Lukas 22:5
De ble glade og gikk med på å gi ham sølvpenger.
De ble glade og gikk med på å gi ham sølvpenger.
De ble glade og lovte å gi ham penger.
De gledet seg og gikk med på å gi ham penger.
De ble glade og avtalte å gi ham penger.
Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
Og de ble glade for å få penger for å forråde ham.
Og de ble glade og inngikk en avtale om å gi ham penger.
De ble glade og lovet å gi ham penger.
Og de ble glade og inngikk en overenskomst om å gi ham penger.
De ble glade og avtale at de skulle gi ham penger.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
De ble glade og inngikk en pakt om å gi ham penger.
De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
De ble glade og kom til enighet med ham om å gi ham penger.
De gledet seg og ble enige om å gi ham penger.
They were glad and agreed to give him money.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
Og de bleve glade og lovede at give ham Penge.
And they were glad, and covenanted to give him money.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
And they were glad, and agreed to give him money.
And they were glad, and covenanted to give him money.
De ble glade og ble enige om å gi ham penger.
og de gledet seg og lovet å gi ham penger,
De gledet seg og avtalte å gi ham penger.
Og de ble glade og lovet å gi ham penger.
And they were glad: and promysed to geve him money.
And they were glad, and promysed to geue him money.
So they were glad, and agreed to giue him money.
And they were glad, and promised to geue him money.
And they were glad, and covenanted to give him money.
They were glad, and agreed to give him money.
and they rejoiced, and covenanted to give him money,
And they were glad, and covenanted to give him money.
And they were glad, and covenanted to give him money.
And they were glad, and undertook to give him money.
They were glad, and agreed to give him money.
They were delighted and arranged to give him money.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.
11Da de hørte det, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter en god anledning til å forråde ham.
6Han samtykket og lette etter en passende anledning til å overgi ham til dem uten at folk var til stede.
14Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til øversteprestene
15og sa: Hva vil dere gi meg om jeg overgir ham til dere? De betalte ham tretti sølvpenger.
16Fra da av lette han etter en passende anledning til å forråde ham.
4Han gikk av sted og snakket med overprestene og offiserene for tempelvakten om hvordan han kunne overgi ham til dem.
12De samlet seg sammen med de eldste, holdt råd, og ga soldatene en stor sum penger.
15Soldatene tok imot pengene og gjorde som de var blitt instruert. Og dette ryktet er blitt utbredt blant jødene helt til denne dag.
1Da det ble morgen, holdt alle overprestene og folkets eldste rådsmøte mot Jesus for å få ham drept.
2Så bandt de ham, førte ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.
3Da Judas, han som hadde forrådt ham, så at han var blitt dømt, angret han og leverte de tretti sølvpengene tilbake til overprestene og de eldste.
4Han sa: "Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod." De svarte: "Hva angår det oss? Det får du svare for."
5Han kastet sølvpengene inn i tempelet, gikk bort og hengte seg.
6Overprestene tok sølvpengene og sa: "Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkassen, for det er blodpenger."
7Etter å ha rådført seg kjøpte de for pengene pottemakerens åker til gravplass for fremmede.
3Da samlet øversteprestene, de skriftlærde og folkets eldste seg i gårdsplassen til øverstepresten, som het Kaifas,
4og de la planer om å gripe Jesus med list og slå ham i hjel.
5Men de sa: Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli uro i folket.
9Da ble det oppfylt som er talt ved profeten Jeremia: "De tok de tretti sølvstykkene, prisen for ham som var blitt verdsatt, han som Israels barn satte en pris på,
10og de ga dem for pottemakerens åker, slik Herren hadde befalt meg."
2Overprestene og de skriftlærde lette etter hvordan de kunne få ham drept; for de var redde for folket.
44Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det; grip ham og før ham bort under sikre forhold.
45Da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi, rabbi! og han kysset ham.
46De la hendene på ham og grep ham.
12Så sa jeg til dem: Hvis det er godt i deres øyne, så gi meg lønnen min; hvis ikke, la det være. De veide opp lønnen min: tretti sølvstykker.
21Men se: Den som forråder meg, hans hånd er med meg ved bordet.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det mennesket som forråder ham!
23Da begynte de å snakke seg imellom om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
22Mens de oppholdt seg i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.
23De skal slå ham i hjel, og den tredje dagen skal han bli reist opp. Da ble de svært bedrøvet.
1Om to dager var det påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde lette etter en måte å gripe ham med list og få ham drept.
66Da det ble dag, samlet folkets eldsteråd seg, både overprester og skriftlærde, og de førte ham inn for rådet sitt.
1Straks om morgenen holdt overprestene sammen med de eldste og de skriftlærde, hele Rådet, rådslagning; de bandt Jesus, førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv. Sammen med ham kom en stor folkemengde med sverd og kjepper, sendt fra øversteprestene og folkets eldste.
48Forræderen hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, er det. Grip ham!
49Han gikk straks bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham inderlig.
47Mens han ennå talte, kom en folkemengde; og han som ble kalt Judas, en av de tolv, gikk foran dem og kom bort til Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
23Han svarte: Den som dypper hånden i fatet sammen med meg, han vil forråde meg.
13De gikk av sted, og de fant det slik han hadde sagt dem, og de gjorde i stand påskemåltidet.
29Noen tenkte, siden Judas hadde pengekassen, at Jesus sa til ham: «Kjøp det vi trenger til festen», eller at han skulle gi noe til de fattige.
12De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde; de kom brått over ham, grep ham og førte ham til Rådet.
5Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?
53Fra den dagen la de planer om å drepe ham.
53De førte Jesus til overpresten, og alle overprestene, de eldste og de skriftlærde kom sammen.
1Han så opp og så de rike legge sine gaver i tempelkisten.
20De holdt ham under oppsikt og sendte ut noen som skulle utgi seg for å være rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunne overgi ham til myndigheten og makten hos landshøvdingen.
25Han løslot den de ba om, han som satt fengslet for opprør og mord, men Jesus overga han til deres vilje.
57De som hadde grepet Jesus, førte ham til øverstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldste hadde samlet seg.