Salmenes bok 71:6
På deg har jeg støttet meg fra mors liv; fra min mors skjød er det du som dro meg ut. I deg er min lovsang alltid.
På deg har jeg støttet meg fra mors liv; fra min mors skjød er det du som dro meg ut. I deg er min lovsang alltid.
Fra jeg var i mors liv har du holdt meg oppe; du er den som tok meg ut av min mors liv. Min lovsang skal alltid være om deg.
På deg har jeg støttet meg fra jeg var i mors liv; du dro meg ut av min mors liv. Min lovsang er alltid til deg.
På deg har jeg støttet meg fra mors liv; du dro meg ut av min mors skjod. Min lovsang gjelder alltid deg.
Fra fødselen har jeg støttet meg på deg; fra mors liv har du vært min beskytter. Alltid vil jeg prise deg.
Fra mors liv har du støttet meg; du førte meg ut av min mors skjød; min pris vil alltid være deg.
Fra morsliv har du støttet meg: du er han som tok meg ut av min mors liv; min lovprisning skal alltid være til deg.
Helt fra mors liv har jeg stolt på deg, du dro meg ut av min mors liv; min lovprisning har alltid vært om deg.
På deg har jeg støttet meg fra mors liv, fra min mors skjød. Du er min beskytter, alltid er du min lovsang.
Fra fødselen har du støttet meg. Du førte meg ut av mors liv; alltid vil jeg prise deg.
Gjennom deg har jeg blitt båret opp helt fra livets begynnelse; du er den som førte meg ut fra min mors livmor, og min lovsang skal hele tiden være til deg.
Fra fødselen har du støttet meg. Du førte meg ut av mors liv; alltid vil jeg prise deg.
På deg har jeg støttet meg fra mors liv; du er den som dro meg frem fra min mors liv. Hele tiden er min lovsang til deg.
I have relied on you from birth; you brought me forth from my mother’s womb. I will always praise you.
Fra fødselen har jeg støttet meg til deg; du har vært min beskytter fra min mors liv. Jeg vil alltid prise deg.
Jeg haver fast forladt mig paa dig fra (Moders) Liv, du drog mig af min Moders Liv; min Ros er altid om dig.
By thee have I been holden up from the womb: thou art he that took me out of my mother's bowels: my praise shall be continually of thee.
Fra mors liv har du støttet meg opp; du er den som dro meg fra min mors skjød; min lovprisning skal alltid være rettet mot deg.
By you have I been upheld from birth; you are he who took me out of my mother's womb; my praise shall be continually of you.
By thee have I been holden up from the womb: thou art he that took me out of my mother's bowels: my praise shall be continually of thee.
Jeg har stolt på deg fra mors liv. Du er den som tok meg ut av min mors skjød. Jeg vil alltid prise deg.
Fra mors liv har du støttet meg, fra min mors skjød har du ført meg fram. Til deg går min lovprisning alltid.
På deg har jeg vært støttet fra mors liv; Det var du som tok meg ut av min mors skjød: Min lovprisning skal alltid være til deg.
Du har vært min støtte fra jeg ble født; du tok meg ut av min mors liv; min lovprisning vil alltid være til deg.
By thee have I been holden up from the womb; Thou art he that took me out of my mother's bowels: My praise shall be continually of thee.
By thee have I been holden up{H8738)} from the womb: thou art he that took{H8802)} me out of my mother's bowels: my praise shall be continually of thee.
I am become a wonder vnto the multitude, but my sure trust is in the.
Vpon thee haue I beene stayed from the wombe: thou art he that tooke me out of my mothers bowels: my praise shalbe alwaies of thee.
Through thee haue I ben mayntayned euer since I was borne: thou art he that toke me out of my mothers wombe, my praise shalbe alway of thee.
By thee have I been holden up from the womb: thou art he that took me out of my mother's bowels: my praise [shall be] continually of thee.
I have relied on you from the womb. You are he who took me out of my mother's womb. I will always praise you.
By Thee I have been supported from the womb, From my mother's bowels Thou dost cut me out, In Thee `is' my praise continually.
By thee have I been holden up from the womb; Thou art he that took me out of my mother's bowels: My praise shall be continually of thee.
By thee have I been holden up from the womb; Thou art he that took me out of my mother's bowels: My praise shall be continually of thee.
You have been my support from the day of my birth; you took me out of my mother's body; my praise will be ever of you.
I have relied on you from the womb. You are he who took me out of my mother's womb. I will always praise you.
I have leaned on you since birth; you pulled me from my mother’s womb. I praise you continually.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9«Sett din sak i Herrens hånd! Han får fri deg og redde deg, for han har jo behag i deg.»
10Du dro meg ut av mors liv; du gjorde meg trygg ved min mors bryst.
11Til deg ble jeg overgitt fra mors liv; fra min mors mage er du min Gud.
7Jeg er blitt som et tegn for mange, men du er min sterke tilflukt.
8Min munn skal være full av din pris, hele dagen av din herlighet.
13For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.
14Jeg priser deg fordi jeg er skapt på forunderlig vis; underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så godt.
15Mine knokler var ikke skjult for deg da jeg ble formet i det skjulte, kunstferdig vevd i jordens dyp.
16Ditt øye så mitt ufødte legeme; alle dager ble skrevet i din bok, de var formet før én av dem var kommet.
5For du er mitt håp, Herre Gud, min tillit fra ungdommen av.
18for fra min ungdom oppfostret jeg den farløse som en far, og fra mors liv har jeg ledet enken.
17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv evig svanger.
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se strev og sorg, og hvorfor skulle dagene mine ende i skam?
17Gud, du har lært meg fra min ungdom, og til denne dag forkynner jeg dine under.
1Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
3Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
5For mine lovbrudd kjenner jeg, og min synd står alltid for meg.
10Om far og mor forlater meg, tar Herren meg til seg.
12Ved dette vet jeg at du har glede i meg: at min fiende ikke får triumfere over meg.
1En miktam. Av David. Bevar meg, Gud, for hos deg søker jeg tilflukt.
5Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg; før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg; til profet for folkeslagene satte jeg deg.
1En salme. En sang ved husets innvielse. Av David.
23Men jeg er alltid hos deg; du har grepet min høyre hånd.
28Du er min Gud, jeg vil takke deg; min Gud, jeg vil opphøye deg.
18Hvorfor førte du meg ut fra mors liv? Hadde jeg bare dødd, så intet øye fikk se meg.
10For den stengte ikke dørene til min mors livmor og holdt ikke nøden borte fra mine øyne.
11Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor kom jeg ikke ut av mors skjød og utåndet?
12Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor fikk jeg bryst å die?
3Vær for meg en klippebolig hvor jeg alltid kan komme! Du har gitt befaling om å frelse meg, for du er min klippe og min festning.
35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.
7Når jeg minnes deg på mitt leie, grunner jeg på deg i nattens vakter.
16Da ble vannets leier synlige, og jordens grunnvoller ble blottlagt ved din trussel, Herre, ved åndedraget fra din vrede.
3For jeg var en sønn hos min far, sart og den eneste i min mors øyne.
2Herre, vår Herre, hvor herlig er ditt navn over hele jorden, du som har satt din prakt over himmelen.
20Du som lot meg se mange og harde trengsler, du vil igjen gi meg livet; fra jordens dyp vil du igjen føre meg opp.
21Du vil øke min storhet og vende deg til meg og trøste meg.
22Også jeg vil prise deg for din trofasthet med harpe, min Gud; jeg vil lovsynge for deg med lyre, Israels Hellige.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
3Fra jordens ende roper jeg til deg når mitt hjerte blir avmektig. Før meg til klippen som er høyere enn meg.
14For jeg hører mange hviske: «Skrekk fra alle kanter!» Når de samler seg mot meg, pønser de på å ta livet mitt.
17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av veldige vann.
1En bønn av Moses, Guds mann. Herre, du har vært vår bolig fra slekt til slekt.
4For du er min klippe og min borg; for ditt navns skyld skal du lede og føre meg.
117Hold meg oppe, så blir jeg berget, og alltid skal jeg ha øye for dine forskrifter.
8For du har reddet mitt liv fra døden, mine øyne fra gråt og min fot fra å snuble.
14Men jeg vil alltid håpe, og jeg vil lovprise deg mer og mer.
6De stolte har lagt en snare for meg, strukket ut snorer og brettet ut et nett ved stien. De har satt feller for meg. Sela.
3HERRE, min Gud, jeg ropte til deg om hjelp, og du helbredet meg.
26Jeg vil legge hans hånd på havet og hans høyre hånd på elvene.