Matteus 22:7
Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred. Han sendte ut hærstyrkene sine, drepte morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte hæren sin, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Da kongen fikk høre det, ble han rasende. Han sendte ut soldatene sine, drepte disse morderne og brente byen deres.
Da ble kongen vred. Han sendte ut sine hærer, drepte disse morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sine hærer og ødela de morderne og brente opp byen deres.
Da kongen hørte dette, ble han rasende; han sendte sine hærer for å ødelegge morderne og brenne byen deres.
Da sa kongen til sine hærer: Send soldater, og ødelegg de drapsmennene, og brenn opp byen deres.
Da kongen hørte det, ble han sint. Han sendte ut hæren sin, ødela morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen hørte om dette, ble han vred: og han sendte ut sine hærer, ødela disse mordere, og brente opp deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han rasende. Han sendte sine tropper, ødela morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine hærer, utryddet disse morderne og brente byen deres.
Men da kongen hørte dette, ble han rasende, og han sendte ut sin hær for å ødelegge morderne og brenne ned deres by.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da kongen fikk høre dette, ble han vred. Han sendte ut hærene sine, slo ihjel disse morderne og satte ild på byen deres.
Da ble kongen sint. Han sendte ut troppene sine, og de drepte morderne og brente ned byen deres.
The king was enraged. He sent his army, destroyed those murderers, and burned their city.
Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
Men der Kongen det hørte, blev han vred, og skikkede sine Hære ud, og ødelagde disse Manddrabere og satte Ild paa deres Stad.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte om dette, ble han rasende. Han sendte sine hærskarer, ødela morderne og satte byen deres i brann.
But when the king heard about it, he was angry: and he sent out his armies, destroyed those murderers, and burned up their city.
But when the king heard thereof, he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.
Da kongen hørte det, ble han sint, og han sendte sine hærer, ødela morderne og brente byen deres.
Da kongen hørte det, ble han vred, og han sendte ut sine soldater, ødela disse morderne og brente byen deres.
Men kongen ble vred; han sendte hærene sine og utslettet de morderne og brente byen deres.
Da ble kongen vred, og han sendte sine soldater og ødela morderne og brant ned byen deres.
When the kinge hearde that he was wroth and send forth his warryers and distroyed those murtherers and brent vp their cyte.
When the kynge herde that, he was wroth, and sent forth his warryers, and destroyed those murtherers, and set fyre vpon their cite.
But when the King heard it, he was wroth, and sent foorth his warriers, and destroyed those murtherers, and burnt vp their citie.
But when the kyng hearde therof, he was wroth, and sent foorth his men of warre, and destroyed those murtherers and brent vp their citie.
‹But when the king heard› [thereof], ‹he was wroth: and he sent forth his armies, and destroyed those murderers, and burned up their city.›
When the king heard that, he was angry, and he sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
`And the king having heard, was wroth, and having sent forth his soldiers, he destroyed those murderers, and their city he set on fire;
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was wroth; and he sent his armies, and destroyed those murderers, and burned their city.
But the king was angry; and he sent his armies, and those who had put his servants to death he gave to destruction, burning down their town with fire.
When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.
The king was furious! He sent his soldiers, and they put those murderers to death and set their city on fire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket er å ligne med en konge som holdt bryllupsfest for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er ferdig. Kom til bryllupsfesten!
5Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
8Da sa han til tjenerne sine: Bryllupsfesten står ferdig, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut til veikryssene og innby alle dere finner, til bryllupsfesten.
10Tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se gjestene, fikk han øye på en mann som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn her uten bryllupsklær? Men han ble svar skyldig.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
7Men vinbøndene sa seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han kommer og gjør ende på disse vinbøndene og gir vingården til andre.
33Hør en annen lignelse: En jordeier plantet en vingård. Han satte gjerde rundt den, hogg ut en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og reiste bort.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å hente frukten.
35Men vinbøndene tok tjenerne: De slo den ene, drepte den andre og steinet den tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem og sa: De vil ha respekt for min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så tok de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når nå vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han skal la disse onde få en ond død og leie vingården ut til andre bønder som gir ham frukten i rette tid.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.
15De kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje!
27‘Men disse fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, før dem hit og hogg dem ned foran meg.’
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde ut et kar for vinpressen, bygde et vakttårn, leide den ut til vinbønder og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham bort tomhendt.
4Igjen sendte han en annen tjener. Ham steinet de, slo i hodet og vanæret ham, og sendte ham bort.
5Så sendte han en til, og ham drepte de. Slik også med mange andre: noen slo de, andre drepte de.
42«og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
12Han sendte en tredje; også ham såret de og kastet ham ut.
31Da medtjenerne hans så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som hadde skjedd.
34Og i sin vrede overga herren ham til bødlene, til han betalte alt han skyldte.
12Men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.
50og kaste dem i ildovnen. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
27Straks sendte kongen en livvakt og befalte at hodet hans skulle bringes. Han gikk av sted og halshogde ham i fengselet,
30Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor! Der skal det være gråt og tenners gnissel.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
14Men borgerne hans hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss.’
51og han skal hugge ham i to og la ham få sin plass blant hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
7Til gjestene fortalte han en lignelse; han la merke til hvordan de valgte de fremste plassene, og han sa til dem: