Jeremia 36:22

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Kongen satt i vinterhuset, det var den niende måneden, og ildfatet brant foran ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Amos 3:15 : 15 Jeg skal slå vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli lagt øde, sier Herren.
  • Jer 3:20 : 20 Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
  • Jer 22:14-16 : 14 Han sier: Jeg vil bygge meg et hus med store mål og romslige overetasjer. Han skjærer seg ut vinduer, paneler med sedertre og maler med rødfarge. 15 Tror du at du blir konge fordi du kappes i sedertre? Din far – spiste ikke han og drakk og gjorde rett og rettferd? Da gikk det ham godt. 16 Han førte sak for den fattige og trengende; da gikk det godt. Er ikke det å kjenne meg? sier Herren.
  • Jer 36:9 : 9 I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    23Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med skriverkniven og kastet dem på ilden i ildfatet, til hele rullen var oppbrent i ilden i ildfatet.

    24Verken kongen eller noen av hans tjenere som hørte alle disse ordene, ble redde eller rev klærne sine.

    25Selv om Elnatan, Delaja og Gemarja ba inntrengende til kongen at han ikke måtte brenne rullen, ville han ikke høre på dem.

  • 80%

    20Deretter gikk de inn til kongen på gårdsplassen, men rullen la de i forvaring i kammeret til Elisjama, skriveren. Så fortalte de i kongens nærvær alle ordene.

    21Kongen sendte Jehudi for å hente rullen. Han hentet den fra kammeret til Elisjama, skriveren, og Jehudi leste den for kongen og for alle stormennene som sto hos kongen.

  • 13Han brente ned Herrens hus og kongens slott og alle husene i Jerusalem; alle de store bygningene satte han i brann.

  • 9Han brente ned Herrens hus og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; hvert stort hus brant han ned.

  • 8Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.

  • 1Kong David var gammel, langt oppe i årene. De dekket ham med klær, men han ble ikke varm.

  • 9I det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda, i den niende måneden, ble det utlyst en faste for Herren for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra byene i Juda til Jerusalem.

  • 32Jeremia tok en annen rull og ga den til Baruk, Nerjas sønn, skriveren. Han skrev på den etter Jeremias diktat alle ordene i rullen som Jojakim, kongen i Juda, hadde brent i ilden. Og det ble enda lagt til mange ord som lignet disse.

  • 69%

    27Herrens ord kom til Jeremia etter at kongen hadde brent rullen og ordene som Baruk hadde skrevet etter Jeremias diktat:

    28Ta deg igjen en annen rull og skriv på den alle de første ordene som sto på den første rullen som Jojakim, kongen i Juda, brente.

    29Og om Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du har brent denne rullen og sagt: Hvorfor har du skrevet på den: Babylons konge skal visselig komme og ødelegge dette landet og utrydde både mennesker og dyr derfra?

    30Derfor sier Herren om Jojakim, kongen i Juda: Ingen av hans ætt skal sitte på Davids trone, og hans lik skal bli kastet ut, utsatt for heten om dagen og for kulden om natten.

  • 3Jeg ble stum og helt stille; jeg tidde selv om det var godt. Men min smerte tiltok.

  • 12Han gikk ned til kongens palass, til skriverens kammer. Der satt alle stormennene: Elisjama, skriveren, Delaja, sønn av Sjemaja, Elnatan, sønn av Akbor, Gemarja, sønn av Sjafan, Sidkia, sønn av Hananja, og alle de andre stormennene.

  • 22Fordi kongens påbud var strengt og ovnen var blitt overmåte opphetet, drepte flammens hete de mennene som hadde ført Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego opp.

  • 19De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.

  • 18Skriveren Sjafan fortalte kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste opp i den for kongen.

    19Da kongen hørte ordene i loven, rev han klærne sine.

    20Kongen ga påbud til Hilkia, Akikam, sønn av Sjafan, og Abdon, sønn av Mika, og til skriveren Sjafan og kongens tjener Asaja, og sa:

  • 67%

    10Og Sjafan, skriveren, sa til kongen: Presten Hilkia har gitt meg en bok. Og Sjafan leste den opp for kongen.

    11Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han klærne sine.

    12Kongen gav befaling til presten Hilkia, til Ahikam, sønn av Sjafan, til Akbor, sønn av Mika, til Sjafan, skriveren, og til Asaja, kongens tjener:

  • 1I Sidkias, Judas konges, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la den under beleiring.

  • 27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.

  • 1I det sjette året, den sjette måneden, på den femte i måneden, satt jeg i mitt hus mens Judas eldste satt foran meg. Der kom Herren Guds hånd over meg.

  • 30Kongen gikk opp til Herrens hus sammen med alle Judas menn og Jerusalems innbyggere, prestene og levittene og hele folket, både stor og liten. Han leste for dem alt som sto i paktboken som var blitt funnet i Herrens hus.

  • 16Halvparten brenner han i ild; over den andre halvparten steker han kjøtt og blir mett. Han varmer seg og sier: «Ah! Jeg er varm, jeg har sett ilden.»

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.

  • 14Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.

  • 67%

    7Nebukadnesar brakte også noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet sitt i Babylon.

    8Det som ellers er å fortelle om Jojakim, hans avskyelige gjerninger som han gjorde, og det som ble funnet mot ham, står skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge i hans sted.

  • 2Kongen gikk opp til Herrens hus, og alle menn i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem gikk med ham, prestene og profetene og hele folket, fra den minste til den største. Han leste for dem alle ordene i paktens bok som var funnet i Herrens hus.

  • 10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.

  • 9Røyk steg opp fra hans nese, ild fra hans munn fortærte; glødende kull flammet opp fra ham.

  • 11Til Judas kongehus: Hør Herrens ord!

  • 13Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.

  • 22Fra dem skal det tas en forbannelsesformel for alle de bortførte fra Juda i Babylon: «Må Herren gjøre deg lik Sidkia og Akab, som kongen av Babylon brente på bål!»

  • 16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle ordene i boken som Juda-kongen har lest,

  • 19Da ble Nebukadnesar fylt av raseri, og uttrykket i ansiktet hans forandret seg mot Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Han befalte at ovnen skulle varmes opp sju ganger mer enn det som var vanlig.

  • 1I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden kom Herrens ord til meg:

  • 4Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads palasser.

  • 4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden. Fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.

  • 27Satrapene, prefektene, landshøvdingene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt makt over kroppen deres. Håret på hodet var ikke svidd, kappene deres var ikke forandret, og det luktet ikke brent av dem.

  • 24Da ble kong Nebukadnesar forferdet, reiste seg i hast, tok til orde og sa til rådgiverne sine: Var det ikke tre menn vi kastet bundet ned i ilden? De svarte kongen: Jo, konge!

  • 14Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.

  • 18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt: