Ordspråkene 31:27
Hun våker over alt som skjer i huset, og latskapens brød spiser hun ikke.
Hun våker over alt som skjer i huset, og latskapens brød spiser hun ikke.
Hun passer nøye på hvordan det går i huset, og spiser ikke latskapens brød.
Hun ser etter hvordan det går i huset, og latmannsbrød spiser hun ikke.
Hun våker over sitt hus sine veier og eter ikke ledighetens brød.
Hun overvåker sitt hus og lar ikke latskapens brød gå til spille.
Hun ser etter sitt hus' veier, og spiser ikke latskapens brød.
Hun ser vel til hjemmet sitt, og spiser ikke brødet av latskap.
Hun ser hvordan det går med hennes hus, og spiser ikke latskapens brød.
Hun våker over hjemmets veier, og spiser ikke latskapens brød.
Hun holder øye med veiene i sitt hus, og spiser ikke dovenskapens brød.
Hun holder et våkent øye med husstanden sin og spiser ikke latskapens brød.
Hun holder øye med veiene i sitt hus, og spiser ikke dovenskapens brød.
Hun våker over husets vei, og latskapens brød eter hun ikke.
She watches over the affairs of her household and does not eat the bread of idleness.
Hun våker over sitt husholdnings veier og spiser ikke dovenskapens brød.
Hun seer, hvorledes det gaaer til i hendes Huus, og æder ikke Brød med Ladhed.
She looketh well to the ways of her household, and eateth not the bread of idleness.
Hun holder oppsikt med husstandens veier, og spiser ikke latskaps brød.
She watches over the ways of her household and does not eat the bread of idleness.
She looketh well to the ways of her household, and eateth not the bread of idleness.
Hun gir akt på sitt husholds veier, og spiser ikke latskapens brød.
Hun våker over sitt hus' veier, og spiser ikke latskapens brød.
Hun holder øye med hvordan det går i huset, og spiser ikke dovenskapens brød.
Hun gir akt på familiens veier, hun spiser ikke sitt brød uten arbeid.
She looketh well to the ways of her household, And eateth not the bread of idleness.
She loketh wel to the wayes of hir housholde, & eateth not hir bred with ydilnes.
She ouerseeth the wayes of her housholde, and eateth not the bread of ydlenes.
She loketh well to the wayes of her housholde: and eateth not her bread with idlenesse.
She looketh well to the ways of her household, and eateth not the bread of idleness.
She looks well to the ways of her household, And doesn't eat the bread of idleness.
She `is' watching the ways of her household, And bread of sloth she eateth not.
She looketh well to the ways of her household, And eateth not the bread of idleness.
She looketh well to the ways of her household, And eateth not the bread of idleness.
She gives attention to the ways of her family, she does not take her food without working for it.
She looks well to the ways of her household, and doesn't eat the bread of idleness.
Watching over the ways of her household, she would not eat the bread of idleness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10En dyktig hustru, hvem finner henne? Hun er langt mer verdt enn perler.
11Hennes manns hjerte stoler på henne, og han mangler ikke vinning.
12Hun gjør ham godt og ikke ondt alle sine levedager.
13Hun skaffer ull og lin, hun arbeider villig med sine hender.
14Hun er som kjøpmannsskip; langveisfra bringer hun sin mat.
15Hun står opp mens det ennå er natt, hun gir mat til sin huslyd og arbeid til sine tjenestejenter.
16Hun overveier en åker og kjøper den; av sine henders frukt planter hun en vingård.
17Hun binder styrke om livet og gjør armene sine sterke.
18Hun merker at handelen hennes lønner seg; om natten slokner ikke lampen hennes.
19Hun legger hendene på rokken, og hennes hender holder håndteinen.
20Hun åpner hånden for den fattige, og hun rekker hendene ut til den trengende.
21Hun frykter ikke for sin huslyd når det snør, for hele huset er kledd i skarlagen.
22Hun lager tepper til seg selv; fint lin og purpur er hennes klær.
23Hennes mann er kjent ved byportene når han sitter blant landets eldste.
24Hun lager linklær og selger dem, hun leverer belter til kjøpmannen.
25Styrke og verdighet er hennes drakt, og hun ler mot dagen som kommer.
26Hun åpner sin munn med visdom, og kjærlig veiledning er på hennes tunge.
28Barna hennes står fram og priser henne, hennes mann lovpriser henne.
29Mange kvinner har vist stor dyktighet, men du overgår dem alle.
30Ynde er svikefullt og skjønnhet forgjengelig, men en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31Gi henne av hennes henders frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byportene.
1Den kloke kvinnen bygger sitt hus, men den dumme river det ned med egne hender.
8I sommeren sørger den for sitt brød, under innhøstingen samler den sin mat.
11Hun er bråkete og trassig, hun holder seg ikke hjemme.
14Hus og rikdom er en arv fra fedrene, men en klok hustru er fra Herren.
15Latskap sender i dyp søvn, og den som er slapp, må sulte.
16Langt liv er i hennes høyre hånd, i hennes venstre rikdom og ære.
17Hennes veier er fagre veier, alle hennes stier er fred.
18Et livets tre er hun for dem som griper henne, lykkelige er de som holder fast ved henne.
14Hun sitter ved inngangen til huset sitt, på en stol, høyt oppe i byen.
2Du får spise frukten av dine henders arbeid. Lykkelig er du; det går deg godt.
3Din hustru er som en fruktbar vinstokk i hjemmets indre, barna dine som olivenskudd rundt bordet ditt.
23Sørg for å kjenne tilstanden til småfeet ditt, gi hjordene dine din fulle oppmerksomhet.
20Slik er veien til en kvinne som driver hor: Hun spiser, tørker munnen og sier: "Jeg har ikke gjort noe galt."
56Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin,
10Hun må ha godt vitnesbyrd for gode gjerninger: at hun har oppfostret barn, vist gjestfrihet, vasket de helliges føtter, hjulpet dem som er i nød, og lagt vinn på alle slags gode gjerninger.
25Begjær ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte, la ikke øyelokkene hennes fange deg.
26For en prostituert koster en brødleiv, men en annens hustru jakter på et dyrebart liv.
4En dyktig kone er en krone for sin mann, men hun som bringer skam, er som råte i hans knokler.
9Den setter en krans av nåde på hodet ditt, en praktfull krone gir den deg.
5De skal være sindige, rene, huslige, gode og underordne seg sine egne menn, for at Guds ord ikke skal bli spottet.
16En kvinne med ynde får ære, men de brutale vinner rikdom.
27Gjør i stand arbeidet ditt ute, gjør det klart for deg på marken; siden kan du bygge huset ditt.
25La ikke hjertet ditt vende seg mot hennes veier, og gå ikke vill på hennes stier.
23en hatet kvinne når hun blir gift, og en slavekvinne når hun fortrenger sin frue.
18Av latskap siger taket sammen, og ved slappe hender drypper huset.
6Slipp den ikke, så vil den vokte deg; elsk den, så vil den verne deg.
18For hennes hus synker ned til døden, og hennes stier til dødningene.
15Hennes forråd vil jeg rikt velsigne, hennes fattige vil jeg mette med brød.
13Elsk ikke søvn, så du ikke blir fattig; åpne øynene, så blir du mett av brød.