Jobs bok 29:3
Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket.
Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket.
da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket;
da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket.
da hans lampe lyste over mitt hode, og jeg vandret gjennom mørket ved hans lys,
Da lyset hans skinte over hodet mitt, og jeg vandret i hans lys, selv i mørket.
da hans lampe lyste over hodet mitt, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
Da lyste lyset hans over meg, og da gikk jeg i mørket med hans lys;
Da han lot sitt lys skinne over hodet mitt, da jeg gikk gjennom mørket ved hans lys;
Da hans lampe skinte over hodet mitt, og jeg vandret i mørket ved hans lys.
da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
Da hans lys skinte over mitt hode, og jeg ved dets lys vandret gjennom mørket;
da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
Da hans lampe skinte over hodet mitt, og jeg vandret i mørket ved hans lys.
when His lamp shone upon my head, and I walked by His light through the darkness.
Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket.
der han lod sin Lygte skinne over mit Hoved, (der) jeg gik igjennem Mørket ved hans Lys;
When his candle shined upon my head, and when by his light I walked through darkness;
Da hans lys skinte over hodet mitt, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
When His lamp shone upon my head, and by His light I walked through darkness;
When his candle shined upon my head, and when by his light I walked through darkness;
Da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket;
da Hans lampe skinte over mitt hode, og ved Hans lys vandret jeg gjennom mørke.
Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket;
Da hans lys skinte over hodet mitt, og da jeg gikk gjennom mørket ved hans lys.
when his light shyned vpon my heade: whe I wente after the same light & shyne eue thorow the darcknesse.
When his light shined vpon mine head: and when by his light I walked thorowe the darkenesse,
When his light shined vpon my head, when I went after the same light and shining, euen through the darknesse:
When his candle shined upon my head, [and when] by his light I walked [through] darkness;
When his lamp shone on my head, And by his light I walked through darkness;
In His causing His lamp to shine on my head, By His light I walk `through' darkness.
When his lamp shined upon my head, And by his light I walked through darkness;
When his lamp shined upon my head, And by his light I walked through darkness;
When his light was shining over my head, and when I went through the dark by his light.
when his lamp shone on my head, and by his light I walked through darkness,
when he caused his lamp to shine upon my head, and by his light I walked through darkness;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Slik jeg var i min beste tid, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt.
5Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg.
6Da sporene mine badet i fløte, og klippen lot bekker av olje renne ved min side.
7Da jeg gikk ut til byporten, gjorde jeg i stand mitt sete på torget.
28For du frelser et ydmykt folk, men stolte øyne bøyer du.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.
2Han har ført meg, han lot meg gå i mørke og ikke i lys.
29For du, Herre, er min lampe; Herren lyser opp mitt mørke.
26har jeg sett på solen når den strålte, eller på månen som gikk i glans,
2Å, om jeg var som i forgangne måneder, som i de dager da Gud vernet meg.
11Og sier jeg: «Mørket skal dekke meg, og lyset omkring meg blir til natt»,
12så gjør ikke mørket det mørkt for deg; natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
17For jeg blir ikke brakt til taushet av mørket, heller ikke av det tette mørket som dekker ansiktet mitt.
5Den ugudeliges lys slukkes, og flammen fra hans ild skinner ikke.
6Lyset blir mørkt i hans telt, og lampen over ham slokner.
8Han har stengt min vei så jeg ikke kommer forbi; på mine stier legger han mørke.
9Han har revet min ære av meg og tatt kronen av mitt hode.
26Jeg ventet det gode, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
19Hvor går veien dit lyset bor? Og hvor har mørket sin plass,
6I mørke steder lot han meg sitte, lik dem som har vært døde lenge.
7Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge.
23for en mann hvis vei er skjult, som Gud har gjerdet inne på alle kanter?
8Gled deg ikke over meg, min fiende! For er jeg falt, reiser jeg meg; om jeg sitter i mørke, er Herren lys for meg.
21før jeg går bort og ikke vender tilbake, til mørkets og dødsskyggens land,
22et land av dyp skygge som mørke, dødsskygge og uten orden, hvor selv lyset er som mørke.
12De gjør natt til dag; «Lyset er nær», sier de, selv i mørket.
13Hvis jeg venter at dødsriket blir mitt hus, har jeg redt min seng i mørket.
3Jeg øser ut min klage for ham, min nød legger jeg fram for ham.
4La den dagen bli mørke; må Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys skinne over den.
5La mørke og dødsskygge ta den; la en sky slå seg ned over den; la det som gjør dagen kullsvart, skremme den.
3Han setter en grense for mørket; han gransker helt til det ytterste, steinen i mulm og dødsskygge.
9La stjernene i dens morgengry bli mørke; la den vente på lys, men det kommer ikke; la den ikke se morgenrødens øyelokk.
16eller som et dødfødt barn, skjult; jeg ville ikke ha vært – som små som ikke har sett lyset.
9Han har murt igjen mine veier med huggen stein, han har gjort mine stier krokete.
7Mitt øye er blitt dunkelt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
17Ditt liv skal bli lysere enn høylys dag; selv når det blir mørkt, skal det være som morgen.
3For fienden har forfulgt meg, han har knust mitt liv til jorden. Han har satt meg i mørket som de for lengst døde.
3Er det tall på hans skarer? Over hvem går ikke hans lys opp?
13Fra glansen foran ham blusset ildkull opp.
2Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
16Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke.
22Han åpenbarer det dype og det skjulte; han vet hva som er i mørket, og lyset bor hos ham.
9De rettferdiges lys stråler, men de urettferdiges lampe slukner.
11For det øret som hørte, kalte meg lykkelig, og det øyet som så, vitnet til min fordel.
3Slik er tomhetens måneder tilmålt meg, og netter med møye er gitt meg.
19Lær oss hva vi skal si til ham; vi kan ikke legge saken fram på grunn av mørket.
22Han avslører dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
3Send ditt lys og din sannhet! La dem lede meg, la dem føre meg til ditt hellige fjell og til dine boliger.
13Da så jeg at visdom har større fordel enn dårskap, slik lyset har større fordel enn mørket.