Matteus 5:24
så la gaven din bli liggende der foran alteret, gå først og bli forlikt med din bror; kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din bli liggende der foran alteret, gå først og bli forlikt med din bror; kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din bli liggende foran alteret og gå; forlik deg først med broren din, og kom så og bær fram gaven din.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror; kom så og bær fram gaven din.
la da gaven din ligge foran alteret, og gå først og forlik deg med din bror. Kom så og bær frem din gave.
la da ditt offer bli der foran alteret, og gå først og bli forsonet med din bror; og så kom og bring ditt offer.
så la ditt offer bli liggende der foran alteret og gå først og bli forsonet med din bror, og kom så og bær frem ditt offer.
La gaven din stå igjen foran alteret, og gå bort; først bli forsonet med din bror, og kom deretter tilbake og tilby gaven din.
la gaven ligge der foran alteret. Gå først og forsone deg med din bror, og kom så og bær fram gaven din.
la gaven bli liggende foran alteret, og gå først og forlik deg med din bror, og kom så og bær frem din gave.
så la din gave bli igjen foran alteret og gå først for å bli forlikt med din bror, og deretter kom og bær frem din gave.
så la offergaven ligge der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær fram ditt offer.
la da gaven ligge der ved alteret, og gå av sted for å bli forsonet med din bror. Kom så tilbake og ofr gaven.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå av sted. Bli først forsonet med din bror, og kom så og bær frem offergaven din.
så la gaven din ligge der foran alteret og gå av sted. Bli først forsonet med din bror, og kom så og bær frem offergaven din.
så la ditt offer bli liggende der foran alteret og gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær fram ditt offer.
leave your gift there in front of the altar. First go and be reconciled to your brother; then come and offer your gift.
så la din gave ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær fram din gave.
saa lad din Gave blive der for Alteret, og gak hen, forlig dig først med din Broder, og kom da og offre din Gave.
Leave there thy gift before the altar, and go thy way; first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
la din gave ligge foran alteret og gå først og bli forsonet med din bror, så kan du komme og bære frem din gave.
Leave your gift there before the altar, and go your way; first be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
Leave there thy gift before the altar, and go thy way; first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
la gaven ligge der ved alteret, og gå først for å bli forent med din bror, og kom så og bær frem din gave.
så la gaven bli igjen foran alteret, gå først og bli forlikt med din bror, og kom så og bær frem gaven din.
så la din gave bli der foran alteret, og gå først bort og bli forlikt med din bror, og kom så og bær din gave.
så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først for å forsone deg med din bror. Kom så og bær frem ditt offer.
leue there thyne offrynge before the altre and go thy waye first and be reconcyled to thy brother and then come and offre thy gyfte.
leaue there thyne offrynge before the altare, and go thy waye first, and reconcyle thy selfe to thy brother, & then come and offre thy gyfte.
Leaue there thine offring before the altar, and goe thy way: first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
Leaue there thy gyft, before the aulter, and go thy way, first and be reconciled to thy brother: and then, come and offer thy gyft.
‹Leave there thy gift before the altar, and go thy way; first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.›
leave your gift there before the altar, and go your way. First be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
leave there thy gift before the altar, and go -- first be reconciled to thy brother, and then having come bring thy gift.
leave there thy gift before the altar, and go thy way, first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
leave there thy gift before the altar, and go thy way, first be reconciled to thy brother, and then come and offer thy gift.
While your offering is still before the altar, first go and make peace with your brother, then come and make your offering.
leave your gift there before the altar, and go your way. First be reconciled to your brother, and then come and offer your gift.
leave your gift there in front of the altar. First go and be reconciled to your brother and then come and present your gift.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Men jeg sier dere: Hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen. Den som sier til sin bror: ‘Raka!’, skal være skyldig for Rådet; og den som sier: ‘Din dåre!’, skal være skyldig til helvetes ild.
23Om du derfor bærer fram gaven din til alteret og der kommer til å huske at din bror har noe imot deg,
25Skynd deg å komme overens med motparten din mens du er på vei sammen med ham, så ikke motparten overgir deg til dommeren og dommeren overgir deg til vakten, og du blir kastet i fengsel.
26Sannelig, jeg sier deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt den siste kvadrans.
15Dersom din bror synder mot deg, så gå og vis ham til rette, mellom deg og ham alene. Hører han på deg, har du vunnet din bror.
3Ta dere i vare! Om din bror synder mot deg, så irettesett ham; og hvis han angrer, så tilgi ham.
4Og selv om han synder mot deg sju ganger om dagen og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, skal du tilgi ham.
25Og når dere står og ber, skal dere tilgi hvis dere har noe mot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.
26Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.
34Og i sin vrede overga herren ham til bødlene, til han betalte alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om ikke hver og en av dere av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.
58Når du går til øvrigheten med din motpart, så anstreng deg for å komme til en ordning med ham mens du ennå er underveis, så han ikke drar deg for dommeren, og dommeren overleverer deg til rettsbetjenten, og rettsbetjenten kaster deg i fengsel.
3Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
4Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt! Og se, det er en bjelke i ditt eget øye?
5Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart til å ta flisen ut av din brors øye.
38Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann.
39Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.
40Vil noen saksøke deg og ta kjortelen din, så la ham få kappen også.
41Og tvinger noen deg til å gå én mil, gå to med ham.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
29Slår noen deg på det ene kinnet, så vend også det andre til. Og tar noen kappen din, så nekt ham ikke heller skjorten.
30Gi til hver den som ber deg, og av den som tar det som er ditt, krev det ikke tilbake.
1Vær ikke hastig med munnen, og la ikke hjertet ditt skynde seg til å la et ord slippe ut for Guds ansikt. For Gud er i himmelen, og du er på jorden; derfor la dine ord være få.
14For hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal også deres Far i himmelen tilgi dere.
15Men hvis dere ikke tilgir mennesker, skal heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.
9Klag ikke på hverandre, søsken, så dere ikke blir dømt. Se, dommeren står for døren.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din og be Gud, så kanskje denne tanken i hjertet ditt blir tilgitt deg.
31Når en mann synder mot sin neste og han blir pålagt en ed så han må sverge, og eden blir lagt fram for ditt alter i dette huset,
22Når en mann synder mot sin neste, og han blir lagt under ed og må sverge, og han kommer med eden fram for ditt alter i dette huset,
1Når du ser at oksen til din bror eller hans sau er kommet på avveier, må du ikke late som du ikke ser det. Du skal føre dem tilbake til din bror.
2Hvis din bror ikke bor nær deg, eller du ikke vet hvem som eier den, skal du ta dyret hjem til deg. Det skal være hos deg til din bror spør etter det, og da skal du gi det tilbake til ham.
1Pass dere for å gi gaver til de fattige for øynene på folk, for å bli sett av dem; ellers får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
17Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte. Du skal sannelig irettesette din neste, så du ikke pådrar deg skyld på grunn av ham.
5Men hvis dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, hvis dere virkelig gjør rett mellom en mann og hans neste,
44Bli hos ham noen dager, til din brors harme legger seg.
45Når din brors vrede vender seg fra deg og han glemmer det du har gjort mot ham, skal jeg sende bud og hente deg derfra. Hvorfor skulle jeg miste dere begge på én dag?
15Men regn ham ikke som en fiende; forman ham som en bror.
41Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
42Eller hvordan kan du si til din bror: Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt, når du ikke ser bjelken i ditt eget øye? Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye; da vil du se klart til å ta flisen ut av din brors øye.
3Gjør da dette, min sønn, og berg deg selv, for du er kommet i din nestes hånd: Gå, ydmyk deg og be inntrengende hos din neste.
19da skal dere gjøre mot ham slik som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror. Du skal rydde det onde bort fra deg.
4så din gave kan være i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.
13Bær over med hverandre og tilgi hverandre dersom en har noe å anklage en annen for. Som Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi.
6Men en bror fører sak mot en bror, og det for ikke-troende.
7Allerede det at dere har søksmål mot hverandre, er egentlig et nederlag for dere. Hvorfor lider dere ikke heller urett? Hvorfor lar dere dere ikke heller bedra?
6For der det er mange drømmer og mye tomhet og mange ord – frykt Gud!
5Men dere sier: «Om noen sier til far eller mor: Det du skulle hatt hjelp av meg til, er tempelgave,»
26Vredes, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede,
13Er huset verdig, la freden deres komme over det; men er det ikke verdig, la freden deres vende tilbake til dere.