Jesaja 48:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Nå er de blitt til, ikke fra før; før i dag har du ikke hørt om dem, så du ikke skulle si: Se, jeg visste det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Du har heller ikke hørt, heller ikke visst; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du ville svike, ja, du kalles en opprører fra mors liv.

  • 83%

    3Det som skjedde før, har jeg forkynt fra gammel tid; det gikk ut av min munn, og jeg lot dere høre det. Plutselig handlet jeg, og det skjedde.

    4For jeg visste at du er stivnakket, med nakke som en jernsene og panne av bronse.

    5Derfor sa jeg det til deg fra før; før det kom, lot jeg deg høre det, så du ikke skulle si: Mitt gudebilde har gjort det, mitt utskårne og mitt støpte bilde har bestemt det.

    6Du har hørt det; se alt dette! Og dere, vil dere ikke forkynne det? Fra nå av lar jeg deg høre nye ting, skjulte ting som du ikke kjente.

  • 9Det som skjedde tidligere, se, det er kommet; nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre det.

  • 26Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg dette, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du gjør befestede byer til ruinhauger.

  • 26Hvem har kunngjort det fra begynnelsen, så vi kunne vite det, eller fra før, så vi kunne si: Det er rett? Sannelig, ingen forkynner, ingen lar høre, og ingen hører deres ord.

  • 21Vet dere det ikke? Hører dere det ikke? Er det ikke fortalt dere fra begynnelsen? Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?

  • 25Har du ikke hørt? For lenge siden gjorde jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det; nå har jeg brakt det til å skje: at du gjør festningsbyer til ruinhauger.

  • 71%

    18Dere skal ikke minnes de første ting, ikke tenke på det som hendte før.

    19Se, jeg gjør noe nytt, nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg lager vei i ørkenen, elver i ødemarken.

  • 70%

    23Fra evighet ble jeg innsatt, fra opphavet, før jorden fantes.

    24Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født; da kildene ennå ikke var fulle av vann.

    25Før fjellene ble satt på plass, før høydene fantes, ble jeg født.

    26Før han gjorde jorden og markene og jordens første støvkorn.

  • 5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.

  • 70%

    7Ble du født som det første menneske, ble du til før fjellknausene?

    8Er du innviet i Guds råd, og drar du visdommen til deg alene?

  • 21Du vet det vel, for da ble du jo født, og dine dagers tall er mange!

  • 4Vet du ikke dette fra gammelt av, fra den tid mennesket ble satt på jorden?

  • 4De satte konger, men ikke etter min vilje; de utnevnte fyrster, men uten at jeg kjente dem. Av sitt sølv og gull laget de seg avguder til sin egen undergang.

  • 16Kom nær til meg, hør dette! Fra begynnelsen har jeg ikke talt i det skjulte; fra den tid det kom, var jeg der. Og nå har Herren Gud sendt meg med sin Ånd.

  • 69%

    7Hvem er som jeg? La ham rope det ut, fortelle og legge det fram for meg fra den tid jeg innsatte det eldgamle folket. Det som skal komme og det som vil skje, la dem kunngjøre for dem.

    8Vær ikke redde, frykt ikke! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en Gud utenom meg? Nei, ingen klippe kjenner jeg.

  • 17For se, jeg skaper nye himler og en ny jord. De første ting skal ikke lenger huskes, de skal ikke komme opp i hjertet.

  • 18Herren gjorde det kjent for meg, og jeg visste det; da viste du meg deres gjerninger.

  • 2Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du Gud.

  • 10Jeg kunngjør fra begynnelsen enden og fra gammel tid det som ikke er skjedd. Jeg sier: Min plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.

  • 2Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem; de er for mitt åsyn.

  • 68%

    15Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.

    16Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.

  • 6for at den kommende slekt skulle kjenne det, barna som blir født, at de skulle stå fram og fortelle det til sine barn.

  • 11Men ulykke skal komme over deg; du vil ikke vite hvordan du skal mane den bort. Uhell skal falle over deg; du vil ikke kunne avverge det. Plutselig skal ødeleggelse komme over deg, uten at du vet det.

  • 4Du møter den som med glede gjør rett, dem som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, og vi syndet; i dem har vi vært lenge – skal vi bli frelst?

  • 22La dem komme og fortelle oss det som skal hende! Fortell de første ting, hva de var, så vi kan legge oss det på hjertet og kjenne deres utgang; eller la oss høre det som kommer.

  • 15Ve dem som i det skjulte vil gjemme sin plan for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: «Hvem ser oss, og hvem vet om oss?»

  • 67%

    8Før ut folket som er blindt, men har øyne, og de døve som har ører.

    9Alle folkeslag samles, folkene kommer sammen. Hvem blant dem kan fortelle dette og la oss høre om det som hendte før? La dem føre fram sine vitner og få rett, så de hører og sier: Det er sant.

    10Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har valgt, for at dere skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er han. Før meg er ingen gud blitt formet, og etter meg skal det ingen være.

  • 12Er ikke du fra gammel tid, Herre, min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, til dom har du innsatt ham; du, Klippen, har grunnfestet ham for å refse.

  • 18Derfor, hør, dere folk! Vit, du forsamling, hva som skjer hos dem.

  • 4For du har holdt deres hjerte borte fra innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.

  • 5Se blant folkene og legg merke til! Bli forundret og forferdet! For i deres dager gjør jeg en gjerning som dere ikke vil tro, selv om det blir fortalt.

  • 4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, hvis du har innsikt.

  • 21Hør dette, du tåpelige folk uten forstand! Øyne har de, men de ser ikke; ører har de, men de hører ikke.

  • 10Hender det at en sier: Se, dette er nytt? Det har allerede vært i svunne tider, lenge før oss.

  • 18De vet ikke og forstår ikke, for øynene deres er tilsmurt så de ikke ser, og hjertene deres så de ikke skjønner.

  • 7Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.

  • 6Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil lutre dem og prøve dem; hva annet kunne jeg gjøre for min datter, mitt folk?