Lukas 22:23
Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem som ville gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre hvem av dem dette kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre, hvem av dem som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre seg imellom: Hvem av oss skal gjøre dette?
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
And they began to discuss among themselves who it might be that would do this.
De begynte å spørre hverandre hvem av dem det kunne være som ville gjøre dette.
Og de begyndte at bespørge sig indbyrdes om, hvo af dem det dog maatte være, som dette skulde gjøre.
And they began to inquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
Da begynte de å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som kom til å gjøre dette.
And they began to question among themselves, which of them it might be that would do this thing.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
De begynte å spørre hverandre om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom, hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
Da begynte de å spørre seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
Og de begynte å diskutere seg imellom hvem av dem som kunne gjøre dette.
And they began to enquyre amoge them selves which of them it shuld be that shuld do that.
And they beganne to axe amonge them selues, which of them it shulde be, that shulde do that.
Then they began to enquire among themselues which of them it should be, that should do that.
And they began to enquire among them selues, which of them it was that shoulde do it.
And they began to enquire among themselves, which of them it was that should do this thing.
They began to question among themselves, which of them it was who would do this thing.
And they began to reason among themselves, who then of them it may be, who is about to do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they began to question among themselves, which of them it was that should do this thing.
And they were wondering among themselves which of them it was who would do this thing.
They began to question among themselves, which of them it was who would do this thing.
So they began to question one another as to which of them it could possibly be who would do this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Det ble også en strid blant dem om hvem av dem som skulle regnes som den største.
18Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere: En av dere, han som spiser sammen med meg, skal forråde meg.
19Da begynte de å bli bedrøvet og sa til ham, én etter én: Det er vel ikke jeg? Og en annen: Det er vel ikke jeg?
20Han sa til dem: En av de tolv, han som dypper sammen med meg i fatet.
21For Menneskesønnen går bort slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
21Men se: Den som forråder meg, hans hånd er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
21Mens de spiste, sa han: Sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.
22De ble dypt bedrøvet og begynte, én etter én, å si til ham: Det er vel ikke meg, Herre?
23Han svarte: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han vil forråde meg.
24Menneskesønnen går bort, slik det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som Menneskesønnen blir forrådt av! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var født.
25Judas, han som forrådte ham, sa: Det er vel ikke meg, rabbi? Han svarer: Du har sagt det.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i sin ånd, og han vitnet og sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Én av dere skal forråde meg.»
22Disiplene så på hverandre, usikre på hvem han talte om.
46Det kom opp en diskusjon blant dem om hvem av dem som var den største.
28Ingen av dem som lå til bords, forstod hvorfor han sa dette til ham.
29Noen tenkte, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til festen», eller at han skulle gi noe til de fattige.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
24Simon Peter ga ham tegn om å spørre hvem han talte om.
25Han lente seg da tilbake mot Jesu bryst og sa til ham: «Herre, hvem er det?»
26Jesus svarte: «Det er han som jeg gir brødstykket jeg dypper.» Så dyppet han brødstykket og ga det til Judas, Simon Iskariots sønn.
4Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene for tempelvakten om hvordan han kunne overgi ham til dem.
5De ble glade og gikk med på å gi ham sølvpenger.
6Han samtykket og lette etter en passende anledning til å overgi ham til dem uten at folk var til stede.
4Da sa Judas, sønn av Simon Iskariot, en av disiplene, han som skulle forråde ham:
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde; og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49Da de som var rundt ham, så hva som ville skje, sa de: Herre, skal vi slå til med sverd?
34Men de tidde; for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg om jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvpenger.
16Fra da av lette han etter en passende anledning til å forråde ham.
20Peter snudde seg og så at den disippelen som Jesus elsket, fulgte etter – han som også under måltidet hadde lent seg mot brystet hans og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
21Da Peter så ham, sier han til Jesus: «Herre, hva med ham?»
27For hvem er størst, den som ligger til bords eller den som tjener? Er det ikke den som ligger til bords? Men jeg er blant dere som en som tjener.
22Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
2Måltidet var i gang, og Djevelen hadde allerede gitt Judas, sønn av Simon Iskariot, i hjertet å forråde ham.
44Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikre forhold.
42Stå opp, så går vi! Se, han som forråder meg, er nær.
24Da de ti hørte dette, ble de forarget på de to brødrene.
18«Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har valgt. Men for at Skriften skal bli oppfylt: ‘Den som spiser brødet sammen med meg, har løftet hælen mot meg.’»
12Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne, la han seg til bords igjen og sa til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?»
9De spurte ham: Hvor vil du at vi skal gjøre i stand?
5Deretter helte han vann i vaskefatet. Han begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde bundet om seg.
45Så kom han til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.
36Han sa til dem: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
10De holdt fast ved dette ordet seg imellom og drøftet hva det betyr å stå opp fra de døde.
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, som sier at det må skje slik?