Jobs bok 11:17
Ditt liv skal bli lysere enn høylys dag; selv når det blir mørkt, skal det være som morgen.
Ditt liv skal bli lysere enn høylys dag; selv når det blir mørkt, skal det være som morgen.
Dine dager skal være klarere enn høylys dag; du skal stråle, du skal være som morgenen.
Ditt liv skal skinne lysere enn ved høylys dag; selv mørket blir som morgen.
Din levetid skal være klarere enn middagen; mørket skal bli som morgenen.
Og ditt liv vil skinne klarere enn middag; mørket vil bli som lyset om morgenen.
Og din alderdom skal være klarere enn middagstid; du skal skinne frem, du skal bli som morgenen.
Og din ungdom skal være lysere enn middagssolen; du skal skinne, du skal være som morgengry.
Ditt liv vil bli klarere enn middag, du vil sveve opp, du blir som morgengryen.
Og ditt liv vil stige lysere enn middagssolen; selv mørkningen vil være som morgenen.
Og din alderdom skal bli klarere enn middagen; du skal skinne frem, du skal bli som morgenen.
Og dine dager skal være klarere enn midt på dagen; du skal skinne, du skal være som morgenen.
Og din alderdom skal bli klarere enn middagen; du skal skinne frem, du skal bli som morgenen.
Og ditt liv skal bli klarere enn middagssolen, mørket skal bli som morgen.
Your life will shine brighter than noonday; its darkness will be like the morning.
Ditt liv vil bli lysere enn middagssolen; selv mørket vil bli som morgen.
Og (din) Livstid skal opgaae (klarere) end Middagen, du skal flyve op, du skal vorde som Morgenen.
And thine age shall be clearer than the noonday; thou shalt shine forth, thou shalt be as the morning.
Og din alderdom skal være klarere enn middagssolen; du skal skinne fram, du skal være som morgenen.
And your age shall be brighter than the noonday; you shall shine forth, you shall be as the morning.
And thine age shall be clearer than the noonday; thou shalt shine forth, thou shalt be as the morning.
Livet skal være klarere enn middagstid; selv om det er mørkt, skal det være som morgenen.
Og som ved middagstid vil ditt liv lyse, du flyr som om morgenen.
Og ditt liv skal være klarere enn middagstid; selv om det er mørke, skal det bli som morgen.
Og livet ditt vil bli lysere enn dagen; selv om det er mørkt, vil det bli som morgenen.
Then shulde thy life be as cleare as the noone daye, and sprynge forth as the mornynge.
Thine age also shall appeare more cleare then the noone day: thou shalt shine and bee as the morning.
Then should thy lyfe be as cleare as the noone day, thou shouldest shine forth, and be as the morning.
And [thine] age shall be clearer than the noonday; thou shalt shine forth, thou shalt be as the morning.
Life shall be clearer than the noonday; Though there is darkness, it shall be as the morning.
And above the noon doth age rise, Thou fliest -- as the morning thou art.
And `thy' life shall be clearer than the noonday; Though there be darkness, it shall be as the morning.
And [thy] life shall be clearer than the noonday; Though there be darkness, it shall be as the morning.
And your life will be brighter than day; though it is dark, it will become like the morning.
Life shall be clearer than the noonday. Though there is darkness, it shall be as the morning.
And life will be brighter than the noonday; though there be darkness, it will be like the morning.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da kan du løfte ansiktet uten lyte; du skal stå fast og ikke være redd.
16For du vil glemme din nød; du skal bare minnes den som vann som har rent bort.
18Du skal være trygg, for det er håp; du skal se deg omkring og legge deg til ro i sikkerhet.
19Du skal ligge uten at noen skremmer deg, og mange skal be om din gunst.
6Han lar din rettferd gå fram som lyset, din rett som høylys dag.
1Tenk på din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer og årene da du sier: Jeg har ingen glede av dem.
2Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
8Da skal lyset ditt bryte fram som morgenrøden, og din helbredelse raskt spire. Din rettferd skal gå foran deg, og Herrens herlighet skal være din baktropp.
4Han er som morgenlyset når solen går opp, en morgen uten skyer; ved glansen etter regnet spirer gresset fra jorden.
7Lyset er behagelig, og det er godt for øynene å se solen.
8Om et menneske lever mange år, skal han glede seg over dem alle, men han skal også huske mørkets dager, for de blir mange. Alt som kommer, er tomhet.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt være glad i dine ungdomsdager! Følg hjertets veier og det øynene dine ser, men vit at for alt dette vil Gud føre deg fram for dom.
10Fjern harme fra hjertet ditt og legg bort det som plager kroppen din; for barndom og ungdom er tomhet.
19Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, og månens glans skal ikke lyse for deg; Herren skal være ditt evige lys, og din Gud skal være din pryd.
20Din sol skal ikke mer gå ned, og din måne skal ikke trekkes tilbake. For Herren skal være ditt evige lys, og dagene med din sorg skal ta slutt.
11Eller er det mørke, så du ikke ser, og en flom av vann dekker deg?
11Den dagen du planter, gjerder du det inn; om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre. Men avlingen blir bare en haug på sykdommens dag, en smerte som er uhelbredelig.
28Når du fatter et vedtak, skal det lykkes for deg, og lys skal skinne over dine veier.
25Da blir kroppen hans friskere enn i ungdommen; han vender tilbake til sin ungdomstid.
11Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,
12så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
25Da skal Den Allmektige være ditt gull, og du skal ha sølv i mengder.
26For da skal du ha din lyst i Den Allmektige og løfte ditt ansikt mot Gud.
3Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket.
4Slik jeg var i min beste tid, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt.
11For ved meg blir dine dager mange, og leveår blir lagt til deg.
6hvis du er ren og rettskaffen, vil han nå stå opp for deg og gjenreise din rettferds bolig.
7Selv om din begynnelse var ringe, skal din senere tid bli svært stor.
9La stjernene i dens morgengry bli mørke; la den vente på lys, men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens øyelokk.
12Har du i din levetid gitt morgenen befaling, fått daggry til å kjenne sin plass,
12De gjør natt til dag; «Lyset er nær», sier de, selv i mørket.
21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.
5Er dine dager som en manns dager, dine år som en manns år,
13Men du, gå mot enden! Du skal få hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.
18Men de rettferdiges sti er som morgenlyset; det blir klarere og klarere til det blir høylys dag.
10når du gir den sultne av deg selv og metter den som er i nød, da skal lyset ditt gå opp i mørket, og ditt mørke bli som høylys dag.
29Du skal famle ved høylys dag, slik den blinde famler i mørket. På dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare være undertrykt og ranet alle dine dager, og ingen skal frelse deg.
67Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!», og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!», på grunn av hjertets redsel som du skal være redd med, og for det synet som dine øyne må se.
5Men nå, når det kommer til deg, blir du trett; når det rører ved deg, blir du forferdet.
6Var ikke din gudsfrykt din trygghet, og ditt håp rettskaffenheten i dine veier?
6Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
28For du frelser et ydmykt folk, men stolte øyne bøyer du.
23Da skal du gå trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
21Du vet det vel, for da ble du jo født, og dine dagers tall er mange!
26Du skal komme til graven i høy alder, som et kornnek som samles inn i sin tid.
17Kongen i sin skjønnhet skal dine øyne se; de skal skue et land langt borte.
9De blir rikelig mette av ditt hus’ overflod, og du lar dem drikke av din gledes bekk.
13Om bare du ville gjemme meg i dødsriket, skjule meg til din vrede har vendt seg, fastsette en tid for meg og så huske meg!
26Månens lys skal være som solens lys, og solens lys skal være sju ganger sterkere, som lyset av sju dager, den dagen Herren forbinder sitt folks brudd og leger såret etter det slaget han gav.
17For jeg blir ikke brakt til taushet av mørket, heller ikke av det tette mørket som dekker ansiktet mitt.