Hebreerbrevet 2:1
Derfor må vi dess mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi dess mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi gi desto større akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi gi desto mer oppmerksomhet til de ting vi har hørt, så vi ikke på noe tidspunkt lar dem glippe.
Derfor må vi være enda mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal falle bort fra det.
Derfor må vi gi større oppmerksomhet til det vi har hørt, for at vi ikke må neglisjere det.
Derfor bør vi desto mer holde fast ved det vi har hørt, så vi ikke blir revet bort.
Derfor må vi så mye mer ta oss ivare på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive forbi.
Derfor må vi desto mer holde fast på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til det vi har hørt, så vi ikke lar det gli bort.
Derfor bør vi være ekstra oppmerksomme på det vi har hørt, så vi ikke en dag lar det gå tapt.
Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
Derfor bør vi gi desto sterkere akt på det vi har hørt, så ikke vi på noe vis skal gli bort fra det.
Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Therefore, we must pay closer attention to what we have heard, lest we drift away.
Derfor må vi i enda større grad være oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort fra det.
Derfor bør det os desmere at holde fast ved det, vi have hørt, at vi ikke skulle bortrives.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til det vi har hørt, for at vi ikke skal miste det av syne.
Therefore we ought to give more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let them slip.
Derfor bør vi gi desto større oppmerksomhet til de tingene vi har hørt, så vi ikke driver bort.
Derfor bør vi være desto mer oppmerksomme på det vi har hørt, for at vi ikke skal drive bort.
Derfor bør vi gi desto mer alvorlig oppmerksomhet til det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra det.
Derfor må vi være desto mer oppmerksomme på det vi har hørt, så vi ikke glir bort.
Wherfore we ought to geve ye more hede to ye thinges we have herde lest we perysshe.
Wherfore we ought to geue the more hede vnto the thinges which we haue herde, lest we perisshe.
Wherefore wee ought diligently to giue heede to the thinges which wee haue heard, lest at any time we runne out.
Wherfore we ought to geue the more earnest heede to the thynges which we haue heard, lest at any tyme we should let them slippe.
¶ Therefore we ought to give the more earnest heed to the things which we have heard, lest at any time we should let [them] slip.
Therefore we ought to pay greater attention to the things that were heard, lest perhaps we drift away.
Because of this it behoveth `us' more abundantly to take heed to the things heard, lest we may glide aside,
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things that were heard, lest haply we drift away `from them'.
Therefore we ought to give the more earnest heed to the things that were heard, lest haply we drift away [from them] .
For this reason there is the more need for us to give attention to the things which have come to our ears, for fear that by chance we might be slipping away.
Therefore we ought to pay greater attention to the things that were heard, lest perhaps we drift away.
Warning Against Drifting Away Therefore we must pay closer attention to what we have heard, so that we do not drift away.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2For dersom det ordet som ble talt ved engler, sto fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin rettferdige gjengjeld,
3hvordan skal da vi slippe unna dersom vi forsømmer en så stor frelse? Den fikk sin begynnelse ved at Herren talte, og den ble bekreftet for oss av dem som hørte,
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For slapp ikke de unna da de avviste ham som ga dem en advarsel på jorden, hvor mye mindre vi om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen.
1La oss derfor være på vakt, så det ikke viser seg at noen av dere har kommet til kort, mens løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt står ved lag.
2For også vi har fått det gode budskapet, slik som de; men ordet de hørte, nyttet dem ikke, fordi det ikke var forenet med tro hos dem som hørte.
12Se til, søsken, at ingen av dere har et ondt, vantro hjerte som vender seg bort fra den levende Gud.
13Men oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ingen av dere skal bli forherdet ved syndens svik.
14For vi er blitt delaktige i Kristus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved den tillit vi hadde i begynnelsen.
15Når det sies: I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke hjertene deres som i opprøret.
11Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, fordi dere er blitt trege til å høre.
12Derfor: Den som mener seg å stå, se til at han ikke faller.
11La oss derfor gjøre oss flid med å gå inn til den hvilen, for at ingen skal falle etter det samme eksempelet på ulydighet.
17Dere derfor, mine kjære, siden dere vet dette på forhånd, vær på vakt, så dere ikke blir revet med av de lovløses villfarelse og faller fra deres egen fasthet.
7Derfor, som Den hellige ånd sier: I dag, om dere hører hans røst,
8Vokt dere selv, så vi ikke mister det vi har arbeidet for, men får full lønn.
10Derfor, søsken, legg enda større iver i å gjøre deres kall og utvelgelse fast; for gjør dere dette, skal dere aldri snuble.
1Derfor, siden også vi har en så stor sky av vitner omkring oss, la oss legge av alt som tynger og synden som så lett fanger oss, og løpe med utholdenhet i det løpet som ligger foran oss.
1La oss derfor gå bort fra den grunnleggende undervisningen om Kristus og gå videre mot det fullkomne, uten på nytt å legge grunnvollen: omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
6Siden det altså fortsatt gjenstår at noen skal gå inn til den, mens de som først fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
7Fastsetter han på nytt en dag—«i dag»—når han sier ved David, etter så lang tid, slik det er sagt: «I dag, om dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter.»
11Vi ønsker at hver og en av dere skal vise den samme iver for håpets fulle visshet, helt til enden,
12så dere ikke blir sløve, men blir etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
15Se til at ingen går glipp av Guds nåde; at ingen bitter rot får skyte opp og volde uro, så mange blir besmittet.
18Se derfor til hvordan dere hører. For den som har, ham skal det bli gitt; og den som ikke har, også det han mener å ha, skal bli tatt fra ham.
9Men, mine kjære, når det gjelder dere, er vi overbevist om bedre ting, noe som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
14Minn dem om dette, og vitn inntrengende for Herrens ansikt at de ikke skal krangle om ord; det er ikke til noe gagn, men til undergang for dem som hører.
23La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som har gitt løftet, er trofast.
24La oss også gi akt på hverandre, så vi oppgløder til kjærlighet og gode gjerninger,
25og ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, som noen har for vane, men heller oppmuntre hverandre – og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.
26For synder vi med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, finnes det ikke lenger noe offer for synder,
27Dette «ennå en gang» viser at de ting som blir rystet, fordi de er skapt, blir fjernet, for at de som ikke kan rystes, skal bli stående.
28Derfor, siden vi får et rike som ikke kan rystes, la oss være takknemlige og dermed tjene Gud på en måte som er ham til behag, med ærbødighet og ærefrykt.
7Husk på lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på hvilken utgang deres ferd fikk, og ta deres tro til forbilde.
18Denne røsten hørte vi komme fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
19Og desto fastere har vi det profetiske ord. Dere gjør vel i å holde fast ved det som ved en lampe som lyser på et mørkt sted, helt til dagen gryr og morgenstjernen stiger opp i deres hjerter.
17Men dere, mine kjære, husk de ord som på forhånd er talt av apostlene til vår Herre Jesus Kristus.
40Ta dere derfor i vare, at ikke det som er sagt hos profetene, kommer over dere:
14Siden vi da har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene—Jesus, Guds Sønn—la oss holde fast ved bekjennelsen.
16For da vi gjorde dere kjent vår Herre Jesu Kristi kraft og komme, fulgte vi ikke utspekulerte eventyr; vi var øyenvitner til hans majestet.
20Min sønn, gi akt på mine ord, vend øret til mine utsagn.
6Noen har kommet bort fra dette og har vendt seg til tomt snakk.
14for at vi ikke lenger skal være barn som kastes av bølgene og drives omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers falske spill, i listige knep som fører til villfarelse;
23Om noen har ører å høre med, hør!
12Derfor vil jeg alltid minne dere om dette, selv om dere kjenner det og er blitt styrket i den sannheten dere nå står i.
1Derfor, siden vi har denne tjenesten, slik som vi har fått barmhjertighet, mister vi ikke motet.
19og til basunens lyd og en røst av ord; de som hørte den, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
2For at dere skal huske de ord som på forhånd er talt av de hellige profeter, og det bud vår Herre og frelser har gitt dere gjennom deres apostler.
15Tenk over dette, lev i det, så din framgang blir synlig for alle.
22Vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, så dere bedrar dere selv.
4Dette sier jeg for at ingen skal bedra dere med overtalende argumenter.