Jesaja 59:14
Retten blir trengt tilbake, og rettferd står langt borte; for sannhet snubler på torget, og det som er rett, kan ikke komme fram.
Retten blir trengt tilbake, og rettferd står langt borte; for sannhet snubler på torget, og det som er rett, kan ikke komme fram.
Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har falt på gaten, og det som er rett, slipper ikke til.
Slik ble retten drevet tilbake, og rettferdighet står langt borte. For sannhet snubler på torget, og ærlighet kan ikke komme fram.
Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og rettsinn kan ikke komme inn.
Rettferdighet er blitt skjøvet tilbake, og rettskapen står langt unna; for sannheten snubler i gaten, og det rette finner ingen inngang.
Og retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte; sannheten har falt på gaten, og det er æren som ikke kan komme inn.
Og rettferd er blitt snudd bort, og rettferdighet står langt borte: for sannhet ligger på gaten, og rettferd kan ikke trenge inn.
Rettferdigheten er drevet tilbake, og rettferd står langt borte; for sannheten har snublet på gaten, og det er ikke rom for rett.
Og retten ble trukket tilbake, og rettferdigheten sto langt unna. For sannheten snubler på torget, og ærlighet kan ikke komme fram.
Rettferdighet er blitt drevet tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannheten har falt på gaten, og rederlighet kan ikke komme inn.
Og dommen har trukket seg tilbake, og rettferdigheten er langt borte; for sannheten har falt midt i gatene, og rettferdighet kan ikke trenge inn.
Rettferdighet er blitt drevet tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannheten har falt på gaten, og rederlighet kan ikke komme inn.
Retten er drevet tilbake, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på gaten, og det som er rett, kan ikke komme inn.
Justice is driven back, and righteousness stands far off, for truth has stumbled in the streets, and honesty cannot enter.
Retten er blitt skjøvet til side, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og ærligheten kan ikke komme frem.
Og Retten er vegen tilbage, og Retfærdigheden staaer langt borte; thi Sandheden støder an paa Gaden, og Retten kan ikke gaae (der) ind.
And judgment is turned away backward, and justice standeth afar off: for truth is fallen in the street, and equity cannot enter.
Rettferdighet står tilbake, og rettferd er langt unna: for sannhet har falt på gaten, og rettskaffenhet kan ikke komme frem.
And judgment is turned backward, and justice stands far off: for truth has fallen in the street, and equity cannot enter.
And judgment is turned away backward, and justice standeth afar off: for truth is fallen in the street, and equity cannot enter.
Rettferd er vendt tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannhet har falt på torget, og rettskaffenhet kan ikke komme inn.
Rettferdigheten er trukket tilbake, og rettferdighet står langt borte, for sannheten er snublet på torget, og oppriktighet kan ikke komme frem,
Og rettferdighet er trukket tilbake, og rettferd står langt borte; for sannheten er falt på gaten, og ærlighet kan ikke komme inn.
Og rett er vendt tilbake, og rettferdighet er langt borte: for trofasthet vises ikke på offentlige steder, og rettskaffen oppførsel kan ikke komme inn i byen.
And justice is turned away backward, and righteousness standeth afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness cannot enter.
And therfore is equyte gone asyde, & righteousnes stodeth farre of: treuth is fallen downe in the strete, and the thinge that is playne and open, maye not be shewed.
Therefore iudgement is turned backewarde, and iustice standeth farre off: for trueth is fallen in the streete, and equitie cannot enter.
And therefore is equitie gone aside, and righteousnesse standeth farre of, trueth is fallen downe in the streete, and the thing that is playne and open, may not be shewed.
And judgment is turned away backward, and justice standeth afar off: for truth is fallen in the street, and equity cannot enter.
Justice is turned away backward, and righteousness stands afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness can't enter.
And removed backward is judgment, And righteousness afar off standeth, For truth hath been feeble in the street, And straightforwardness is not able to enter,
And justice is turned away backward, and righteousness standeth afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness cannot enter.
And justice is turned away backward, and righteousness standeth afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness cannot enter.
And the right is turned back, and righteousness is far away: for good faith is not to be seen in the public places, and upright behaviour may not come into the town.
Justice is turned away backward, and righteousness stands afar off; for truth is fallen in the street, and uprightness can't enter.
Justice is driven back; godliness stands far off. Indeed, honesty stumbles in the city square and morality is not even able to enter.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Sannheten er borte, og den som vender seg fra det onde, blir et bytte. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.
3For hendene deres er tilsølt av blod, fingrene av skyld; leppene deres har talt løgn, tungen deres mumler urett.
4Ingen påkaller retten, ingen fører sak i troskap. De stoler på tomhet og taler falskhet; de blir svangre med ulykke og føder ondskap.
11Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi håper på rett, men det er ingen, på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. For våre overtredelser er hos oss, våre misgjerninger kjenner vi.
13Vi har gjort opprør og fornektet Herren, vi har vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi taler undertrykkelse og frafall, vi unnfanger og bærer fram løgnord fra hjertet.
8Fredens vei kjenner de ikke, og det finnes ingen rett i sporene deres. De har gjort sine stier krokete; den som går der, kjenner ikke fred.
9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
4Derfor lammes loven, og retten kommer aldri fram. For den ugudelige omringer den rettferdige; derfor går retten ut forvrengt.
10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
10Sannelig, hans frelse er nær dem som frykter ham, for at herlighet skal bo i vårt land.
11Miskunn og trofasthet møtes, rettferd og fred kysser hverandre.
14Din arm er full av kraft; din hånd er sterk, din høyre hånd er opphøyd.
1Dra omkring i Jerusalems gater, se dere omkring, undersøk og let på torgene hennes! Om dere finner én som gjør rett, som søker sannhet, da vil jeg tilgi byen.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferd ned på jorden!
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn; prestene hennes vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.
5Herren er rettferdig i hennes midte, han gjør ikke urett. Morgen etter morgen fører han sin rett fram i lyset; den svikter ikke. Men den urettferdige kjenner ingen skam.
9Hør dette, dere ledere for Jakobs hus og høvdinger for Israels hus, dere som avskyr retten og forvrenger alt som er rett.
2De bøyer retten bort fra de svake og frarøver de fattige i mitt folk deres sak, så enker blir deres bytte og farløse deres rov.
1Hør Herrens ord, Israels barn! For Herren har sak mot dem som bor i landet: Det finnes verken troskap, kjærlighet eller kunnskap om Gud i landet.
23Som frikjenner den skyldige for bestikkelser, men tar retten fra de rettferdige.
6Han skal være en ånd av rett for den som sitter til dom, og styrke for dem som driver krigen tilbake ved porten.
5Da skal en trone bli grunnfestet i miskunn, og på den skal det sitte en i trofasthet, i Davids telt, en som dømmer, som søker rett og er rask til rettferd.
1Så sier Herren: Hold fast ved retten og gjør rettferd, for min frelse er nær, den kommer, og min rettferd skal åpenbares.
3Vokt dere for hver sin neste, og stol ikke på noen bror, for hver bror bedrar svikefullt, og hver venn går omkring som baktaler.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
16Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet, hver til sin neste. Fatt sann og fredsskapende rett i byportene deres.
28Si til dem: Dette er det folket som ikke ville høre på Herren sin Guds røst og ikke tok imot tukt. Sannheten er borte, den er skåret bort fra deres munn.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
4Ve, syndige folk, et folk tynget av misgjerning, ætt av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
15For retten skal vende tilbake til rettferd, og alle oppriktige av hjertet skal følge den.
17Jeg gjør rett til målesnor og rettferd til lodd; hagl skal feie bort løgnens tilflukt, og vann skal skylle over skjulestedet.
16Og igjen så jeg under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det urettferdighet.
12For jeg vet hvor mange overtredelsene deres er, og hvor store syndene deres er—dere som undertrykker den rettferdige, tar bestikkelser og skyver de nødstedte til side i porten.
14Herren går til rette med sitt folks eldste og dets fyrster: «Det er dere som har ødelagt vingården; det som er røvet fra den fattige, finnes i husene deres.»
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
24Men la retten strømme som vann, og rettferd som en stadig rennende bekk.
6Rettferd verner den som er hel i sin ferd, men ondskap styrter synderen.
28De er blitt fete og glinsende; også i onde gjerninger går de for langt. De dømmer ikke den farløses sak, så han kan få medhold, og de verner ikke de fattiges rett.
7Hos deg, Herre, er rettferd, men hos oss er skam i ansiktet den dag i dag – hos mennene i Juda, hos Jerusalems innbyggere og hos hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene som du har drevet dem bort til på grunn av den troløsheten de viste mot deg.
30En forferdelig og gruoppvekkende ting er skjedd i landet.
21de som gjør et menneske skyldig for et ord, som legger snare for den som refser i byporten, og som bøyer retten for den rettferdige med tomme påstander.
11Herren sa til meg: «Den frafalne Israel har vist seg mer rett enn den troløse Juda.»
7De ondes vold drar dem bort, for de nektet å gjøre rett.
3Når grunnvollene rives opp, hva kan den rettferdige gjøre?