde: Synder ikke mod Drengen, og I hørte ikke? og see, hans Blod udkræves ogsaa.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere at dere ikke måtte synde mot barnet? Men dere ville ikke høre, og se, nå kreves hans blod.
And Reuben answered them, saying, Did I not speak to you, saying, Do not sin against the child; and you would not listen? therefore, behold, his blood is now required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Ruben svarte dem og sa: "Sa jeg ikke til dere: 'Synd ikke mot barnet'? Men dere ville ikke høre. Derfor kreves hans blod nå."
Og Ruben svarer dem og sier: «Sa jeg ikke til dere: Synd ikke mot gutten, men dere hørte ikke, og nå kreves hans blod av oss.»
Og Ruben svarte dem og sa: Sa jeg ikke til dere: Syng ikke mot gutten, men dere ville ikke høre? Derfor kreves hans blod.
Og Ruben sa til dem: Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gjøre noe ondt mot gutten? Men dere hørte ikke; derfor har straffen kommet over oss for hans blod.
Ruben answered the saynge: sayde I not vnto you that ye shulde not synne agaynst the lad? but ye wolde not heare And now verely see his bloude is requyred.
Ruben answered them, and saide: Tolde not I you ye same, whan I sayde: O synne not agaynst ye lad, but ye wolde not heare. Now is his bloude requyred.
And Reuben answered them, saying, Warned I not you, saying, Sinne not against the childe, and ye would not heare? and lo, his blood is now required.
And Ruben aunswered them, saying: sayd I not vnto you, that you shoulde not sinne against the lad, and ye would not heare? and see, nowe his blood is required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore, behold, also his blood is required.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
And Reuben answereth them, saying, `Spake I not unto you, saying, Sin not against the lad? and ye hearkened not; and his blood also, lo, it is required.'
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.
And Reuben answered them, saying, Spake I not unto you, saying, Do not sin against the child; and ye would not hear? therefore also, behold, his blood is required.
And Reuben said to them, Did I not say to you, Do the child no wrong? but you gave no attention; so now, punishment has come on us for his blood.
Reuben answered them, saying, "Didn't I tell you, saying, 'Don't sin against the child,' and you wouldn't listen? Therefore also, behold, his blood is required."
Reuben said to them,“Didn’t I say to you,‘Don’t sin against the boy,’ but you wouldn’t listen? So now we must pay for shedding his blood!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Så skal dere komme til meg med den yngste broren deres. Da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og de gjorde slik.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige overfor vår bror. Vi så hans nød da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
36Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs! Josef er borte, Simeon er borte, og Benjamin vil dere ta. Alt er imot meg!
37Da sa Ruben til sin far: Du kan ta livet av mine to sønner dersom jeg ikke fører ham tilbake til deg. Overgi ham i min hånd, så skal jeg føre ham tilbake til deg.
38Men han sa: Min sønn skal ikke gå ned sammen med dere. Hans bror er død, og han alene er tilbake. Skulle det hende ham en ulykke på veien dere går, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i dødsriket.
20Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Så sier vi: Et vilt dyr har spist ham. Så får vi se hva det blir av drømmene hans.
21Men da Ruben hørte det, ville han berge ham ut av hendene deres. Han sa: La oss ikke slå ham i hjel.
22Ruben sa til dem: Spill ikke blod! Kast ham ned i denne brønnen her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham. Dette sa han for å berge ham ut av hendene deres og føre ham tilbake til faren.
23De visste ikke at Josef forsto dem, for det var en tolk mellom dem.
24Han vendte seg bort fra dem og gråt. Så kom han tilbake og talte til dem. Han tok Simeon ut fra dem og bandt ham for øynene på dem.
26Juda sa til brødrene sine: Hva gagn har vi av å drepe broren vår og skjule blodet hans?
27Kom, la oss selge ham til ismaelittene, og la ikke vår hånd være mot ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Brødrene hørte på ham.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, se, Josef var ikke i brønnen. Han rev klærne sine.
30Han vendte tilbake til brødrene sine og sa: Gutten er borte! Og jeg, hvor skal jeg gjøre av meg?
31De tok Josefs kappe, slaktet en geitebukk og dyppet kappen i blodet.
32Så sendte de den side kappen med ermer og brakte den til faren sin og sa: Dette har vi funnet. Kjenn igjen, er det din sønns kappe eller ikke?
17Så skal dere si til Josef: Vi ber deg, tilgi dine brødres overtredelse og deres synd, for de har gjort deg ondt. Og nå: Tilgi, vær så snill, overtredelsen til tjenerne for din fars Gud. Da de talte til ham, gråt Josef.
15Da Josefs brødre så at faren deres var død, sa de: Hva om Josef bærer nag til oss og nå sikkert gjengjelder oss all den ondskapen vi har gjort mot ham?
32For din tjener gikk i borgen for gutten overfor min far og sa: Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg, skal jeg være skyldig for min far alle dager.
4Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." De svarte: "Hva angår det oss? Det får du svare for."
14Josef sa til dem: Det er som jeg sa: Dere er spioner.
6Israel sa: Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og slekten vår og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror til? Vi svarte ham slik han spurte. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Før broren deres hit ned?
7De sa til ham: «Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt!»
15Josef sa til dem: «Hva er dette dere har gjort? Forsto dere ikke at en mann som jeg kan spå?»
10Da sa han: «Hva er det du har gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
3Juda svarte ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke se meg uten at broren deres er med.
29De kom til Jakob, sin far, i Kanaans land og fortalte ham alt som hadde hendt dem, og sa:
9Jeg skal svare for ham; du kan kreve ham av min hånd. Hvis jeg ikke fører ham tilbake til deg og stiller ham for deg, skal jeg være skyldig overfor deg alle mine dager.