Hosea 1:6
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Han sa: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil ikke tilgi dem mer.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Han sa: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil ikke tilgi dem mer.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.
Hun ble med barn igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus eller tilgi dem.
Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil ta dem helt bort.
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall hennes navn Loruhamah, for jeg vil ikke ha mer medfølelse mot huset til Israel; jeg vil ta bort dem.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger ha medfølelse med Israels hus, men jeg vil tilgi dem i sin tid.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: "Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels hus, jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble så gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Loruhamah, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil fullstendig fjerne dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
Then she conceived again and gave birth to a daughter. And the LORD said to him, "Call her Lo-Ruhamah (Not Pitied), for I will no longer show compassion to the house of Israel, that I should ever forgive them."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels folk, men tilgi dem uten nåde.»
Og hun undfangede atter og fødte en Datter, og han sagde til ham: Kald hendes Navn Lo-Rychama; thi jeg vil ikke ydermere forbarme mig over Israels Huus, dog jeg vil i sin Tid vist tilgive dem.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more have mercy upon the use of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
And she conceived again and bore a daughter. And God said to him, Call her name Lo-Ruhamah, for I will no longer have mercy on the house of Israel, but I will utterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: "Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, så jeg tilgir dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: 'Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke ha nåde med Israels hus lenger, jeg vil ta dem helt bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Herren sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, så jeg på noen måte skulle tilgi dem.
Etter dette fødte hun en datter. Og Herren sa: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg skal ikke lenger vise Israel nåde og tilgi dem.
She conceaued yet agayne, and bare a doughter. And he sayde vnto him: Call hir name Loruhama (that is, not opteyninge mercy) ofr I wil haue no pyte vpon the house of Israel, but forget them, and put them clene out of remembraunce.
She conceiued yet againe, & bare a daughter, and God saide vnto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more haue pitie vpon the house of Israel: but I wil vtterly take them away.
And she conceaued agayne, and bare a daughter: and the Lorde sayde vnto hym, Call her name Loruhamah that is, not obtayning mercy for I wyll no more haue pitie vpon the house of Israel, but I wyll vtterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And [God] said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah{Lo-Ruhamah means "not loved."}; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
And she conceiveth again, and beareth a daughter, and He saith to him, `Call her name Lo-Ruhamah, for I add no more to pity the house of Israel, for I do utterly take them away;
And she conceived again, and bare a daughter. And `Jehovah' said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And she conceived again, and bare a daughter. And [Jehovah] said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And after that she gave birth to a daughter. And the Lord said, Give her the name Lo-ruhamah; for I will not again have mercy on Israel, to give them forgiveness.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
She conceived again and gave birth to a daughter. Then the LORD said to him,“Name her‘No Pity’(Lo-Ruhamah) because I will no longer have pity on the nation of Israel. For I will certainly not forgive their guilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men over Judas hus vil jeg vise barmhjertighet; jeg vil frelse dem ved Herren, deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem med bue eller sverd eller krig, heller ikke med hester og ryttere.
8Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun med barn igjen og fødte en sønn.
9Han sa: Kall ham Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
3Så gikk han og tok Gomer, Diblaims datter. Hun ble med barn og fødte ham en sønn.
4Herren sa til ham: Kall ham Jisre'el, for om en kort tid vil jeg kreve Jisre'els blodskyld av Jehus hus og gjøre slutt på Israels kongedømme.
5Den dagen vil jeg bryte Israels bue i Jisre'els dal.
1Tallet på Israels barn skal være som havets sand, som ikke kan måles og ikke telles. Og det skal skje at på stedet hvor det ble sagt til dem: "Dere er ikke mitt folk", skal det sies til dem: "Den levende Guds barn."
2Judas og Israels barn skal samles; de skal sette én leder over seg og dra opp fra landet, for stor er Jisre’els dag.
3Si til brødrene deres: "Mitt folk!" og til søstrene deres: "Hun som har fått barmhjertighet."
4Før sak mot deres mor, før sak! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne ta bort sitt hor fra ansiktet sitt og sin utroskap fra mellom brystene.
5Ellers vil jeg kle henne naken og stille henne fram som den dagen hun ble født; jeg vil gjøre henne til en ørken, gjøre henne som et tørt land, og la henne dø av tørst.
6Og barna hennes vil jeg ikke vise barmhjertighet, for de er barn av hor.
3Jeg gikk til profetinnen; hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas.
4For før gutten kan rope «far» og «mor», skal rikdommen i Damaskus og byttet fra Samaria føres bort for Assyrias konge.
23Og det skal skje den dagen, sier Herren: Jeg vil svare himmelen, og den skal svare jorden.
3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
34Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Nå, denne gangen, vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor fikk han navnet Levi.
35Hun ble igjen med barn og fødte en sønn og sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.
20Er Efraim en kjær sønn for meg, eller et barn jeg har glede i? Sannelig, så ofte jeg taler om ham, må jeg ennå huske ham. Derfor skjelver mitt indre for ham; jeg vil sannelig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
13ville dere da vente til de ble voksne? Ville dere da la være å gifte dere? Nei, døtrene mine! Det er langt mer bittert for meg enn for dere, for Herrens hånd har rammet meg.
1Hør dette ordet som jeg lar lyde som en klagesang over dere, Israels hus.
2Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
6Jeg styrker Judas hus og frelser Josefs hus. Jeg fører dem tilbake, for jeg har forbarmet meg over dem. De skal være som om jeg ikke hadde forkastet dem; for jeg er Herren, deres Gud, og jeg vil svare dem.
23Hun ble med barn og fødte en sønn og sa: «Gud har tatt bort min vanære.»
15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste for sine barn, for de er borte.
19Jeg sa: «Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et herlig land, en prektig arv, pryd blant folkenes skarer?» Og jeg sa: «Du skal kalle meg: ‘Min far’, og du skal ikke vende deg bort fra meg.»
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke finnes mennesker igjen. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slikt? En grufull ting har jomfruen Israel gjort.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg lik Seboim? Hjertet mitt vender seg i meg; all min medlidenhet våkner.
6For som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, kalte Herren på deg, som en ung hustru som blir forkastet, sier din Gud.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i hans Guds navns majestet. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
3Hun ble med barn og fødte en sønn, og han gav ham navnet Er.
21Hun kalte gutten Ikabod og sa: Herligheten er tatt bort fra Israel – fordi Guds paktkiste var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og hennes mann.
6Herren angret dette og sa: Også dette skal ikke skje, sa Herren Gud.
18Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
7Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
17Der vil jeg gi henne vingårdene hennes igjen, og Akor-dalen til en port av håp. Der skal hun svare som i ungdommens dager, som den dagen hun dro opp fra landet Egypt.
22Hvor lenge vil du være ubestandig, du troløse datter? For Herren skaper noe nytt i landet: en kvinne skal omfavne en mann.
36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg slik som det gikk ut av din munn, for Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
45Datter av din mor er du, hun som foraktet sin mann og sine barn. Og søster av dine søstre er du, de som foraktet sine menn og sine barn. Deres mor var en hittitt, og deres far en amoritt.
6Da brøt hun opp med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs sletteland, for hun hadde der i Moabs sletteland hørt at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem mat.
16Herrens ord kom til meg og sa:
12Gå og rop disse ordene mot nord: «Vend tilbake, frafalne Israel! sier Herren. Jeg vil ikke se på dere i vrede, for jeg er nådig, sier Herren; jeg vil ikke være vred for alltid.»