Salmenes bok 139:15
Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
Mitt legeme var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
Knoklene mine var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble formet i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, utformet i jordens dyp.
Min kropp var ikke skjult for deg, da jeg ble dannet i det skjulte, og på underfullt vis dannet i jorden.
Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.
Mine bein var ikke gjemt for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
Mitt vesen var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, og vevd sammen i jordens dyp.
Min skapelse ble ikke holdt skjult for deg, da jeg ble formet i det skjulte og nøye utarbeidet i jordens dypeste deler.
Mitt vesen var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, og vevd sammen i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
My frame was not hidden from You when I was made in the secret place, when I was woven together in the depths of the earth.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.
Mine Been vare ikke skjulte for dig, der jeg blev dannet i Løndom, der jeg blev kunstigen virket nede paa Jorden.
My substance was not hid from thee, when I was made in secret, and curiously wrought in the lowest parts of the earth.
Min skjelett var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, og kunstferdig dannet i jordens dyp.
My frame was not hidden from You when I was made in secret and skillfully wrought in the depths of the earth.
My substance was not hid from thee, when I was made in secret, and curiously wrought in the lowest parts of the earth.
Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd sammen i jordens dyp.
Mine bein var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, formet i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i lønne, og formet i jordens dyp.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, kunstferdig formet i jordens dyp.
Thine eyes se myne vnparfitnesse, they stonde all writte i thy boke:
My bones are not hid from thee, though I was made in a secret place, and facioned beneath in the earth.
The substaunce of my body was not hyd from thee: when I was made in secrete and fashioned with distinct members in my mothers wombe.
My substance was not hid from thee, when I was made in secret, [and] curiously wrought in the lowest parts of the earth.
My frame wasn't hidden from you, When I was made in secret, Woven together in the depths of the earth.
My substance was not hid from Thee, When I was made in secret, Curiously wrought in the lower part of earth.
My frame was not hidden from thee, When I was made in secret, `And' curiously wrought in the lowest parts of the earth.
My frame was not hidden from thee, When I was made in secret, [And] curiously wrought in the lowest parts of the earth.
My frame was not unseen by you when I was made secretly, and strangely formed in the lowest parts of the earth.
My frame wasn't hidden from you, when I was made in secret, woven together in the depths of the earth.
my bones were not hidden from you, when I was made in secret and sewed together in the depths of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.
14Jeg priser deg fordi jeg er skapt på forunderlig vis; underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så godt.
16Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.
17Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud, hvor stor er summen av dem!
15Har ikke han som laget meg i mors liv, også laget ham? Den samme har formet oss i mors liv.
8Dine hender har formet og gjort meg, helt og fullt, på alle kanter; men du ødelegger meg.
9Kom i hu, jeg ber deg, at du formet meg som leire, og at du vil føre meg tilbake til støv.
5For mine lovbrudd kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.
6Mot deg, deg alene, har jeg syndet; det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort, så du får rett i dine ord og står ren når du dømmer.
6På deg har jeg støttet meg fra mors liv; fra min mors skjød er det du som dro meg ut. I deg er min lovsang alltid.
7Jeg er blitt som et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.
1Til korlederen. En salme av David. HERRE, du har ransaket meg, og du kjenner meg.
2Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; du forstår mine tanker langt borte fra.
3Du gransker min vei og mitt leie, alle mine veier er du fortrolig med.
4For det er ikke et ord på min tunge uten at du, HERRE, kjenner det fullt ut.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du legger din hånd på meg.
6Denne kunnskapen er for underfull for meg, den er så høy at jeg ikke kan fatte den.
7Hvor skulle jeg gå fra din Ånd, hvor skulle jeg flykte fra ditt ansikt?
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.
9Tok jeg morgengryets vinger og slo meg ned ved havets ytterste rand,
11Du kledde meg med hud og kjøtt og vevde meg sammen med knokler og sener.
9«Sett din sak i Herrens hånd! Han får fri deg og redde deg, for han har jo behag i deg.»
10Du dro meg ut av mors liv; du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
23Fra evighet ble jeg innsatt, fra opphavet, før jorden fantes.
24Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født; da kildene ennå ikke var fulle av vann.
25Før fjellene ble satt på plass, før høydene fantes, ble jeg født.
26Før han gjorde jorden og markene og jordens første støvkorn.
27Da han gjorde himmelen i stand, var jeg der; da han trakk en sirkel over dypet.
16eller som et dødfødt barn, skjult; jeg ville ikke ha vært – som små som ikke har sett lyset.
4Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Si det, hvis du har innsikt.
73Dine hender har gjort meg og formet meg; gi meg forstand så jeg kan lære dine bud.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.
17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv evig svanger.
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se strev og sorg, og hvorfor skulle dagene mine ende i skam?
3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.
13Men dette gjemte du i ditt hjerte; jeg vet at dette hadde du i sinne.
13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!
4Slik jeg var i min beste tid, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.
3Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern mot dine motstandere for å bringe fiende og hevner til taushet.
25Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
8Du har heller ikke hørt, heller ikke visst; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du ville svike, ja, du kalles en opprører fra mors liv.
2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
5For du, Herren, har gjort meg glad ved dine gjerninger; over dine henders verk vil jeg juble.
10Og: «Du, Herre, i begynnelsen la du jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk.»
10For den stengte ikke dørene til min mors livmor og holdt ikke nøden borte fra mine øyne.
11Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors skjød og utåndet?
3Hvem er det som formørker råd uten kunnskap? Derfor talte jeg om det jeg ikke forsto, om under som var for store for meg; jeg visste det ikke.
23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine urolige tanker!