Lukas 14:22
‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
‘Herre,’ sa tjeneren, ‘det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.
«Tjeneren sa: ‘Herre, det du befalte, er gjort, og det er fortsatt plass.’»
Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fremdeles plass.
Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og ennå er det plass.
Og tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du beordret, men det er fortsatt plass.'
Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og det er fortsatt plass igjen.
Tjeneren sa, ‘Herre, det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.’
Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, og ennå er det plass.
Og tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har sagt, men det er fortsatt plass.
Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du ba om, og ennå er det plass.
Tjeneren svarte: 'Herre, jeg har gjort som du har befalt, men det er fortsatt plass.'
Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, men det er enda plass.'
‘Sir,’ the servant said, ‘what you ordered has been done, and there is still room.’
Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fremdeles plass.'
Og Tjeneren sagde: Herre! det er gjort, som du befoel, og der er endnu Rum.
And the servant said, Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.
Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du har befalt, men det er fortsatt plass.
And the servant said, Lord, it is done as you have commanded, and yet there is room.
And the servant said, Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.
Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.'
Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, men det er fortsatt plass.
Og tjeneren sa: Herre, det du befalte er gjort, og det er ennå plass.
Og tjeneren sa: Herre, din ordre er utført, og det er fortsatt plass.
And the servaut sayd: LORde it is done as thou comaundedst and yet ther is roume.
And the seruaut sayde: lorde, it is done as thou hast comaunded, and there is yet more rowme.
And the seruaunt saide, Lorde, it is done as thou hast commaunded, and yet there is roome.
And the seruaunt sayde: Lorde, it is done as thou hast commaunded, and yet there is rowme.
‹And the servant said, Lord, it is done as thou hast commanded, and yet there is room.›
"The servant said, 'Lord, it is done as you commanded, and there is still room.'
`And the servant said, Sir, it hath been done as thou didst command, and still there is room.
And the servant said, Lord, what thou didst command is done, and yet there is room.
And the servant said, Lord, what thou didst command is done, and yet there is room.
And the servant said, Lord, your orders have been done, and still there is room.
"The servant said, 'Lord, it is done as you commanded, and there is still room.'
Then the slave said,‘Sir, what you instructed has been done, and there is still room.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød folk til å komme, så huset mitt blir fullt.’
24‘For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var invitert, skal smake mitt måltid.’»
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
16Han sa til ham: «En mann gjorde i stand et stort gjestebud og inviterte mange.
17Da tiden for måltidet kom, sendte han tjeneren sin for å si til de innbudne: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle som én begynte de å unnskylde seg. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå ut og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.’
2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
11og si til husets herre: Mesteren sier til deg: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet sammen med disiplene mine?
12Han skal vise dere en stor sal ovenpå som står ferdig. Gjør i stand der.
14og der hvor han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?
15Da skal han vise dere en stor sal ovenpå, ferdig redd. Der skal dere gjøre i stand for oss.
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem:
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, sier til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan spise, og bind kjortelen om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.
9Takker han vel tjeneren fordi han gjorde det han var pålagt? Nei, det tror jeg ikke.
10Slik skal også dere, når dere har gjort alt dere er pålagt, si: Vi er uverdige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.
42Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren setter over tjenerskapet sitt for å gi dem deres mat i rette tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
9Da kommer han som har invitert både deg og ham og sier: ‘Gi denne plassen til ham!’ Da må du med skam begynne å ta den nederste plassen.
10Men når du blir invitert, gå og sett deg på den nederste plassen, så han som har invitert deg, kan komme og si: ‘Venn, flytt deg høyere opp!’ Da vil du få ære i de andres nærvær som sitter til bords sammen med deg.
26Han ropte til seg en av tjenerne og spurte hva som var på ferde.
46Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
4Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de tar imot meg i husene sine når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
5Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
13Men når du holder selskap, innby fattige, uføre, lamme og blinde.
22Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Ta fram den beste kappen og kle ham i den. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene.
31Han sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du ute? Jeg har gjort huset i stand og også plass for kamelene.»
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
9De spurte ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?
37Salige er de tjenerne som Herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere: Han skal spenne beltet om seg, la dem gå til bords og selv gå og tjene dem.
2Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
30Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
25Fordi han ikke hadde noe å betale med, bød herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham, bøyde seg og sa: Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.
13Da sa Jesus til offiseren: «Gå! Det skal skje deg som du trodde.» Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
21Hans herre sa til ham: Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
26Men hans herre svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd og samler der jeg ikke har strødd.